Folkets eller elitens handelsavtale? Hvilken avtale vil du ha?

Attac  | Handelspolitikk Stikkord:

Folkets handelsavtaleElitens handelsavtaleHandelsavtalene TiSA, TPP og TTIP er i hardt vær. Det skapes rom for alternativer og vi har nå muligheten til å definere handelspolitikken på nytt. Attac vil ha handelsavtaler som setter mennesker og miljø foran profitt, og som er laget på demokratisk vis.

Du trenger ikke støtte Trump eller Le Pen for å være skeptisk til handelsavtaler som TTIP, TiSA og TPP. Dette er avtaler som setter storselskapene først ved å gi dem utstrakte rettigheter på bekostning av demokratiet.  Det er elitens handelsavtaler. Motstanden mot disse avtalene har vokst frem som en folkebevegelse som ytre høyre nå forsøker å sanke ufortjente stemmer på.

Alternativet til elitens handelsavtale må være folkets handelsavtale, ikke stengte grenser. Handel og globalisering kan være bra, men det må være med solidaritet og demokrati i bunn, ikke storselskapenes profittinteresser.

Hva slags avtale vil vi ha?

Men hva er folkets handelsavtale? Attac spurte folk på gata hva de vet og mener om handelspolitikk.

Hva slags avtale vil du ha?

folketshandelsavtale.no kan du lage din egen handelsavtale. Ved å svare på noen spørsmål om hva du mener en handelsavtale bør inneholde kan du finne ut hvorvidt din avtale ligger nærmest elitens handelsavtale eller om du støtter Folkets handelsavtale slik vi ser den for oss.

Krav til internasjonalt samarbeid for et felles beste

Attac har utarbeidet seks krav for en god handelspolitikk:

  1. Bruker handel som virkemiddel for å oppnå økonomisk utvikling på tvers av land. Samarbeid og felles utvikling blir prioritert foran konkurranse.

    Dagens avtaler utformes i forhandlinger der alle partene jobber for de snevre næringsinteressene fra egne storselskap. Norge får selge oljeteknologi, mens USA får tilgang til vår finanssektor. Hva som er det amerikanske folkets interesser, eller hva som er interessene til norske småbedrifter er ikke med forhandlingene. Med åpenhet og demokrati kan vi få avtaler som er til alles fordel, ikke bare for noen få.

  2. Forhandlingene foregår i åpenhet slik at alle hensyn kommer med i avtalen, og ulike grupper kan stille krav til avtalen

    Det nytter ikke å bare høre på næringslivet. Fagforeninger, miljøorgansiasjoner, solidaritetsorganisasjoner og forbrukergrupper må være like viktige parter som næringslivet, og det må være et åpent demokrati i bunn.

  3. Setter miljø, klima, menneskerettigheter og arbeiderrettigheter foran rene profittkrav

    Det må utvikles en internasjonalt avtalehierarki som sørger for at målene i Paris-avtalen forbedres og blir fulgt. Handelsavtaler har domstoler som straffer land økonomisk, mens klimaavtalen ikke koster noe å bryte. Det fører til at økonomiske hensyn trumfer planeten. Selskaper skal ha plikter, ikke bare rettigheter, og Norge må støtte arbeidet med et nytt FN-traktat for næringsliv og menneskerettigheter, som gjør det straffbart å bryte menneskerettighetene for selskaper.

  4. Lar statene opprettholde politisk handlingsrom for å best kunne utvikle sin økonomi og kunne reversere dårlige avgjørelser

    Krav til investeringer for å sikre at det faktisk kommer lokalbefolkningen til gode gir bedre langsiktig utvikling, og det må være politisk rom til å stille slike krav ved investeringer. På samme måte skal ikke politikken låses til konkurranseutsetting og privatisering, velgerne må ha et faktisk valg og dårlige politiske avgjørelser må kunne reverseres.

  5. Beskytter grunnleggende behov som mat, vann, helse og utdanning

    Handelspolitikken skal være et virkemiddel for å sikre velferd og utvikling, ikke et hinder på veien.

  6. Det legges internasjonale begrensninger på finansbransjen for å hindre omfattende finanskriser

    Handelsavtaler bør inneholde klare krav mot skatteparadis, skadelig spekulasjon og forvokste «too big to fail»-banker som er en risiko for økonomien.