Utveier 1/2013: Matvarespekulasjon

La det svinge – Effekten av matfest på børsen

Finansrettferdighet  | Ressurspolitikk  | Smakebit fra Utveier Stikkord: , ,

Hvorvidt matvarespekulasjon har en effekt på priser eller ikke er fortsatt en het debatt. Denne analysen ser næmere på hvordan spekulasjon i matvarer kan tenkes å påvirke prisen på matvarer.

Dere har stilt spørsmålet «Bidrar investorer til prisøkninger på energi og mat?» Mitt entydige svar er ja.
Michael W. Masters, hedgefond-forvalter

Den 20. mai 2008 var Michael W. Masters et av vitnene i en offentlig høring i det amerikanske senatet. Matvareprisene hadde steget mye, og var fortsatt på vei opp. Hedgefond-direktøren tok opp et tema som til da hadde blitt lite drøftet, spekulasjon, en aktivitet han selv hadde vært involvert i.

Masters var ikke alene om å peke på finansmarkedene. Etter at matprisene fra 2007 til i dag både har økt kraftigere og svingt mer enn tidligere, har det pågått en kraftig debatt blant akademikere og aktivister om rollen til matvarespekulasjon. Fører spekulasjonen til kraftig økende priser og uforutsigbare svingninger? Eller må en se etter årsakene til disse fenomenene andre steder, som i befolkningsvekst og klimaendringer?

Korn og mais blir verdipapirer

For å forstå denne debatten må vi skille mellom realøkonomien i det fysiske markedet, og finansøkonomien på verdipapirmarkedet. På det fysiske markedet, også kalt spotmarkedet, kjøpes og selges det faktiske matvarer: En handler kan kjøpe 100 tonn korn av en kornbonde for å selge det videre.

Verdipapirmarkedet er mer komplisert. Dette markedet fungerer i utgangspunktet som et forsikringssystem basert på kontrakter mellom bonden og kjøpere av landbruksprodukter. Hvis bonden lover å selge 100 tonn hvete for 100 kroner om fire måneder, er bonden garantert denne prisen for avlinga si. Hvis markedsprisen faller under den avtalte prisen har bonden tjent penger. Hvis markedsprisen stiger over den avtalte prisen, har forsikreren tjent penger. Slike kontrakter kan inngås for å sikre en pris og et leveringsvolum, med ulike tidsfrister og ulike vilkår. En kaller gjerne forsikringene for derivater, fordi verdien skal være avledet fra de underliggende fysiske varene.

Land uten tradisjoner for bondeeid industri, samvirkebedrifter, mangler gjerne ordninger hvor industrien er forpliktet til å hente sine medlemmers produkter – bøndenes produkter – til avtalte priser. Da kan derivater være et gode både for bønder og for industri, i det kontraktene sikrer leveringer, sikrer priser og gjør det mulig for bonden å tenke langsiktig.

I utgangspunktet er altså bonden og kommersielle landbruksinteresser involvert i handelen med matvarederivater. Det har også vært noen aktører, spekulanter, på dette markedet, uten direkte interesser for de faktiske tomatene og agurkene. Denne balansen mellom realøkonomien og finansøkonomien har med årene forskjøvet seg til finansøkonomiens fordel. Det er en vanlig oppfatning at antallet spekulanter vokst seg større enn antallet som faktisk trenger forsikring på matvaremarkedene de siste 15 årene. Automatisert høyfrekvenshandel – såkalt robothandel – har gjort at omsetningen har økt kolossalt. I tillegg flyktet mange spekulanter fra risikable verdipapirer i eiendom når finanskrisa starta i USA, og inn i tryggere matvarederivater.

I 2012 ble det i følge Timothy Wise ved Tufts University omsatt for omtrent ni trillioner dollar i råvarederivater, med investerte beløp på derivatmarkedet på om lag 130 milliarder dollar. Wise anslår at 80 – 90 prosent av denne handelen er såkalt «over the counter». Dette innebærer at den foregår mellom en kjøper og selger, uten offentlig innsyn og uten krav til standardiserte kontrakter: Kontrakten trenger ikke lenger å se ut som eksempelet over, men kan være noe helt annet.

Feil priser, svingende priser

Spørsmålet er om spekulasjon i verdipapirer basert på matvarer er med på å påvirke prisene på mat. Hensikten med verdipapirmarkedet på mat er ikke kun å kjøpe og selge forsikring, men også å gi informasjon om prisen til de som kjøper og selger fysiske varer. Hvordan kan kjøpere og selgere vite hva som er god pris for kornet, når avlingene er usikre og konkurransen på markedet uklar? De ser til verdipapirmarkedene, og bruker prisen på verdipapirer som utgangspunkt for å bestemme matprisen.

Problemet er at prisene på det finansielle markedet ikke lenger avgjøres av tilbud og etterspørsel på det fysiske markedet, hevder de som mener at spekulasjonen er skadelig. Det finansielle markedet gjenspeiler altså ikke den riktige matvareprisen. I stedet settes verdipapirprisene på bakgrunn av en rekke andre faktorer, som for eksempel investorenes behov for sikring mot svingninger andre steder, hvorvidt andre spekulanter tror prisene vil stige eller falle og bevegelser i prisene på andre varer. Særlig de storstilte investeringene i såkalte indeksfond blir trukket fram som forstyrrende av spekulasjonskritikerne.

Et indeksfond for råvarer er i utgangspunktet kun et gitt forhold mellom ulike verdipapirer, basert på råvarer, som olje, mineraler og mat. Investerer man ukelønnen sin i en råvareindeks, fordeles pengene mellom varene etter det på forhånd bestemte forholdet. Fondet tjener penger hvis varene inkludert i indeksen øker totalt, og taper penger hvis prisene på varene faller totalt. Hvis prisene på de større varegruppene i indeksen, som olje og metall, går opp, går indeksen opp. Siden indeksfondet må holde det gitte forholdet mellom de ulike verdipapirene, vil dette også føre til oppkjøp av matvareverdipapirer. Dermed kan prisene på verdipapirene på olje og metaller bli styrende for prisene på verdipapirene for mat. Går indeksen opp, kan flere aktører med mer kapital strømme til fondet, noe som forsterker etterspørselen etter verdipapirene. I følge utviklingsnettverket World Development Movement satt indeksfond i 2011 på over halvparten av alle verdier på verdipapirmarkedet.

Konsekvensen er at etterspørselen etter verdipapirer basert på mat svinger basert på investeringer i indeksfond, og følger prisene på produkter som olje og metall. Den økte kapitalmengden skaper også større svingninger i prisene på verdipapirene basert på mat. Økte og endrede priser på verdipapirmarkedet forplanter seg så til de fysiske markedene. Særlig FNs spesialrapportør for matvaresikkerhet, Olivier de Schutter, har tydelig advart mot en slik effekt.

Smitte til mat

Når prisene på verdipapirene ikke lenger informerer om tilbud og etterspørsel på jordbruksvarer, men om prisbevegelser i andre råvarer og om spekulantenes framtidstro, vil prissetting basert på verdipapirpriser bli feil. Selv om hovedtrenden fortsatt er basert på hendelser som tørke og etterspørselsøkning, kan spekulasjonen dermed være være med på å forklare hvorfor svingningene i prisene har vært så store og hurtige siden 2007.

Når prisen på verdipapirmarkedet øker, vil en selger av fysiske varer ønske å ta ut denne framtidige prisen på sine reelle varer. Aktørene på de fysiske markedene vil ha de samme prisene som på finansmarkedet! Selgeren venter derfor med å selge varene sine, noe som gir færre varer på markedet, og dermed høyere priser. Kjøperen av varene vil derimot sikre seg mot framtidige prisøkninger, og etterspørselen etter verdipapirer vil stige. Hva skjer så? Med større etterspørsel enn tilbud stiger prisene på det fysiske markedet. Papirene vil igjen øke i verdi, og prosessen starter dermed på nytt.

Motargumentene

Er du overbevist av forklaringen på økte matvarepriser? Det er ikke helt sikkert at du burde være det, for her finnes en rekke motargumenter:

Stjerneøkonom Paul Krugman er blant de som avviser at prisene på verdipapirer smitter over på matprisene. I utgangspunktet skal ikke prisene på verdipapirene kunne påvirke prisene på de underliggende produktene, mener han. Det blir som om et utfall av hesteveddeløp i dag skulle bli påvirket av de som har satset på travløpet om fire uker. Prisen på tomater settes på det fysiske markedet for tomater, ikke verdipapirmarkedet. Dermed reduseres spørsmålet om spekulasjon til et spørsmål om hvorvidt noen har holdt tilbake store kvanta landbruksprodukter fra markedet for å drive prisene opp. Dette ser det ikke ut til å være gode bevis for.

Kritikernes motsvar her er at fordi tomatmarkedet (blant andre) er uoversiktelig, med lite informasjon om prisene, så vil prisene på verdipapirer påvirke hva som sees som en god pris. Selv om grunnleggende trender driver prisen, vil spekulasjonen forsterke uheldige trender og øke prisene enda mer.

Men prisen på finansmarkedet er en god tilnærming til den virkelige prisen, er innvendingen fra finansforsvaret. Jo flere aktører på et marked, jo mer informasjon bringes til torgs, og desto riktigere blir sluttprisen. Hvis du satser på å spekulere på stigende priser på verdipapirene, hevder disse, vil du raskt bli loppet for penger av spekulanter som kjenner den egentlige prisen på mat bedre. Mot dette kommer påstander fra blant andre World Development Movement (WDM) om bobletankegang, flokkoppførsel og indeksfondenes manglende tanker om underliggende forhold i tomatmarkedet. Spekulantene følger ikke informasjon i markededene, de følger hverandre, sier WDM.

Banker med samvittighet?

Finansmarkeder er komplekse, og det er vanskelig å sette seg inn i hva som skjer der – noe som stadig trekkes fram som en av årsakene til finanskrisen. Selv topptrente regulatorer visste ikke når de skulle trykke på den store røde reguleringsknappen. Imidlertid kan det være en indikasjon at størrelser som FNs mat- og landbruksorganisasjon, FAO, uttaler at dette har hatt en effekt. Det største finanskonsernet i Norden, Nordea, har trukket spareprodukt hvor de tilbød privatkunder blant annet investering i matvareindekser. Også Finans Norge sa i debatt med Attac at disse produktene ikke egner seg for privatkunder. De står ikke alene: Commerzbank har fjernet landbruksprodukter fra et av sine indeksfond, østerrikske Volksbank likeså, og nylig ga giganten Barcalys beskjed om at de ikke lenger ønsket å handle i jordbruksråvarer med hedgefond.

Føre-var-prinsipp

Når spekulasjon som teori entret scenen i 2008, hadde mange andre faktorer blitt vurdert, uten at de virket som uttømmende forklaringer på de store prisøkningene. Når en hensyntar spekulasjon kommer en noe nærmere en god forklaring, særlig på de store svingningene, men som vi har sett har også denne forklaringen sine svakheter. Som andre innlegg i denne utgaven av Utveier viser til, er det mange andre faktorer som kan påvirke prisen på mat. Kun å fokusere på spekulasjon blir ikke riktig. Men som argumentene viser kan det være viktig, og det er en debatt for viktig til å overlates finansøkonomene.

Enn så lenge virker det sikreste å gjøre som Financial Times forslår: Så lenge ingen kan forsikre oss om at matvarespekulasjon ikke påvirker prisene, er de potensielle konsekvensene av uregulert spekulasjon sult. Dette er en utvikling vi kan gjøre noe med. I stedet for å bidra til hungersnød, burde de enorme summene spekulantene forvalter gå til investeringer i global matproduksjon.

Denne artikkelen er hentet fra Utveier #1 2013.