Nye lekkasjer: TPP-forslag inn i TISA

Handelspolitikk Stikkord: , , , , , ,

En rekke nye dokumenter fra den siste runden av TiSA-forhandlingene i november 2016 er lekket. Lekkasjene ble publisert på nettstedet bilaterals.org. Lekkasjen inkluderer kjerneteksten og vedlegg om telekommunikasjon, e-handel, lokaliseringsbestemmelser, begrensninger på innenlandsk regulering, midlertidig bevegelighet for arbeidskraft innenfor tjenestesektoren, statseide selskaper, maritime tjenester, vei- og lufttransport, og levering av tjenester. Mange av disse dokumentene har skyggelegging som viser hva det er – og ikke er – enighet om.

Et første blikk på dokumentene bekrefter fem ting:

  1. TiSA-forhandlingene halter videre

Til tross for forsøk på å pynte på noen av de mest ekstreme forslagene, viser lekkasjene at det er svært lite de faktisk har blitt enige om. Dette gjelder nesten alle tjenesteområder. Det faktum at de avlyste det foreslåtte ministermøtet i desember hvor de planla å signere den endelige avtalen bekrefter dette. TiSA er en over-ambisiøs ubalansert avtale som fortjener samme skjebne som de avlyste TPP-forhandlingene.  Trans-Pacific Partnership (TPP) er en foreslått handelsavtale mellom USA og 11 stillehavsland. USA har nå trukket seg fra avtalen.

  1. Mer makt til eierne av ‘big data’

De viktigste fremstøtene i TiSA er å finne i kapitlene om e-handel, telekommunikasjon, finanstjenester, lokaliseringsregler og lands forpliktelser om å tillate ubegrenset levering av tjenester på tvers av landegrensene. Sammen vil de gi mer makt til de globale eierne av såkalt ‘big data’, som for eksempel Google, og tech-selskaper som Uber. Sistnevnte har blitt beryktet for å bryte nasjonale lover, betale minimalt med skatt og utnytte såkalte selvstendige næringsdrivende. Om globale avtaler for å ansvarliggjøre selskaper får et tilbakeslag vil TiSA helle mer bensin på et allerede overtent bål.

  1. Mostand virker

Den samlede motstanden mot Tisa har fått regjeringer til å innse at de ikke vil få gjennomslag for noen av de mer ekstreme forslagene i befolkningen. Dette er forslag vi har sett i tidligere lekkasjer, men som nå er fjernet. Men de gjenstående begrensningene på staters rett og plikt til å regulere i innbyggernes interesser vil likevel gå lenger enn noen annen enkeltavtale. Det er ingen forbedringer i form av bedre beskyttelse av helse, miljø, personvern, arbeidstakere, menneskerettigheter, eller økonomisk utvikling. TiSA vil gjøre utviklingsland enda mer sårbare og avhengige i en allerede ulik og urettferdig global økonomi.

  1. TPP er den nye normen

Flere forslag fra den mislykkede Trans-Pacific Partnership (TPP) avtalen er overført til TiSA. Dette inkluderer forslag om statseide bedrifter; rettigheter til å lagre data i utlandet (inkludert finansielle data); e-handel; og forbud mot ytelseskrav for utenlandske investorer. Selv om disse forslagene kommer fra USA ser de ut til å få støtte fra andre parter i TPP. Dette gjelder også regjeringer som var motvillige til å godta disse forslagene i TPP. Det tyder på at TPP kan bli den nye normen, selv om avtalen bare har blitt ratifisert i to av de 12 landene. Der TPP har blitt ratifisert er dette gjort på grunnlag av USA deltakelse. USA er ikke lengre part i avtalen. Vi kan ikke la TPP bli den nye utgangsposisjon i forhandlinger om fremtidige handelsavtaler.

  1. USA og EU avgjør

Hva som skjer med TiSA vil avhenge av USA og EU. Enkelte steder i teksten, er USA i stor grad tause. Dette gjelder for eksempel maritime tjenester eller midlertidig bevegelse av arbeidskraft. USA er mostander av noen av begrensningene på innenlandsk regulering. Men USA er forkjemperen for flere kapitler, deriblant kapitlene om statlige virksomheter og finansielle tjenester. EU motsetter seg kravet om å ikke kunne regulere tjenester som ennå ikke er oppfunnet. EU nekter videre å godta at offshorelagring av data uten effektiv beskyttelse av personvernet. EU ser heller ikke noen verdi i veitransportannekset. Men dokumentene viser at EU har fremmet aggressive forslag sammen med Canada. Disse forslagene ville ha gjort det avtalestridig å pålegge utenlandske investorer å ansette lokal arbeidskraft. Forslaget er heldigvis avvist av andre. EU støtter tilgang for kontraktsarbeidere som leverer tjenester, underlagt en lokal behovstest, til tross for store bekymringer i Europa om sosial dumping. EU og USA samarbeider om å få i havn avtaler om post- og leveringstjenester og statseide selskaper.

 

 

Denne teksten er basert på en pressemelding fra det internasjonale solidaritetsnettverket Our World is Not for Sale.