Hva er problemet med at handelsavtalen TISA lager et regelverk for energitjenester på globalt nivå?

Av Petter Slaatrem Titland

Konsekvensutredning, offentlige høringer og et fungerende demokrati kunne gitt svar på spørsmålet. Men Attac og NHO får gjøre opp mellom seg i Dagbladets spalter istedenfor.

Tjenester er viktigere enn varer. NHO sier at olje og gass ikke regnes som tjenester. Energitjenester er definert i TISA-avtalen som tjenestene som leveres til alle som utvinner, leter etter, utvikler, produserer og distribuerer ulike former for energi. Oljefatet er et produkt, men noen må gjøre jobben. Tjenestene er hele produksjonskjeden.

Med et snevert og strengt TISA-regelverk flyttes makten fra de som eier naturressursene (og lager reguleringer) til selskapene som leverer tjenestene. Selv Exxon og Shell er stort sett administrerende enheter som gir oppdrag til et utall tjenesteleverandører.

Teknologi, geopolitikk og markedsutvikling er uadskillelig. De som styrer produksjonskjeden har makt. TISA-avtalen skal begrense krav politikere kan stille til hele industrien. Utviklingsland får ikke lov til å kopiere norsk oljepolitikk med dette regelverket. Krav til lokale leverandører blir kalt for diskriminering.

Norges TISA-forslag sier ord for ord at statlige selskapers rolle skal svekkes. Virkemidlene skal være begrenset til markedet. Offentlige Statskraft og Statsnett har bygget Norge gjennom distriktspolitikk og næringspolitikk. Fornybarsatsingen er avhengig av offentlig styring. Vi ser nå en konkurranse mellom fornybar og fossil, som sistnevnte vinner. TISA-avtalen stiller krav til nøytral energikonkurranse.

Artiklene i energidelen av avtalen legger mange hindre for positiv diskriminering, og kan føre til den sterkestes rett. Det passer godt med NHOs politikk for øvrig.

NHO er best til å fortelle hva de selv mener. Ikke bruk mer energi på å skrive hva Attac mener – det klarer vi fint selv. Vi vil ha politiske rammeverk som gjør det lettere for politikerne å innfri Parisavtalen, ikke vanskeligere.

Innlegget ble publisert på dagbladet.no 13. oktober.

 

Petter Slaatrem Titland