"What did the case concern?" 60% Environment "How much compensation was sought?" 29 billion $ / ? unknown "Who won?" Large: Investor with full or partial succes. Smaller: Unknown Smallest: State "How much was paid out?" Large part: ? Unknown Small part: 3,5 billion

Hemmelige søksmål har kostet minst 3,5 milliarder euro

Handelspolitikk Stikkord: , , , ,

Hemmelige søksmål fra investorer mot demokratisk fattede vedtak har kostet EU-landene minst 3,5 milliarder euro siden 1994. Dette er bare toppen av isfjellet, siden utfallet kun er offentlig for 14 av de 127 sakene.

Dette viser en undersøkelse fra naturvernorganisasjonen Friends of the Earth Europe. Søksmålene kommer gjennom såkalte investor-stat-tvisteløsningsmekanismer i handelsavtaler.

Hva er investor-stat-tvisteløsningsmekanismer?

demokrati-dommerInvestor-stat-tvisteløsningmekanismer er en del av noen internasjonale handel- og investeringssavtaler. De gjør at investorer kan saksøke stater direkte hvis de taper penger på politiske vedtak og reguleringer. Sakene blir behandlet av utenomrettslige tribunaler som vurderer søksmålet utelukkende på grunnlag av teksten i handelsavtalene. Tribunalene er overnasjonale, og slik helt utenfor det vanlige rettsvesenet. Hva som foregår i disse tribunalene er ofte underlagt hemmelighold, noe undersøkelsen viser med all tydelighet. .

I praksis så betyr altså investor-stat-tvisteløsning at investorer kan få milliarderstatninger for demokratisk fattede vedtak. Det legger en sterk begrensning på demokratiet, og er spesielt viktig når det gjelder miljøvern og forbukervern der allmenne samfunssinteresser står direkte mot investorenes interesser. Det er tydelig ved at 60 prosent av sakene i undersøkelsen gjelder miljøvernlovgivning.

Investor-stat-tvistløsning er en uvanlig løsning, og finnes ikke de store handelsavtalene. Der er det statene som må gjøre opp seg i mellom hvis de mener at betingelsene er brutt. Investor-stat-tvisteløsningsmekanismer finnes i handelsavtaler mellom USA og østeuropeiske land, i bilaterale avtaler mellom europeiske land og utviklingsland og i noen sektoravtaler som energi.

Med de transatlantiske investeringsavtalene TTIP (mellom EU og USA) og CETA (mellom Canada og EU) vil en slik løsning bli standard i hele EU, og antallet saker vil sannsynligvis eksplodere.

Selv om statene vinner sakene, så er saksomkostningene for slike saker alltid på mange millioner og den må dekkes av staten uansett. Regningen for en slik tvisteløsningsmekanisme vil altså bli stor for slunkne europeiske statskasser uansett.

"What did the case concern?" 60% Environment  "How much compensation was sought?" 29 billion $ / ? unknown "Who won?" Large: Investor with full or partial succes. Smaller: Unknown Smallest: State "How much was paid out?" Large part: ? Unknown Small part: 3,5 billion
Grafikk fra Friends of the Earth Europe som viser hovedtrekkene i funnene deres

Noen hovedfunnene i undersøkelsen er:

  • Det har vært 127 investor-stat-saker mot 20 EU-land siden 1994
  • Hvor mye kompensasjon utenlandske investorer krevde var offentlig i bare 62 av 127 saker (48%). Totalt så ble det krevd 29 milliarder euro.
  • Den største erstatningen som ble gitt av ett tvisteløsningstribunal var på 553 millioner euro (i Ceskoslovenska Obchodni Banka mot Slovakia)
  • Det største forliket var på 2 milliarder euro, fra Poeln til Eureko, et nederlandsk forsikringsselskap
  • 76 prosten av de kjente sakene (97 av 127) var mot de nye EU-landene, altså de som ble med mellom 2004 og 2007
  • Tsjekkia har fått 26 slike søksmål mot seg (20 prosent av alle sakene), og dermed det EU-landet som har fått flest krav mot seg.
  • 60 prosent av sakene (75 av 127) gjaldt miljøvernlovgivning

 
Les mer om TTIP her