Skatteparadis har dekket metervis med avispapir de siste ukene. Attacs rolle i mediene har både vært å peke på konkrete tiltak, men også å sette skatteparadis-avsløringene i en større sammenheng.
Viktigst av alt: den økende ulikheten som skatteparadisene har skyld i.
«På listen over hva som forårsaker de enorme globale ulikhetene i verden i dag, er skatteparadiser øverst sammen med gjeld og handelspolitikk», sa Attac-leder Petter Slaatrem Titland til Dagsavisens oppslag «Stortaperne er de fattige» den 6. april.
«Det er ikke snakk om noen få dårlige epler i kurven her og der; man må slutte å tenke på dette som noe som angår noen få slemme multinasjonale selskaper. Skatteparadiser har en kjernerolle i den globale økonomien, og er et strukturelt problem som lager urettferdighet og ulikheter», var Attacs kommentar til Dagsavisen.
Mange ble overrasket over omfanget av skattefusk som ble avslørt i Panama Papers. I et intervju med Klassekampen påpekte Attac-lederen at selskaper bruker skatteparadis til andre ting enn bare skatteunndragelse.
«Det er kjemisk presisjon i bruken av skatteparadis til kontrete oppgaver. Det har vi visst. Men det er fornøyelig å få innblikk i korrespondansen som nå er offentlig. Da ser vi hvor beregnende aktørene er – og det er lett å glemme». I avsløringen av korrupsjonen i Telenors datterselskap Vimpelcom i Usbekistan ble stråselskaper i skatteparadis brukt for å overføre bestikkelser til den usbekiske diktatordatteren Gulnura Karimoa.
Avsløringer som er knyttet til korrupsjon og skatteunndragelse er viktige når man skal diskutere tiltak mot skatteparadis. Men for Attac er det viktig å understreke at det finnes grader av hemmelighold og mange forskjellige typer regler som i forskjell grad legger opp til skatteunndragelse og skjult økonomi.
«Skatteparadis er dypt integrert i norsk økonomi, både privat og offentlig sektor, og vi gå grundig til verks for å stanse det. Man kan ikke løse problemet med en liste over land statsselskapene skal holde seg unna, men det kunne ha vært en viktig start. Man kan begynne med å peke ut verstingene som Panama, som potensielt kan ødelegge skattesystemet til en hel verden», sa Petter Slaatrem Titland til Klassekampen 13. april.
Til Klassekampen sa Titland at han frykter at det har satt seg en kultur der selskaper og rike mennesker tror de skal slippe å betale skatt. «Skatt blir i større grad noe som kun vanlige innbyggere betaler. Hvor mye skatt man vil betale har blitt et ressursspørsmål, der dem med mest ressurser kan heve seg over hele skattesystemet ved å for eksempler plassere pengene i skatteparadiser», sa han.
Nestleder i Attac, Hanne Iglebæk Christensen, ble intervjuet av RadiOrakel om skatteparadis noen få dager etter avsløringene. Hør sendingen her.
Så, til kravene våre: Heldigvis har Attac og mange andre presset på i årevis for å stanse skatteparadis, og har en rekke løsninger på problemet. Til Klassekampen den 7. april og på NRK Ytring den 13. april sa Attac-lederen at oppfølging av statlig eide bedrifter må skje på en mye mer konkret måte enn gjennom «forventninger», «råd» og «dialog». «Det nytter ikke å ta i disse folka med silkehansker. Lover og regler er det eneste de forstår», sa han til Klassekampen.
Det enkleste tiltaket er åpenhetsloven «land-for-land-rapportering»:
«Det enkleste tiltaket å få til er å stille en rekke krav til selskaper som opererer i Norge. Hvor de er registrert, antall ansatte, hvor mye skatt de betaler og hvor de har økonomisk aktivitet. Kort sagt: vi krever åpenhet om hva selskapene holder på med», skrev Petter Slaatrem Titland på NRK Ytring.
Kronikken var skrevet kort tid etter demonstrasjonen 40 forskjellige organisasjoner var med på foran Stortinget, bare en uke etter at skandalen var et faktum. Der talte Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten. Titland kritiserte Flåtten for å la trege internasjonale prosesser stå i veien for et framoverlent norsk regelverk mot skatteparadis. På Dagsrevyen under demonstrasjonen rettet Attac-lederen oppmerksomhet mot to politiske partier på veien mot å få flertall på Stortinget for strammere grep mot skatteparadis:
«Arbeiderpartiet er en av de beste partiene på skatterettferdighet, og KrF har ledet denne saken lenge. Vi har troen på at de kan dra i land det vi trenger for å få mer skatterettferdighet, sa han til NRK.
Mange folk hadde møtt opp på demonstrasjonen, unge som gamle. Talsperson for demonstrasjonen, tidligere Attac-leder Benedikte Pryneid Hansen, hadde varslet «bråk» i Dagsavisen samme dag:
«Vi håper de som dukker opp tar med grytelokk eller annet å dunke på. Det er på tide å bråke i Norge også. Mange er sinte, og vi må vise motstand», sa hun til Dagsavisen 11. april.
Kravet på demonstrasjonen var å trekke Oljefondet ut av skatteparadis. Det kan bety mange ulike ting: For det første vil det innebære å flytte Oljefondets eiendomsselskap ut av Luxembourg og kreve at eiendomsselskapet er registrert der det kjøpes eiendom, slik at de ikke unngår skattesystemet utenlands. Et annet krav er å trekke Oljefondets investeringer i skatteparadis overhodet. Det er en lang prosess. Attac og et bredt norsk sivilsamfunn har foreslått en rekke tiltak for å få til dette.
Fredag 28. april møter det norske sivilsamfunnet politikerne i finanskomiteen på Stortinget for å presentere innspillene sine til Stortingsmeldingen om Oljefondet. Attac skriver i sin høringsuttalelse:
[Attac anbefaler at Finanskomiteen] ber Finansdepartementet om å trekke NBIM S.á r.l. ut av Luxembourg og etablere selskapet i land der selskapet investerer, slik at NBIM S.á r.l. skatter til det landet de har virksomhet.
[Attac anbefaler at Finanskomiteen] ber regjeringen etablere etiske retningslinjer som vektlegger skatteparadisenes skade på finansmarkedene og skatteregimer i hele verden. Skaden skatteparadisene påfører nasjonale skatteregimer skal vurderes som en del av de negative eksterne virkningene en investering kan ha på andre.
Forum for Utvikling og Miljø, hvor Attac er medlem, ber også regjeringen lage egne åpenhetsstandarder til selskaper Oljefondet investerer i.
Kampen mot skatteparadis foregår på mange forskjellige nivå: Fra gateplanet, via pubdiskusjonene, til mediene og politikerne og inn på Stortinget – hvor tiltakene må komme. De siste ukene har bidragene fra organisasjoner, journalister, forfattere og enkelte politikere skapte en helt annen stemning for å stanse skatteparadisene en gang for alle.
«De som i stedet for å forholde seg til fakta går ut på gatene og roper, er på gal vei», sa Høyres Svein Flåtten på demonstrasjonen. Attac er glade for å være en organisasjon som kan gjøre mange ting på en gang – hvor den aller viktigste oppgaven er å vise at vi nekter å stå å se på et urettferdig skattesystem blir opprettholdt av norske selskaper, oljefondet, eller enkeltpersoner. Vi har aldri vært nærmere en slutt på skatteparadisene – nå gjelder det å holde trykket oppe.