Frankrikes president, Nicholas Sarkozy har lenge arbeidet for finansskatt, og innfører nå finansskatten i Frankrike som et første steg. (CC-BY-SA: Guillaume Paumier, Wikimedia Commons)

Frankrikes president, Nicholas Sarkozy, kunngjorde søndag at Frankrike vil innføre finansskatt på egen hånd. Sarkozy har lenge vært blant de meste aktive forkjemperne for finansskatt internasjonalt, og har prøvd å få med både G20-landene og EU-landene på en multilateral innføring av en slik skatt uten å lykkes. Et ofte brukt argument mot å innføre finansskatt har vært at det må innføres av mange land samtidig, helst globalt, for å lykkes, og mange politikere har skjøvet dette foran seg i en serie uforpliktende vedtak. Frankrike bryter nå med disse uforpliktende vedtakene om at «man vil innføre finansskatt hvis noen andre gjør det først» og velger å gå foran.

Dette er en gledelig utvikling for alle tilhengere av finansskatt, selvom seieren fortsatt er et stykke unna og mye er uklart.

Med dette vedtaket viser Frankrike at det er fullt mulig å innføre skatt på finanstransaksjoner uten å måtte vente på en global enighet, som mange motstandere av skatten krever. Den lave skatten vil kunne bremse skadelig spekulasjon, bidra til mer rettferdig fordeling av skattebyrden i samfunnet, og den vil slå fast prinsippet om at spekulanten betaler. De som skapte den krisa vi er midt inne i nå må også bidra til samfunnet over skatteseddelen, sier Attac-leder Benedikte Pryneid Hansen.

Hva slags finansskatt?

Statsminister Francois Fillon sa i går til Financial Times at skatten skulle ramme såkalte kredittapsforsikringer (CDS) (en form for svært spekulative derivater) og robothandel, men utover det kun dreie seg om aksjer registrert på franske børser. Det er muligheter for at opsjoner på franske aksjer vil omfattes, men meldingene om dette er ikke helt klare. At det ikke innføres skatt på derivathandel og valuta generelt gjør at det ikke er en fullverdig finansskatt, og vil gjøre den mindre effektiv i forhold til å dempe skadelig spekulasjon. Den mest skadelige spekulasjonen foregår nettopp i derivat- og valutamarkedene. Likefullt så kan den relativt høye skattesatsen på 0,1% legge en demper på mye skadelig virksomhet i aksjemarkedene, spesielt den veldig kortsiktige robothandelen.

Den franske skatten er modellert på den britiske Stamp Duty, som omfatter all handel med britiske aksjer uavhengig av hvor den skjer. Det vil hindre at franske selskaper vil kunne snike seg unna skatten ved å bare flytte transaksjonene til andre børser, slik det var med den mislykka svenske finansskatten på 90-tallet. Skatten er mindre omfattende enn tidligere forslag, som det fra EU-kommisjonen ifjor, og vil «bare» gi inntekter på rundt 1 milliard Euro i året.  Et regnestykke basert på EU-kommisjonens forslag ville gitt opp til 7 milliarder.

Ikke til utvikling og klima?

En skuffelse knyttet til Sarkozy’s utspill er at han har gått tilbake tidligere løfter om at en finansskatt skal brukes til å bekjempe klimaendringer og global fattigdom, slik kravene har vært fra Attac, utviklingsorganisjoner og andre i Robin Hood-skattkampanjen. Sarkozy har tidligere vært en varm tilhenger av «innovativ finansiering» for utvikling, men signalene de siste dagene har vært at den franske finansskatten først og fremst skal dekke innenriks gjeld. Attac Frankrike er kritiske til Sarkozys utspill, og mener at utspillet kommer nå i forbindelse med valgkampen og for å dekke til en langt mer upopulær økning i den franske momsen.  Likevel så er det viktig at Frankrike viser at det går an å gå foran, og det har kommet signaler fra andre europeiske land som Italia og Tyskland at de vil følge etter.

Norge må følge opp

Den norske regjeringa er for finansiell skattlegging som skal bidra til global omfordeling, men så langt gjenstår det å se handlingskraft for innføring av en såkalt Robin Hood-skatt, sier Pryneid Hansen.
Nå viser Frankrike vei og det er ingen grunn til at Norge skal sitte på gjerdet lenger. Det franske forslaget innebærer dessverre ikke at inntektene fra finansskatten skal gå til utvikling og klimatiltak, som har vært kravet fra Norge hele veien. På dette området kan Norge tilføre debatten en viktig stemme, om vi melder oss inn i debatten. Med en utredning om forslagene fra Finanskrisekommisjonen på trappene bør regjeringa også inkludere forslag om skatt på finanstransaksjoner.