Alle – både personer og selskaper – bør bidra til samfunnets fellesutgifter. Selskapene har stor nytte av offentlig infrastruktur, sosiale ordninger og innbyggernes kjøpekraft, og burde derfor bli med å betale. Slik fungerer det ikke i dag: Vi ser at multinasjonale selskaper og rike enkeltpersoner i økende grad unngår å betale skatt.
Det er tre grunner for at vi har skatter og avgifter:
- Finansiere offentlig virksomhet, som barnehager, skoler, sykehus, politi, trygder, infrastruktur (for eksempel veier, strøm og telenett) osv.
- Omfordeling av inntekter – skatt skal tilpasses betalingsevne slik at de med høye inntekter og formuer betaler mer enn de med lavere inntekter og formue.
- Omprising – å legge avgifter på enkelte varer for å fremme ulike, viktige formål som folkehelse eller grønnere forbruk. Eksempler på slike avgifter er tobakksavgift og flyseteavgift.
Når rike enkeltpersoner og multinasjonale selskaper unngår å betale skatt betyr det at vanlige folk og andre selskaper må betale mer. Samtidig kan dette føre til at skatteinntektene blir lavere, slik at offentlige tjenester og ytelser må reduseres.
Vi deltar i en internasjonal økonomi der skattesamarbeid mellom land er viktig for å gjøre skattlegging effektiv og rettferdig. Dagens skattesystem gir store fordeler til multinasjonale selskaper. Selskapene utnytter hull i skattelovgivningen som følge av forskjeller mellom landenes skattesystemer, og bruker skatteparadis for å unngå å betale sin del av skattene. Attac mener Norge bør delta aktivt i innovativt arbeid for å finne nye skattesystem. For eksempel vil en liten skatt på finanstransaksjoner gi milliardinntekter, som vil kunne brukes til klimatiltak, utviklingsformål og styrking av offentlige budsjetter.
Skattesystemet må oppleves rettferdig for at tilliten til systemet skal opprettholdes og alle vil bidra. Global skatterettferd innebærer et demokratisk og åpent skattesystem der innbyggerne har kontroll over skatteleggingen og kan stille politikerne til ansvar.
Her vil vi kort omtale fem viktige endringer for å oppnå skatterettferd ved å fremheve hva Attac vil, hvorfor og hvordan.
1. Attac vil ha slutt på skatteparadiser
Hva?
Et skatteparadis er et land som gir utenlandske personer og selskaper mulighet til å unngå å betale skatt i sine hjemland. Skatteparadisene har vanligvis spesielle lover for firma som kun driver i utlandet, lover som ikke gjelder for firma som driver i innenlands. Typisk for skatteparadis er postboksfirmaer – firma som er registrert i et skatteparadis, men som ikke driver noen form for virksomhet der. Skatteparadisene bidrar til å skjule hvem som eier selskaper eller bankkonti som er registrert i skatteparadiset, slik at de kan unngå skatt. Skatteparadisene er dermed perfekte skjulesteder for penger som har oppstått gjennom korrupsjon, skatteunndragelser og annen kriminalitet.
Hvorfor?
Skatteparadisene gjør det enklere å skjule ulike typer kriminalitet.
Store selskaper registrerer egne selskap i skatteparadis for å unngå å betale skatt til fellesskapet. Dermed vil velferdsstater med høye skatter (som Norge) presses til å senke skattene for å tiltrekke seg investeringer fra multinasjonale selskaper. Et skattelette fører til tap av inntekter for samfunnet.
Hvordan?
- Et verdensomfattende finansregister vil gi innsikt i eierforhold (se eget punkt)
- Åpenhet om hvor multinasjonale selskaper driver sin virksomhet og hvor mye de betaler i skatt (se eget punkt om land-for-land rapportering)
- Endring av skattereglene slik at multinasjonale selskaper må betale skatt der de faktisk driver sin virksomhet, slik at skatteparadis ikke lengre kan brukes (se punkt om selskapsskatt).
- Internasjonale avtaler som underkjenner den type ”dobbel” lovgivning vi ser i skatteparadisene, med særskilte regler som kun gjelder virksomhet som utøves i andre land.
- Utestenge skatteparadisene fra å delta i verdenshandelen
- Utestenge land som ikke følger regler om åpenhet fra å delta i verdenshandelen
2. Attac vil ha en skatt på finanstransaksjoner
(også kalt Robin Hood-skatt)
Hva?
Når du handler i butikken er det lagt til moms (merverdiavgift) på varen eller tjenesten du kjøper. På mat er avgiften 15 %, mens de fleste andre varer har moms på 25 %. Men finansmarkedet blir ikke skattlagt på denne måten. Det er i dag ingen avgift på handel med verdipapirer (som aksjer), finansiering eller valuta. Finanssektoren har vokst seg svært stor, blant annet i ly av skattefritak, og har gått fra å være en tjenesteyter til realøkonomien til å dominere og langt på vei styre økonomisk virksomhet i samfunnet. Samtidig er finanssektoren historisk sett notorisk ustabil med store virkninger for samfunnet.
Vi har altså en avgift på omsetning av varer og tjenester som vanlige folk betaler, men ingen avgift på finanstransaksjoner der millioner av kroner bytter hender.
Hvorfor?
Det er fem viktige grunner til å skattlegge finanstransaksjoner.
- Skattlegging reduserer omfanget av kortsiktig finansspekulasjon. ·Kortsiktig finansspekulasjon har bidratt til å lede Europa inn i en finanskrise. Slik spekulasjon er altså skadelig for det økonomiske systemet. En skatt på finanstransaksjoner vil dempe den kortsiktige spekulasjonen fordi den vil bli mindre lønnsom. Det er vanlig å skattlegge virksomhet som kan ha skadelige konsekvenser for samfunnet. Attac mener dette også må gjelde for finansspekulasjon
- Finansnæringen har blitt for stor, og økt skattlegging kan bidra til å dempe veksten.
- En slik skatt vil ha positiv fordelingseffekt fordi den i stor grad vil betales av investorer med høye inntekter.
- Det er rettferdig at også finanseierne bidrar
- Den kan skaffe midler til andre viktige tiltak i samfunnet
Hvordan?
Slik skattlegging kan i vår digitale tidsalder gjennomføres på en effektiv måte. Transaksjonene er allerede registrerte i standardiserte digitale systemer.
Attac går inn for finanstransaksjonsskatt som en svært lav avgift på 0,05 % av kjøpsverdien på hver handel i finansmarkedet. Denne avgiften vil altså bli betalt hver gang noen kjøper en aksje, veksler valuta eller handler med derivater (verdipapirer).
3. Attac vil ha en utvidet land-for-land rapportering som skal gjelde for alle multinasjonale selskaper
Hva?
I dag kan multinasjonale selskaper lovlig flytte profitt fra land til land i den hensikt å redusere skatteutgifter. Dette kan for eksempel gjøres ved å flytte profitt fra et land med høyere skatteprosent til et land med lavere skatteprosent. På verdensbasis er det enorme beløp som blir flyttet, noe som betyr at samfunn går glipp av store skatteinntekter.
Hvorfor?
Tapte skatteinntekter fører til at nasjonale regjeringer må øke skatter for enkeltpersoner og bedrifter eller kutte i velferdsordninger. Alle taper på dette og de mest sårbare er fattige land, som ikke har mulighet til å innkreve skatt eller følge strømmen av profitt.
Hvordan?
Land-for-land rapporteringen betyr at alle multinasjonale selskaper må rapportere i hvilke land de opererer i, under hvilket navn, hva de selger eller kjøper, finansieringskostnader, arbeidskraftkostnader, antall ansatte, inntekt før skatt og skatteinnbetalinger til regjeringen i de landene de operer i. Dette er enkelt å få til for selskapene, siden alle disse dataene finnes, de er bare ikke offentliggjort.
Ved en slik åpenhet om selskapers fortjeneste og skattebetaling i de ulike landene, blir det lettere for sivilsamfunnet og media å oppdage hva som skjer, hvordan skattereglene faktisk fungerer, og å kreve endringer.
4. ATTAC vil ha et eierskapsregister/finansregister
Hva?
Et eierskapsregister vil vise hvem som er et selskaps egentlige eier. I dag er det ingen generelle internasjonale krav om offentlig registrering av hvem som kontrollerer verdiene i et selskap. I mange land er det lovlig å registrere selskaper der det er strengt hemmelig hvem som eier selskapet og hvem som kan dra nytte av de verdiene som ligger i selskapet.
Hvorfor?
Skatterettferdighet hindres av kompliserte selskapsstrukturer og hemmelige eiere. Mange selskaper er registrert i skatteparadis som tilbyr en høy grad av hemmelighold. Men smutthull i lovgivning, også i land som Norge, fører til at selskaper benytter seg av kreative metoder for å skjule eieren av selskapet. Dette innebærer blant annet bruk av skallselskaper, truster, rundtursinvesteringer (flytte penger til skatteparadis for så å investere i hjemlandet) og «stråmenn» som oppgis som offisielle (juridiske) eiere.
Hvordan?
Et register over egentlig eier, en person av kjøtt og blod som eier eller utøver kontroll over selskapet, bør innføres. Selskaper bør registrere alle eiere og aksjonærer med andeler i selskaper, da mange eiere gjerne omstrukturerer eierskapsandelene sine slik at det ser ut som de eier mindre enn de egentlig gjør. Et slikt eierskapsregister innebærer også at utenlandske eiere i norske selskaper rapporteres og at opplysningene kontrolleres og oppdateres løpende.
ATTAC støtter opp om anbefalingene fra Tax Justice Network Norge i rapporten Åpent Eierskap fra oktober 2015. Attac krever et norsk offentlig eierregister.
5. ATTAC vil ha nye regler for skattlegging av selskaper
Hva?
Det meste av det private næringslivet drives gjennom ulike former for selskaper.
Eiere av kapital, bestyrer gjerne sin kapital ved å ha den plassert i selskaper. Selskapsbeskatning dreier seg om hvor mye skatt som skal betales på overskudd i selskaper, dvs. skatt på den kapital som akkumuleres som overskudd i et selskap.
Hvorfor?
Den internasjonale økonomien er i store deler av verden basert på et prinsipp om fri bevegelse av kapital (penger) over landegrensene. Det har dermed blitt ganske enkelt for eiere av kapital å flytte kapitalen mellom land og mellom selskaper. Fri bevegelse av kapital fører til at landene konkurrerer om å tiltrekke seg investeringer. Økonomien er avhengig av investeringer og konkurransen gjør at nasjonale myndigheter møter press fra investorer om lav beskatning dvs. lav selskapsskatt.
Det internasjonale skattesystemet er utdatert og er ikke tilpasset prinsippet om fri bevegelse av kapital. Det har blitt ganske enkelt for flernasjonale selskaper å unngå skatt ved å flytte sin kapital og sine inntekter til skatteparadiser og land med lav skatt. I løpet av de 30 siste årene har dette ført til at skattenivået for selskaper er sterkt redusert, med lav beskatning av den kapital som samles opp i selskaper. Det meste av skatten kommer derfor nå fra arbeidsforhold og forbruk, en liten del kommer fra kapitaleiere. Personer med lav og middels inntekter bruker en større andel av sin inntekt på forbruk enn personer med høye inntekter, og betaler dermed en forholdsvis større del av skattene. Dette bidrar til en sterkt økende forskjell i formuer.
Hvordan?
Norge bør motstå press om skattereduksjoner fra investorer og bidra aktivt for å få etablert bedre internasjonale regler for beskatning av selskaper. Målet må være at selskapene betaler en rimelig del av skattene. Skattene skal betales der aktivitetene faktisk foregår, ikke basert på hvor selskapet velger å være formelt registrert. Åpenhet om inntekter, skatt og eierforhold er vesentlig for at offentligheten kan vurdere hvorvidt det faktisk er framgang i arbeidet med å nå et slikt mål. ATTAC vil ha bedre internasjonale regler for beskatning, blant annet regler for fordeling av selskapers skattegrunnlag mellom de land der selskapet har aktiviteter (enhetlig skattegrunnlag).
Utarbeidet av skattegruppa i Attac 2015/2016.
Vedtatt på Attac Norges 15. ordinære landsmøte 5. mars 2016