15. og 16. november arrangerer Attac konferansen Nøkler til krisa i Europa. Konferansen vil sette motkreftene mot den pågående katastrofale politikken i Europa på dagsordenen. Konferansesjef Petter Slaatrem Titland har snart de siste punktene på programmet på plass, og forteller gladelig om konferansen:
Hva er dette for en konferanse? Hvorfor skal folk komme?
– Dette er en konferanse som prøver på to ting: Både at du som deltager skal få oversikt over hva som faktisk skjer i de kriserammede landene, og hvilken hverdag folk lever, og et forsøk på å kommunisere de løsningsforslagene som blir fremmet av de sosiale bevegelsene der. Begge gruppene fra Spania vi får besøk fra er sterke og flinke til å organisere folk innenfor sitt område. Derfor er det veldig spennende å høre deres syn på saken. Da kommer vi oss forbi avis-overskriftene her hjemme.
Hva er høydepunktene på programmet? Hvorfor er de spennende å høre på?
– Ungdom uten Framtid og Plattformen for gjeldsrammede er nok mine favoritter, fordi de vet mye om grasrotsorganisering som er fjernt for oss her i Norge. De tilhører de nye sosiale bevegelsene i Sør-Europa, vokser opp i en helt prekær situasjon, og har nye perspektiver på ting. Også blir det spennende å se hva de synes hva Norge som lånegiver burde gjøre. Vi har vært med å stille de politiske kravene som har satt landene i denne situasjonen, så det blir bra at de får komme på besøk og fortelle hva det har gjort med livene deres.
Hva ser du mest fram til på konferansen?
– Jeg gleder meg til de to debattene vi skal ha, kanskje særlig debatten mellom ungdomspartiene. Eskil Pedersen og AUF vil nok ha en mer solidarisk linje over de gjeldsrammede landene enn moderpartiet sitt, som har sagt at det er helt greit å tjene penger på krisa i Europa. Det er lov til å håpe at de yngre politikerne har et annet syn på saken, men vi får se. På lørdag blir det mer fokus på de nord-europeiske landene, hvor Attac skal presentere sitt syn på Norge som kreditor. Rune Skarstein skal fortelle om Tysklands dominerende rolle i Europa. Det gleder jeg meg til, for det er underkommunisert her i nord.