Eivind Hagebergs rapport fra ENA – del 2:
Etter seks flotte og lange dager er ENA nå forbi. Vi har hatt mulighet til å delta på åtte seminarer (av 240 mulige), to kveldsdebatter og fire hovedforum, med diskusjoner og nettverksbygging over lunsj, middagspauser, weissbier og falaffel.
Attac Tyskland, den internasjonale planleggingskomiteen og alle de frivillige hjelperne bak ENA har fått mye skryt for den gode organiseringen. Seminarene fant stort sett sted hvor de skulle, tolkningene gikk for det meste på de språkene som var angitt i programmet, og selv spontane krav om mer demokrati i plenum ble taklet med stoisk ro og gode løsninger fra møtelederne. Veldig imponerende tatt i betraktning av at det aller meste ble gjort på frivillig basis.
Et annet lurt grep organisatorene gjorde var å organisere seminarene etter tematiske spor, for så å summere opp noen av de viktigste analysene, alternativene og strategiene på de store forumene. Dermed ga ENA en slags helhetsfølelse som for undertegnede manglet på Attacs Europeiske Sommeruniversitet i 2008, uten at viktige tema ble utelatt. Selv besøkte jeg seminar om valutakrig, kampanje for bankbytte, finansnæringens lobbyvirksomhet og kuttpolitikk i Europa, og alt føltes som en naturlig fortsettelse av hovedtemaene under konferansen. Dette er ingen liten prestasjon fra organisasjonsteamet sin side, da alle seminarer ble meldt inn og organisert av attac-lag og andre foreninger fra hele verden, alle med sine egne hjertesaker.
Dette mangfoldet av hjertesaker gjorde ENA både lærerikt og spennende. Noen eksempler fra seminar, forum, og tilfeldige aktivister i kafeen: Attac Ungarn snakket om høyreradikalisme, Attac Spania om 15. Mai-bevegelsen, Attac Tyskland om finansmarkeder og EU, og Attac Norge om skatteparadiser. Mangfoldet i hvilke problemer som er sentrale og hvilke tilnærminger Attac-gruppene har til de er til å ta og føle på.
Dette reiser spørsmålet om hvor nyttig slike samlinger er. Å utveksle erfaringer om ulike problemer er absolutt interessante, men øker fare for at fokuset blir liggende på ulike interesser og arbeidsmåter. Å overvinne denne kløfta sto i fokus for den metodiske tilnærminga til ENA, deltakerne var oppfordra til å «join work groups in which concrete demands and opportunities for acting can be worked out». Spørsmålet om hvordan grenseoverskridende arbeid kan bidra til å gjøre en annen verden mulig ble også tatt opp i en stor debatt lørdag kveld, uten at det kom noe endelig svar. I stedet ble debatten preget av noe som kanskje kan kalles delte analyser, men av ulike hjertesaker og ulike kampanjemåte.
Og det er kanskje nettopp gjennom å gi aktivister en mulighet til å diskutere ulikheter og likheter, finne felles grunn, og utvikle dette videre til konkrete planer at ENA har vært nyttig. For Euro-landene er for eksempel Europakten et naturlig samlingspunkt, de aller fleste kan være enig i at skatt på finanstransaksjoner er viktig, mens høyreradikalisme i øst-Europa er et mindre diskutert tema blant vesteuropeiske attac-lag. Dette så vi også på avslutningsmøtet, hvor det (heldigvis?) ikke lagt fram noen felles erklæring. Istedet ble noen av de nye nettverkene, prosjektene og kampanjene presentert. Allerede har medlemmer fra Attac Norge engasjert seg i kampanjen for skatteparadisfrie kommuner og i AquaAttac-nettverket, og Attac Finland tok initiativ til å styrke samarbeidet mellom nordiske Attac-lag.
Vi står ovenfor de samme utfordringene: Ukontrollert spekulasjon fra banker, finansnæring og hedgefonds, uholdbar bruk av naturressurser og usosial politikk fra EU og IMF, for å nevne noe. Hvis målet er å planlegge felles aksjoner i Europa bør en derfor ta utgangspunkt i dette, men se på nasjonale konsekvenser og hvilke virkemidler som er akseptable på nasjonalt nivå. Det virker kanskje åpenbart at okkupasjon av torg med slagordet «Austerity Kills» vil være mindre virkningsfullt i Norge enn i Spania, mens invitasjon til dialog med regjeringspartiene kan virke bedre i Norge enn i Ungarn. Men selv om vi gjør forskjellige ting, gjennom å utvikle felles analyser og handle samtidig har vi fortsatt muligheten til å bli sterkere gjennom å være en europeisk, ja til og med internasjonal, bevegelse. Det tror jeg kan være et hovedbudskap fra ENA 2011.
Eivind Hagebergs første rapport fra ENA her
Interessant stoff:
Felles pressemelding fra det europeiske attac-nettverket:
Bilder fra ENA: http://www.ena2011.eu/index.php?id=9775, http://www.flickr.com/photos/attacena/
Ellers: Følg med på http://www.ena2011.eu, presentasjonene fra workshoper og seminarer skal bli lagt ut der etterhvert, med mye spennende stoff!