Til kamp med nye midler

Leders Blogg  | Sosiale bevegelser Stikkord: ,

Organiseringen til de sosiale bevegelsene i Spania har vært såpass vellykket, at styresmaktene trenger nye verktøy for å stagge dem. Foto: Jairo Vargas Martín / Ungdom Uten Framtid (JSF)

Et nytt, omfattende lovverk angriper de sosiale bevegelsene i Spania. Snart blir det umulig for spanjolene å fortsette sine protester.

«Borgersikkerhetsloven» heter utkastet som ble sendt på høring like før årsskiftet. Til våren trer den i kraft. Loven innfører sanksjoner mot 55 ulike typer overtredelser, noen nye, noen gamle. Ytringsfriheten, retten til å organisere seg og forsamlingsfriheten er alvorlig truet.

FNs høykommissær for menneskerettigheter har bedt om å få se på lovteksten. Det samme har OECD og Europarådet. Den spanske regjeringen ble også nødt til å sende lovteksten ut til alle sine ambassader i Europa.

Lovbruddene er delt i tre kategorier. «Milde overtredelser» gir bøter opp til 1000 euro. I neste kategori venter bøter på opp til 30 000 euro. «Svært alvorlige overtredelser» i øverste kategori gir deg opp til 600 000 euro i bot. Formuleringene for de strengeste bøtene er vage og generelle. «Alvorlige forstyrrelser» på offentlig sted med mange mennesker til stede, er blant disse. De mest alvorlige offensiven vi imidlertid i de to andre kategoriene. Det er her verktøyene til de sosiale bevegelsene blir angrepet.

Politivolden i Spania har blitt vanligere og styggere siden protestene startet etter finanskrisa i 2008. Bildene som har sirkulert i sosiale medier har vært skremmende. Amnesty International har kritisert spanske myndigheter for voldsbruk mot fredelige demonstranter. Politimenn har skjult id-skiltene sine, og grove voldmisbruk har ikke fått følger.

Fotografering av overgrepene har vært et viktig hjelpemiddel for de spanske protestbevegelsene, i arbeidet med å dokumentere politivolden og innstrammingen av demokratiske rettigheter i Spania. Videoklipp på YouTube viser politi som slår løs på mindreårige demonstranter. De skyter med gummikuler og tåregassraketter etter folk inne på T-banestasjoner og på gata.

Spanske aktivister har også klart å avsløre bruken av infiltratører ved å filme dem. Politiet selv sier de gjør det for å avdekke våpenbruk hos demonstrantene. Demonstrantene selv sier politiet infiltrerer for å starte bråk.

Nå blir det ulovlig å ta bilder av politiet. Å spre bildene på nettet kan også gi opp til 30 000 euro i bot. I følge lovteksten er dette for å beskytte «æren og oppfatningen» av politifolk, og kommer som en følge av falske anklager, sier myndighetene. Innenriksminister Jorge Fernández Díaz fra det høyrepopulistiske regjeringspartiet Partido Popular minner oss på at politiet er til for å beskytte innbyggernes rettigheter, «også ytringsfriheten og retten til informasjon».

Statsadvokaten har kritisert forbudet mot dokumentasjon av politi i sin høringsuttalelse, fordi dette bryter med «retten til informasjon», slik den er beskrevet i grunnloven. Statsadvokaten stiller seg også kritisk til hvordan noen av lovbruddene skal håndheves. De er redd for at personer som ikke har medvirket til forstyrrelse av offentlig orden, skal bli straffet for dette. Nye restriksjoner på hvor en demonstrasjon kan foregå, har også vekket reaksjoner. «Konsentrasjon av mennesker» foran kongressen, senatet og høyesterett er ikke lov.

Man kan spørre seg hvordan de vage formuleringene skal håndheves overhodet. Du bør være forsiktig med å fortelle om overgrep fra politiet på nett, fordi falske anklager mot offentlige tjenestemenn, institusjoner eller autoriteter blir straffet hardere. Å vise «mangel på respekt» mot disse er også et lovbrudd, ifølge ordlyden. Fornærmelser mot offentlige symboler som det spanske flagget havner i samme kategori.

Fornærmelser mot offentlige symboler har vært forbudt også tidligere, men blir nå straffet hardere. Innenriksminister Fernández Díaz sier det også er et behov for å stoppe plakater og tilrop som er krenkende for Spania. Å pipe under nasjonalsangen på fotballkamp er et eksempel på dette.

Mange personer har blitt møtt med grove anklager fra politiet etter demonstrasjoner. Fram til nå har aktivistene vært beskyttet av rettsvesenet, hvor dommere har avvist årelange fengselsstraffer og enorme bøter.

For spanske aktivister blir hverdagen annerledes av to grunner: For det første, er det mange ting som tidligere var lov, som nå kan gjøre deg til gjeldsslave. Å stanse husutkastelser er ett eksempel, som er et virkemidler som har stått helt i sentrum av den voksende bevegelsen i Spania. For det andre, mister de den rettsikkerheten de hadde tidligere. Sanksjonene man blir ilagt gjennom det nye lovverket blir å regne som et forvaltningsvedtak, og ikke som en ordinær straff behandlet i rettsapparatet. Starter noen bråk i en demonstrasjon du arrangerer, kan du få 600 000 euro i bot uten å få en reell mulighet til å bli hørt i saken. Sprer du bilde av politivold på nettet, kan du få 30 000 euro i bot i posten, skrevet ut etter en administrativ behandling. Attac Spania mener denne forandringen skyldes at dommere ikke har vært lydige nok, når de har frikjent aktivister for bøter og fengselstiltaler de seneste årene. Å gjøre om bøtene til forvaltningsvedtak er å true folk til stillhet, sier de.

«Borgersikkerhetsloven» er bare den siste i rekken av lovverk som de spanske myndighetene har strammet inn etter finanskrisen. Nå trenger spanjolene støtte i sin kamp for å bevare demokrati og livsmuligheter i et Europa som er desperat etter en ny, alternativ retning.

 

Dette innlegget er en utvidet versjon av Attacs spalte i Ny Tid, publisert 21. mars 2014.