Vedtatt på Attacs landsmøte 27. februar 2011
Attac ble opprettet i Frankrike i 1998 i et forsøk på å innføre skatt på valutatransaksjoner for å begrense valutaspekulasjon. Den omfattende dereguleringen av verdens finansmarkeder i tiden etter 1998 har bidratt til å skape en stadig mer parasittisk finanssektor som undergraver trygghet og velferd for folk flest. Finanskrisa høsten 2008, de dyre redningspakkene og den påfølgende økonomiske depresjonen har kastet mange millioner mennesker ut i arbeidsløshet og fattigdom. Også i Norge merker vi krisa: De norske redningspakkene innebar garantier til bankene på 450 milliarder som i verste fall kunne ha gitt et tap for staten på opp mot 100.000 kroner per innbygger.
Attac Norge mener den økonomiske krisa er en fallitterklæring for politikere som har overlatt styringen av pengepolitikken til finansmarkedene. Mer enn noensinne er det på tide at finansmarkedene avvæpnes. Attac Norge mener at et viktig bidrag til dette vil være å skattlegge alle finanstransaksjoner, også handel med aksjer, derivater og obligasjoner. Å skattlegge valutahandel alene er ikke nok. En skatt på finanstransaksjoner vil bidra til å redusere kortsiktig spekulasjon og bidra til økt gjennomsiktighet i markedet, samtidig som den vil være marginal i forhold til langsiktige investeringer.
Finansnæringen har tjent gode penger på liberaliseringen av finansmarkedene, mens finanskrisa har kostet samfunnet dyrt. En skatt på finanstransaksjoner vil derimot gi betydelige inntekter. I følge en beregning vil en global skatt på 0,005 % på all handel med valuta, og gjennomsnittlig 0,05 % på aksjer og andre verdipapirer, gi en inntekt for fellesskapet på over 2000 milliarder kroner årlig. Noe av denne inntekten kan brukes til å bygge opp og sikre de velferdstjenestene som nå utsettes for kutt.
Progressiv beskatning er et viktig omfordelingsverktøy i samfunnet. Dette må også gjelde på globalt nivå. En betydelig del av inntektene må brukes til å bekjempe global fattigdom. En internasjonal finansskatt vil også gi en nødvendig mulighet til å kunne finansiere klimatiltak i utviklingsland. En FN-gruppe ledet av statsminister Jens Stoltenberg la i november i fjor fram en rapport som viser at inntekter fra en slik skatt vil være viktig for å klare å finansiere tiltak som kan hjelpe de fattigste landene gjennom den klimakrisa de ikke har vært med på å skape. Midlene kan administreres av et globalt fond hvor man krever at fattige og rike land er likt representert og hvor private interesser utelukkes.
2011 vil være et spennende og avgjørende år for å få innført finansskatt. Det er i dag bred politisk tilslutning til kravet om en finansskatt fra en samfunnssektor som så langt har sluppet unna å bidra til fellesskapet. Alliansen av organisasjoner som jobber for saken blir stadig større og sterkere, og flere og flere land slutter seg til kravet. Det er ikke lenger mulig å argumentere mot en finansskatt ut fra juridiske eller tekniske begrunnelser.
Det har lenge vært klart at både Tyskland og Frankrike er tilhengere av finansskatt, og det ser ut til at disse også vil bli ledende i 2011. Frankrike leder G20 i år og har varslet at de vil jobbe for å få finansskatt på dagsorden. Tyskland har allerede lagt inn inntekter fra en finansskatt i sine budsjetter for 2012. Mange land i EU og Eurosonen er tilhengere av finansbeskatning, noe som lover godt for en innføring på europeisk nivå.
Det er viktig at Norge aktivt søker samarbeid med andre land som ønsker en slik skatt og er med å påvirke de landene som er mot. Regjeringen går offisielt inn for en valutaskatt hvor inntektene skal gå til global omfordeling. Attac støtter dette, men mener det vil være klokt av Regjeringen å nærme seg Frankrike og Tyskland som går inn for en finansskatt som også omfatter andre finanstransaksjoner.
Det er heller ikke noe i veien for at Norge på eget initiativ kan innføre en valutaskatt på kjøp og salg av norske kroner. Dette vil være en ypperlig mulighet for Norge å vise vei på et viktig område, som vi har gjort tidligere med for eksempel landminedeklarasjonen, kampen mot klasebomber og for miljølovgivning. Et forslag kan være at Norge gjennomfører et pilotprosjekt med valutaskatt i Norge.
Norge har jobbet og jobber aktivt i FNs Leading Group for Innovative Financing for Developement. Dette er bra. Det er også viktig at vi ikke låser oss til arbeid i denne gruppen, men søker samarbeid med krefter utenfor kjernegruppen bestående av seks land (Frankrike, Belgia, Spania, Japan, Brasil, Norge). Blant annet må Nordisk Råds anbefaling til sine finansministere om en felles innsats for finansskatt aktivt følges opp. Ved å vise at vi ønsker å samarbeide med flere vil det kunne åpne opp for at også Tyskland ser utenfor EU og Eurosonen, og Frankrike ser utenfor G20.
Attac vil ha finansskatt som hovedkampanje i året som kommer, i likhet med et enormt oppbud av solidaritetsorganisasjoner, fagforeninger, miljø- og bistandsorganisasjoner verden over. Vi vil jobbe for at Norge kan bli en ledende kraft for å få innføring av finansskatt i Norge og internasjonalt.