Tilbake til slaget

Europa  | Kronikker Stikkord:

Britenes løsrivelse kan skremme EU-skeptikere andre steder.

faksimile
Teksten stod på trykk i Klassekampens Fokus-spalte 28. juni 2017

De konservative banket «The Repeal Bill» gjennom det britiske parlamentet forrige uke. Loven annullerer «European Community Act» fra 1972, som stadfestet at britiske lover skulle være underordnet EUs.

45 år med EU-vedtak skal skrives om. Selve ideen høres ut som en folkefest. Men virkeligheten kaster alt annet enn diskolys over Storbritannias løsrivelse.

Theresa May skal lede arbeidet med å «beholde, endre eller annullere» lovverket etter britenes exit.

Vedtaket gir parlamentet makt til å korrigere lovteksten der hvor det er nødvendig, for å bøte på problemer som kommer av å forlate EU. Dette blir gjort med såkalt sekundær lovgivning, slår regjeringen fast.

Sekundærlovgivning blir skrevet uten avstemming i parlamentet. I tillegg kan flertallet i parlamentet gi regjeringen fullmakt til å skrive om lovtekstene som er ansett som primærlovgivning. «Henrik 8-fullmakt» heter trikset.

Theresa May hadde nok håpet på et slags enevelde da hun utlyste nyvalg. Men selv om hun gjorde et dårlig valg, har hun fortsatt flertall i parlamentet sammen med de nord-irske konservative.

Attacs britiske søsterorganisasjon Global Justice Now har gjort en interessant øvelse. De har gått gjennom sakene der de konservative har slåss mot EU-lovgivning tidligere.

Arbeidstid-direktivet gir arbeidere rett til lovfestet hvile i løpet av en dag og en uke, maksimal arbeidstid per uke og fire uker betalt ferie i året. De konservative lobbet for å vanne ut direktivet, kjempet lenge mot å vedta det, og fikk til slutt EUs bredeste unntak.

Miljøbestemmelser er mest utsatt for Mays omskriving, mener Global Justice Now. Beskyttelse av miljøet er sterkt integrert i EUs lovverk og støtter seg på oppfølging fra europeiske institusjoner britene nå skal ut av. Nye lover i EU er basert på «føre-var»-prinsippet. Et et nytt produkt, tiltak eller en ny mekanisme skal være beviselig sikkert før man innfører det.

Godkjenning av nye kjemikalier, nye medisiner og ny teknologi stoppes ofte av dette prinsippet. I forhandlingene om TTIP-avtalen ville USA snu prinsippet på hodet. Man må bevise at noe er skadelig for å forby det, mente de. Nå kan USA kan få britene med på dette. Konservative politikere har argumentert mot «føre-var»-prinsippet tidligere.

Parlamentsmedlem Alan Mak mener «føre-var»-prinsippet hindrer innovasjon. Han trakk fram «hedgefund drevet av kunstig intelligens» i finansdistriktet City of Londons dagsavis i fjor.

Flere miljøtiltak står på tynn is. Når EU-krav om vannkvalitet skal overføres, kan regjeringen bli fristet til å styrke sin «konkurransekraft» for britisk industri og svekke loven. Konflikter om tillatelse til fracking er uløst i hele Storbritannia.

Krav om luftkvalitet har høyreregjeringer gått til sak mot før, men tapt. Vil det ikke være fristende å endre loven istedenfor? Global Justice Now har flere eksempler innenfor menneskerettighter, matsikkerhet, forbrukerbeskyttelse, personvern og finansregulering.

Gjennomgangen er interessant fordi den viser sider av EU vi ikke er så kjent med i Norge. Vi kjenner EUs udemokratiske innstramming med loven i hånd, men hører lite om sakene hvor standarden i medlemsland blir heve

EU-ledelsen skal gjøre alt for at utmeldelsen blir så smertefull som mulig for tilskuere og berørte. Men det kan godt hende de britiske konservative klarer det fint på egenhånd.

Britene kan få dårligere livskvalitet framover. Norske erfaringer kan være verdifull i britenes lovdans. Nå trenger britisk sentrum-venstreside gode venner. Vi vet at et nei til EU ikke har ett politisk innhold.

Les mer hos Global Justice Now (på engelsk)