NHO er utdatert

Handelspolitikk  | Leders Blogg  | Leserinnlegg Stikkord: , ,

DN

EU har sluttet å si at handelsavtalen med USA vil føre til økonomisk vekst. NHO burde gjøre det samme, dersom de vil henge med i debatten.

«Norge bør knytte seg til TTIP og ta den i den økonomiske veksten som forventes å komme», sa Kristin Skogen Lund forleden. Skogen Lund overleverte før månedsskifte den NHO-bestilte rapporten om handelsavtalen mellom EU og USA til statsråd Monica Mæland. Rapporten er skrevet av NUPI og NorStella.

Selv om rapporten er langt mer nyansert enn det Skogen Lund gir inntrykk av, er de økonomiske spådommene rapporten baserer seg på såpass sterkt kritisert at EU har sluttet å bruke dem. Det er snakk om to undersøkelser som begge bruker samme type økonomiske modell fra Verdensbanken, med litt ulike databaser og varianter av modellen.

Beregningene viser i beste fall en vekst i BNP på 0,5 prosent. Dette er ikke en økt vekstrate på 0,5 prosent, men en økning ved modellens endepunkt – i 2027. For Norge kan dette bety en økning i BNP på mellom 0,08 og 0,19 prosent. Overraskende nok er ikke det eneste problemet for NHO at Skogen Lund mener denne svake veksten styrker deres overbevisning om at Norge bør knytte seg til TTIP. Problemet for NHO er at rapporten baserer seg på undersøkelser som for lenge siden har blitt avskrevet som for optimistiske.

«Jeg vet ikke hvordan de kom fram til disse tallene. Derfor nevner jeg dem veldig sjeldent», sa EUs daværende handelskomissær og forhandlingsleder Karel De Gucht på et toppmøte om TTIP i april. Da hadde han blitt presset i månedsvis av de som mente utregningene var feil. De Gucht var lei av å forsvare dem.

De forrige utregningene har flere kritikkverdige forutsetninger. Blant annet forutsetter den at alle som mister jobben på grunn av TTIP øyeblikkelig vil få seg en ny jobb. Her tas det ikke hensyn til forskjeller mellom sektorer. For eksempel regner man med at en som jobber i bilindustrien vil kunne gå rett over til å arbeide med software, bare lønnsskiktet er det samme. En partigruppe i EU-parlamentet fant ut at mellom 33 og 60 milliarder euro i omstillingskostader ikke er med i regnestykket. Forventningene til arbeidsløshet er et av nøkkelelementene når man skal diskutere konsekvenser av TTIP-avtalen. Å undervurdere dette er livsfarlig i Europa for øyeblikket.

I oktober kom det en ny undersøkelse av TTIP, skrevet av Jeronim Capaldo fra Tufts University. Denne gangen er det en mer anerkjent FN-modell som ligger til grunn. Virkningene på sysselsetting er med i modellen, blant annet med historiske data fra ILO. Resultatet har blitt ganske annerledes. Undersøkelsen viser at TTIP vil føre til nedgang i BNP, mer ulikhet, lavere lønninger, lavere skatteinntekt og økt arbeidsløshet.

De nye beregningene anerkjenner økt eksport som en følge av TTIP. Men netto eksport vil synke – de gamle beregningene har underkommunisert negativ handelsbalanse for EU-landene som en følge av TTIP. Handelen internt i EU kan synke med mellom 25 og 41 prosent. TTIP vil altså føre til dårligere intergrasjon for EU.

FN-modellen tar hensyn til andre typer konsekvenser av økt konkurranse og negativ handelsbalanse i EU. Mens kutt i lønninger og sosialt sikkerhetsnett er et udelt gode i de gamle beregningene, legger den nye undersøkelsen vekt hva som skjer når EUs innbyggere får dårligere kjøpekraft.

De økonomiske argumentene skulle lenge kompansere for de omfattende inngrepene i demokratiet avtalen legger opp til – blant annet umyndiggjøring av folkevalgte og egne domstoler for store selskaper.

Når de økonomiske argumentene forsvinner, går bunnen ut av avtalen, selv for NHO. Så kan man spørre seg hvorfor de minimale positive effektene har blitt pushet så hardt som de har til nå. Det beste for EU og det beste for Norge er at TTIP legges død. Men NHO vil ha TTIP uansett. Skal de henge med i debatten, må de finne nye oppdaterte grunner til å overbevise folk i Norge.

Innlegget stod på trykk i Dagens Næringsliv 16. desember.