Derfor må investeringsdomstoler stoppes

Handelspolitikk

Foto CC: Sebastian Bertrand

EU-kommisjonen fortsetter jobben med å innføre en permanent, internasjonal investeringsdomstol, som selskaper og investorer kan bruke for å undergrave demokratiske beslutningsprosesser. Det har blitt inkludert i den nylige vedtatte investeringsavtalen CETA, og kommisjonen vil nå få flere land med på forslaget. 

Dette skjer i en tid hvor globaliseringen står ved et kritisk veiskille. Én vei leder til en sterkere beskyttelse av menneskerettighetene og miljøet, samt at nasjonale myndigheter igjen får kontroll over offentlig politikk. Den andre veien leder til mer makt og muligheter for selskaper til å styre politikerne til å ta valg som er til fordel for næringslivet og ikke for folket. Kommisjonens forslag om en multilateral investeringsdomstol vil mest sannsynlig føre til det siste scenarioet.

To ulike utfall

Konsekvensene dersom de får gjennomslag kan bli svært alvorlige. Investorrettighetene vil bli sterkere beskyttet, mens menneskerettighetene og miljøet vil bli nedprioritert. Den sittende regjeringen har kommet opp med et lignende forslag, og gått inn for en modell for investeringsavtaler som legger opp til at selskaper kan saksøke nasjonale myndigheter for brudd på investeringsavtalen i egne internasjonale domsoler, en såkalt investor-stat-tvisteløsningsmekanisme (ISDS). Det vil være til fordel for selskaper å ha et slikt system der de kan tilkjennes store erstatningsbeløp dersom de vinner fram med søksmålet.

Regjeringen sendte forslaget til investoravtale på høring i 2015. Etter voldsomme protester mot investor-stat-domstolen ble det stille. Over 800 høringsinnspill kom inn mot forslaget. To år senere har regjeringen enda ikke gitt beskjed om de ønsker en slik domstol eller ikke. I november i fjor meldte EU-minister Elisabeth Vik Aspaker at regjeringen fortsatt holder på å gå gjennom høringssvarene.

Derfor er det viktig å jobbe mot at dette blir vedtatt, samt jobbe for at menneskerettighetene, miljøet og demokratiske beslutningsprosesser blir styrket. Dette innebærer blant annet å støtte den pågående FN-traktaten om transnasjonale selskapers plikt til å beskytte menneskerettighetene. Denne skal være bindende og holde selskaper ansvarlige ved menneskerettighetsbrudd. I tillegg omfatter den en klage- og kompensasjonsmulighet for ofre for brudd påført av næringslivet, og er et viktig arbeid for å styrke menneskerettighetene.

Hva kan skje dersom forslaget blir vedtatt?

Corporate Europe Observatory har i samarbeid med andre sivilsamfunnsorganisasjoner i Seattle to Brussels Network oppsummert de ulike risikoene ved et multilateralt investeringssystem:

  • En investor-stat-tvisteløsningsmekanisme vil føre til at nasjonale myndigheter får mindre handlingsrom og privat profitt vil trumfe over offentlige interesser og demokratiet. Hvis forslaget blir innført vil det bli svært vanskelig og tidkrevende å avvikle systemet på et senere tidspunkt.
  • Forslaget vil svekke reformer og undergrave tiltak som myndigheter har gjort for å minimere at investorer får såpass mye makt at offentlige myndigheter havner på sidelinjen. Dersom forslaget blir vedtatt kan det bli svært vanskelig for nasjonale myndigheter å ta tilbake kontrollen over offentlig politikk igjen.
  • Hvis ikke selskapers og investorers rettigheter blir signifikant begrenset kan de angripe offentlige interesser og svekke offentlige lover og regler.
  • Det er sannsynlig at en institusjonalisert investeringsdomstol vil få tildelt mandat til å styre etter egen jurisdiksjon, noe som vil si en enda større skjevhet i favør av selskapene.
  • Det vil bli fare for en ekspansjon av lignende domstoler. Forslaget blir allerede misbrukt for å legitimisere en utvidelse av investorprivilegier, og brukes også når avtaler som CETA og TTIP skal forsvares.

Kilder:
https://corporateeurope.org/international-trade/2017/03/no-global-isds-court-corporations

https://corporateeurope.org/sites/default/files/attachments/s2b-isds-at-a-dangerous-crossroads.pdf