Norge mener de vil styrke WTO med å være aktiv pådriver i TISA-forhandlingene. Denne beskjeden blir gjentatt hver gang norske myndigheter skal argumentere for den nye store handelsavtalen med tjenester de er i ferd med å presse gjennom med 50 andre rike land. Men mennesker fra land i Sør har en annen oppfatning.
Hva er handelsavtalen om tjenester, TISA? Les mer her.
– Selvfølgelig styrker man ikke multilateral handel med en plurilateral avtale, sier Amit Sengupta fra Peoples Health Movement til Attac på Verdens Sosiale Forum i Tunisia.
Public Health Movement er et internasjonalt nettverk av aktivister og akademikere innen helsesektoren, og er aktive i over 70 land.
Rike land har møtt motstand i WTO-forhandlingene helt siden Verdens Handelsorganisasjon ble startet i 1995. Demonstrasjonene i Seattle i 1999 er en av nyere tids største folkelige mobiliseringer. Motstanden fortsatte utover 2000-tallet. I 2003 stanset WTO-forhandlingene for første gang. I 2008 ble det klart at de rike landene ikke klarte å lage den ytterliggående handelsavtalen med tjenester de ville ha.
– I WTO var ikke de rike landene istand til å få gjennom sine interesser. For eksempel var helsetjenester aldri med i forhandlingene. Utviklingslandene nektet å lage en handelsavtale med tjenester. De ville heller ikke ha en investeringsavtale som ga de rike landene de rettighetene de krevde, sier Sengupta. Kampen om intellektuelle rettigheter var en av de hardeste i forhandlingene, og handlet om retten til å produsere billige kopimedisiner. Attac hadde flere kampanjer om dette i Norge på midten av 2000-tallet.
Et annet stridsspørsmåle i TISA-avtalen er nettopp helsetjenester. WTOs handelsavtale med tjenester (GATS) ble aldri en suksess.
– Utviklingsland klarte å definere tjenester ut av handelsavtalene. Landene i Nord var ikke fornøyd med dette. Og det var ikke de store framvoksende økonomiene som klarte å stoppe denne offensiven. Det var små utviklingsland, som de vest-afrikanske landene, sier Sengupta.
Nå er spørsmålet om store land i Sør som Brasil og India skal bli invitert med i TISA-forhandlingene. Sengupta mener det ikke er snakk om en reell invitasjon av utviklingsland, siden presset på utviklingsland på å godta TISA-avtalen en gang i framtiden blir såpass stort.
– Når landene står for 70 prosent av tjenesteproduksjonen i verden, skaper dette et enormt press på utviklingsland. Mitt land, India, kan godt bli med på TISA-avtalen etterhvert, men India er et nyliberalt regime og representerer ikke utviklingslandene. Vi må huske at det var de små utviklingslandene som ytte den største motstanden i WTO, sier han.
Gjennom TISA-avtalen svekker Norge land i Sørs mulighet til å drive utviklingspolitikk. Attac mener at Norge må sørge for at TISA-avtalen ikke blir signert!