Ny rettferdig handelspolitikk eller kaos fra ytre høyre?

Handelspolitikk  | Kronikker  | Leders Blogg Stikkord: , , ,

 

dn-1-12-16Det går an å lage gode internasjonale avtaler. Men da må dere snakke med oss i bevegelsen mot TTIP og TiSA. Hvis ikke går det rett og slett ikke gjennom.

Kronikk i Dagens Næringsliv, 30. november 2016 (betalingsmur).

Av Petter Slaatrem Titland, leder i Attac. 

Den ene handelsavtalen etter den andre blir erklært død. Først innrømmet Barrack Obama og Angela Merkel at TTIP-avtalen mellom EU og USA er avlyst. Vanlige europeere har spist TTIP til frokost de siste tre årene. Sånn vinner du i politikken. Forrige uke annonserte Donald Trump at USA trekker seg fra TPP-avtalen med stillehavslandene.

Nå går jaggu enda en avtale i veggen. Børge Brende og den norske regjeringen skulle være med på å signere TISA-avtalen på mandag sammen med EU, USA og 20 andre land. Før helgen meldte regjeringen at TISA-avtalen utsettes til nyåret.

Her er to huskelapper når eliteprosjektene faller. Suksessen til bevegelsen mot TTIP har ikke noe med Donald Trump å gjøre (beklager, Morgenbladet og Kristin Clemet). Protestene var et forsvar for demokratiet mot selskapsmakt. Så: Dere må snakke med den globale bevegelsen mot TTIP, TISA og de andre avtalene hvis dere skal ha internasjonalt samarbeid i det 21. århundre.

Hva er en rettferdig handelsavtale? Lag din egen! Se folketshandelsavtale.no!

Her er seks krav som dere kan kikke på, dersom dere ønsker internasjonalt samarbeid framfor Trumps uberegnelige egeninteresse og ytre høyre-politikk fra Brexit-regjeringen eller Le Pens Frankrike:

• Klimaavtalen er viktigere enn handelsavtaler. Det må utvikles en internasjonalt avtalehierarki som sørger for at målene i Paris-avtalen forbedres og blir fulgt. Handelsavtaler har domstoler som straffer land økonomisk, mens klimaavtalen ikke koster noe å bryte. Det fører til at økonomiske hensyn trumfer planeten.
• Selskaper skal ha plikter, ikke bare rettigheter. Norge må støtte arbeidet med et nytt FN-traktat for næringsliv og menneskerettigheter, som gjør det straffbart å bryte menneskerettighetene for selskaper.
• Lokalt næringsliv skal nyte godt av investeringer. Lokalt ansatte, teknologioverføring og samarbeid med lokalt næringsliv er viktigere enn kortsiktige investeringer som legger ned forbud mot å stille krav til investorene, slik det er foreslått i TISA-avtalen.
• Finansindustrien skal styres gjennom handelsavtaler med klare krav mot skatteparadis, skadelig spekulasjon og forvokste «too big to fail»-banker som er en risiko for økonomien.
• Handelsavtaler skal utarbeides i samarbeid med sivilsamfunnet og fagbevegelsen, ikke bare med næringslivet. Gode samarbeidsavtaler mellom land kan fremme utvikling av fornybar energi og bærekraftig næringsutvikling. Gjensidig nytte må bli en byggestein i handelsavtalene.
• Regelverket skal stadfeste regjeringers ubestridbare politiske handlingsrom. Press på konkurranseutsetting og privatisering har ingenting i en handelsavtale å gjøre.

Alternativet til rettferdig globalisering ser vi stygge tegn til i hele den vestlige verden. Eliteprosjektene stopper ikke med Donald Trump. Tjenesteavtalen TISA blir Trumps avtale, skriver Deborah James fra Attacs TISA-nettverk.

Trump er ikke mot handelsavtaler. Han har sagt at USA har forhandlet dårlige avtaler, og at han skal forhandle bedre. TISA-forhandlingene fortsetter når Trump blir president.

Trump elsker avregulering. TISA handler nettopp om å lage et regelverk som sørger for å fjerne politisk frihet. Trumps velgere er opptatt av industri, ikke av tjenestehandel. Selv om TISA-avtalen vil ramme arbeiderklassen i USA, kommer Trump til å si at dette bare handler om bedre forhold for bankene og internettselskapene.

Blant brevene som starter med «Dear President-elect Trump», sprayet med parfyme, kommer fra TISA-industriene bak den såkalte «Internett Association». Facebook, AirBnB, Amazon, Google og Uber er medlemmer. Dette er selskaper som vet hvordan framtiden kan se ut, bare de får bestemme.

Politisk styring av disse selskapene er allerede vanskelig. Med TISA-avtalen kan politisk styring av internettjenester bli avtalestridig. Et eksempel gjelder salg av data – altså informasjonen om deg.

Blir dine persondata sendt til et annet TISA-land som har lavere standarder for personvern, så vil denne informasjonen kunne selges videre. Noen land tillater også at helseinformasjon som du gir til legen og til det offentlige helsevesenet kan selges til forsikringsselskaper, farmasiselskaper og andre kommersielle aktører.

TISA-forhandlingene har gått tregt nettopp fordi USA krever at selskaper skal ha rett til å selge informasjon over landegrenser. EU vil at land kan kreve å holde informasjonen nasjonalt. Personvern, heter det.

USA krever også at alle nye tjenester automatisk skal lukkes inne av TISA-avtalen. Uber og AirBnB er de minst kreative eksemplene på selskaper som tilbyr en ny type tjeneste som politikerne ikke kunne regulert dersom TISA-avtalen var signert.

Får ikke USA viljen sin, blir det ingen TISA-avtale. Trump skrider nå til verket.

Bankaksjer steg i været med fem prosent dagen etter at Donald Trump ble valgt, som et tegn på «håp for mer vekst og mindre regulering», skriver Wall Street Journal.

Rettferdig globalisering er den eneste redningen for globaliseringen. Bevegelsene mot de udemokratiske handelsavtalene er ikke mot internasjonalt samarbeid. Ytre høyre er det. Vil de store partiene i Norge utforske den internasjonale og solidariske veien ut av blindgaten?

Eller vil de gjøre samme feilen som sine amerikanske og britiske kollegaer?

Bare så det er sagt: Dette er ikke trumping av debatten. Dette er realiteter som norske politikere må ta et aktivt standpunkt til fram til valget neste år.