Attacs innspill til regjeringens stortingsmelding om globalisering og handel

Finansrettferdighet  | Handelspolitikk Stikkord:

Regjeringen har varslet en offensiv handelspolitikk. Hva det innebærer, får vi vite mer om i en stortingsmelding om globalisering og handel, som kommer til våren. Nå har fristen for å komme med innspill gått ut, og Attac sendte inn disse innspillene til stortingsmeldingen.

Stortingsmeldingen skal legge rammer for den politikken, prioriteringene og tiltak som regjeringen vil gjennomføre i sin handelspolitikk. Attac Norge er først og fremst opptatt av hvordan finansnæringen og handel med tjenester påvirker hverdagslivene våre. Derfor har vi sendt inn et høringsinnspill som kun fokuserer på dette. Attac har også vært med å skrive Forum for Utvikling og Miljø (ForUM) sitt innspill, som du kan lese her.

Attacs egne innspill, om finans og handel med tjenester:

Attac Norges innspill til Stortingsmelding om globalisering og handel

Attac Norge vil takke for anledningen til å gi innspill til den kommende stortingsmelding om globalisering og handel. Vårt innspill gjelder regulering av finans og handel med tjenester.

Regulering av finansielle tjenester er et av de viktigste virkemidlene for en stabil økonomi, og for å unngå nye utbrudd av finanskrisen. Forpliktelser i frihandels- og investeringsavtaler forhindrer at viktige verktøy blir tatt i bruk tidsnok. Dette fører til at utbrudd i finanskrisen sprer seg til flere land, og rammer langt flere. Når finanskriser bryter ut, vil blant annet kapitalflukt i seg selv føre til mer kapitalflukt. Dette kan tippe en hel økonomi over ende, slik som Spania i 2012. Derfor er kapitalkontroll et helt sentralt virkemiddel som må skjermes.

De landene som benyttet seg av kapitalkontroller har generelt klart seg bedre etter finanskrisen. Landene i Asia gjorde det etter sin krise i 1998, og er bedre rustet. Flere land i Latin-Amerika er gode eksempler på land som var bedre forberedt før finanskrisen i 2008. Regjeringen må jobbe for at det politiske handlingsrommet for regulering av finans blir styrket. Uten kapitalkontroll mister myndigheter makt til vis á vis næringslivet, til å føre den politikken som er til beste for sine borgere. Svak regulering av kapitalstrømmer gjør det mulig for bedrifter å flytte virksomheten, eller true med å flagge ut, for å unndra seg eller forsøke å påvirke miljø- og arbeidsmiljøreguleringer som for eksempel krav til utslipp, lønn og arbeidstid. Full liberalisering av finansstrømmer gjennom forpliktelser i frihandels- og investeringsavtaler gjør det enklere for selskaper å flytte overskuddet ut av landet uten å reinvestere det i økonomien.

Frihandels- og investeringsavtaler må ikke begrense staters handlingsrom i møte med økonomiske kriser. Norge må derfor sørge for å ekskludere finans fra frihandels- og investeringsavtaler, for nettopp å sørge for staters handlingsrom i møte med kapitalflukt og økonomiske kriser. Dette er spesielt viktig for utviklingsland. Ikke bare har utviklingland måtte gjennomføre dereguleringer som er anerkjent som årsakene til finanskrisen, men møter også begrensninger på hvilke reguleringsverktøy de kan benytte seg av for å hindre kapitalflukt og for å stabilisere finansmarkedene.

TTIP og TISA, samt bilaterale frihandels- og investeringsavtaler, truer det politiske handlingsrommet som skal sørge for økonomisk stabilitet. TISA vil gå lengre enn GATS i liberalisering av finanssektoren, og er et stort steg i feil retning. Dette kan også skade det gode arbeidet som er gjort for å forhindre skadelig bruk av skatteparadis.

Regjeringen må avstå fra å gå utenom WTO for å fremme en liberalisering som kan true økonomisk stabilitet og lukke politisk handlingsrom. Norge bør trekke seg fra de pågående TISA-forhandlingene. Basert på den informasjonen som er tilgjengelig for øyeblikket, er det svært usikkert hva følgene av en slik avtale er. Særlig gjelder dette avtalens definisjon av offentlige tjenester. Selv om Norge ikke ønsker å forhandle på markedstilgang for utenlandske investorer i norske offentlige tjenester, kan en TISA-avtale nekte Norge å beskytte sin offentlig sektor. GATS-avtalen sin definisjon av offentlig sektor kan tolkes slik at alle sektorer med private innslag faller utenfor definisjonen av offentlig sektor. Derfor kan det bli ulovlig å beskytte skole, utdanning og helse – fordi det finnes innslag av private tjenesteytere i disse sektorene. I tillegg gjør «standstill»-klausulen i TISA-avtalen det umulig å videreutvikle offentlige tjenester, både i Norge og for utviklingsland.

Regjeringen bør følge den FN-nedsatte Stiglitz-kommisjonens anbefaling om å revirdere alle handelsavtaler for å sørge for at nasjonalstater har de nødvendige virkemidlene for å forhindre et nytt utbrudd i finanskrisen.

Regjeringen må sørge for at disse temaene blir debattert i Stortinget. En handelpolitisk redgjørelse for Stortinget kan være et nyttig verktøy for å legge til rette for denne debatten, og for å motarbeide det hemmeligholdet som preger de nye handelsavtalene som blir forhandlet fram utenfor WTO.

 

Med vennlig hilsen

Petter Slaatrem Titland
For Attac Norge