Pressemelding: Kan avvikle offentlig styrte selskaper på sikt

Handelspolitikk  | Pressemeldinger Stikkord: ,

Ny TISA-lekkasje fra Wikileaks viser nye elementer som synliggjør retningen TISA-avtalen tar samfunnet. Nedenfor følger en oppsummering av TISA-avtalens kapittel for statseide selskaper.

– TISA-regelverket krever at landene lager en plan for hvordan å minimere konkurransekraften til et statseid selskap, dersom et annet TISA-land krever det, sier Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge.

Se underoverskrift «Byråkratisk tvang» for mer informasjon.

Attac Norge har argumentert for at TISA-avtalen lager et regelverk som ensretter samfunnsutviklingen. Den markedsrettingen som har preget samfunnet de siste 20-30 årene har ført til mindre offentlig styring og mer konkurranseutsetting og privatisering. TISA-avtalen skal låse denne politikken. Reglementet for statlig eide selskaper bekrefter dette.

-TISA-avtalen ensretter samfunnet. Tidsånden i vår generasjon har dreid seg om mer privatisering og mindre offentlig styring. TISA-avtalen skal låse denne politikken, sier Titland.

TISA-avtalen tvinger ikke fram privatisering av statseide selskap, men den krever at det offentlige skal drives som private selskap. Avtalen lager også rammene for en avvikling av statlig eierskap på sikt.

-Når statlige bedrifter mister sin offentlige særegenhet er det lettere å privatisere dem senere, sier Titland.

Hvorfor vil TISA-landene ha et regelverk for statlig eide selskaper? Ler mer her.

Kapittelet om statlig eide bedrifter oppsummert:

  • Statseide selskap må operere som private selskaper. Det er beskrevet et regelverk som skal sikre at statlige selskaper skal rette seg etter «kommersielle hensyn».
  • TISA-avtalen krever en svært byråkratisk prosess for å holde selskaper orientert om statseide selskapers rolle i økonomien.Deretter skal man lage en plan for hvordan å minimere konkurransekraften til et statseid selskap vis a vis utenlandske aktører.
  • All spesialbehandling et statseid selskap får, skal ikke diskriminere utenlandske selskaper. Dette vil gjøre det avtalestridig å etablere et nytt, statlig selskap, med alle offentlige tiltak det medfører. Det kan være finansering, eller favorisering av lokale leverandører i en oppstartsfase.
  • Statseide selskap kan unnlates rene kommersielle hensyn dersom det har et offentlig mandat til å levere tjenester til den allmenne befolkningen, men det statlige selskapet har ikke lov til å prioritere lokale leverandører.
  • Statseide selskaper skal ikke ha en «dominerende rolle» i økonomien

Kapittelet om statseide selskaper et eget avsnitt om «Framtidige forhandlinger» som gjelder etter avtalen er signert. Her kan en part kreve nye forhandlingsrunder dersom et statseid selskap spiller en «dominerende rolle» i et lands marked. I avsnittet legger man et tak på offentlig eide selskaper på 30 prosent. Dersom offentlige selskaper står for mer enn 30 prosent av økonomien, her mål ved bruttonasjonalinntekt (BNI). OECD har selv sagt at det er svært vanskelig å gjøre slike beregninger (side 11).

Dette er alvorlig for Norge, men enda mer kritisk for utviklingsland. Utviklingsland har mindre økonomier og større behov for å beskytte egne statlige aktører. Dette kan også sees som et tiltak rette spesielt mot India og Kina. Japan har også stor grad av offentlig eierskap som vil rammes av dette tiltaket.

Byråkratisk tvang

Det finnes et eget regelverk for «gjennomsiktighet» i reguleringen av statlig eide selskaper. I dette regelverket står det at alle land skal årlig publisere en liste over statlig eide selskaper. I denne listen krever TISA-avtalen at det føres opp detaljert informasjon om det statlige selskapet på en rekke områder.

Målet er å kartlegge «ikke-kommersiell assistanse» til statseide selskap – altså offentlige tiltak som hjelper et statseid selskap.

  • Prosentandel eierskap av staten i selskapet
  • Prosent stemmeandel i styre av selskapet
  • En beskrivelse av spesielle rettigheter for staten i eierskaputøvelse, som utvidet stemmerett eller andre rettigheter.
  • Kontaktperson for selskapet fra statens side
  • Årlig omsetning og en oversikt over verdiene fra de tre foregående år
  • Om det statlige selskapet har fordeler i norsk lovverk
  • Annen offentlig informasjon om det statlige selskapet, som revisjoner og årsrapporter.
  • Alt dette skal inkluderes i en rapport til andre TISA-land for å forklare hvordan statseide selskap kan påvirke markedet en utenlandsk aktør ønsker å operere i.

Det står ikke skrevet noen begrensinger for hvor mange statlige selskaper som blir nødt til å gjøre dette, eller hvor ofte det må gjøres. Det er ikke mulig å avstå fra å rapportere, av kapasitetetshensyn, prioriteringer eller konfidensialitet.

Hva som er definert som uakseptabel assistanse til statseide selskaper står ikke skrevet i dokumentet. Men det finnes en definisjon i TPP-avtalen mellom USA og Stillehavslandene, som gjelder dersom et statseid selskap opererer på tvers av grenser eller i et annet TPP-land:

a) rene finansielle overføringer; b) ettergiving av gjeld c) garantier som er bedre enn de som finnes på markedet; d) investeringer og kapitalinnskudd som er inkonsistent eller uvanlig i vanlig privat investeringspraksis og e) forsyning av varer og tjenester som er bedre enn det som finnes på markedet.

Denne definisjonen finnes i TPP. All den tid TISA-avtalen også trenger en nærmere spesifisering av dette, er det grunn til å tro at de vil ligne.