På trykk i Attacs spalte i Ny Tid 19. juni 2015.

Av Hanne Iglebæk Christensen, nestleder i Attac.

Økonomijournalist Hans E Olav skrev i forrige utgave av Ny Tid et forsvarsskrift for det greske folk hvor han viste at veksten i Bruttonasjonalprodukt (BNP) må være uoppnåelig høy hvis gjeldsbyrden for Hellas skal klares å betjenes. Olav viste også hvordan troikaen bestående av EU, Det internasjonale pengefondet (IMF) og Den europeiske sentralbankens (ESB) redningspakker ikke reddet det greske folk, men i stedet ga dem gjelda til de private internasjonale og greske bankene, og finansinstitusjonene. Ideen bak redningspakkene var at grekerne skulle spare og betale mer skatt for å tilbakebetale en gjeld de ikke selv hadde satt seg i.

Det skrives mye om den greske gjelda og løsninger for grekerne å betjene den. Løsningene som presenteres er gjerne to ytterpunkter hvor Hellas enten går offisielt konkurs, eller en ”Grexit” hvor Hellas forlater eurosonen og gjeninnfører drakmer som valuta. Andre forslag har vært å øke skattene og bedre skatteinnsamlinga. Det har også vært foreslått å kutte offentlige utgifter ytterligere og selge vekk statlig eiendom, som salget av havna Pireus. Mange av løsningene behandler gjeldsproblemet som om det utelukkende er et isolert økonomisk anliggende, men gjeld er politisk. En politisk løsning på den greske gjeldsfella vil innebære å fjerne innstrammingspolitikken og revidere og slette deler av gjelda. Problemet er at kreditorene ikke vil gi grekerne slike innrømmelser. -Hvis Alexis Tsipras regjering gir etter for EUs krav vil de i beste fall bare oppnå en restrukturering av gjelda og forskyve tidsfristene foran seg, sier Eric Toussaint, lederen for den greske gjeldsgranskningskomiteen, til den franske avisa Politis 3. juni. Resultatene fra komiteens arbeid viser at den greske gjelda som ble akkumulert før 2010 i stor grad var illegitim, men også ulovlig med blant annet korrupte våpenkontrakter, store underslag og overfakturering ved byggingen av anleggene til OL i 2004, redning av banker, og manglende skattelegging av en privilegert elite. Men det slående er, i følge Touissant, hvordan gjelda fortsetter å kunne karakteriseres som ureglementert, illegitim og ulovlig også etter at troikaens inntog i 2010 og restruktureringen i 2012.

Å revidere og slette gjeld vil hjelpe Hellas, men det er ikke en tilstrekkelig politisk løsning på utfordringene landet strir med. Syrizas inntog i regjeringskontorene på nyåret markerte således et politisk skifte. Finansministeren Yannis Varoufakis presenterte i The New York Times 16.februar hva dette skiftet innebar: Hellas skulle ikke ta opp nye lån før de hadde en troverdig plan for hvordan lånene skulle tilbakebetales, middelklassen skulle gjenreises og den humanitære krisen håndteres. Men viktigst var løftet om å takle den omfattende korrupsjonen, i stedet for å takle pensjonister og små familiebedrifter med skattereformer. Om Syriza vil lykkes gjenstår å se, men partiet skal ha honnør for deres forsøk på å demokratisere økonomien.

Hva innebærer så en demokratisert økonomi? Utover å anerkjenne at store deler av gjelda er illegitim, burde det kunne utøves demokratisk styring av finanssektoren og bankene. Hellas behøver selvfølgelig som andre stater stabile inntekter. Inntekter til å sikre og deprivatisere offentlige velferdsordninger og skape gode arbeidsplasser. Inntektene kan staten få ved gjennomføre en storstilt skattereform, øke skattelegginga av de rikeste og bekjempe skatteunngåelsen.

 

Petter Slaatrem Titland