Hit, men ikke lenger

Blogg Stikkord: , ,

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Veera Mo

Veera Mo

Veera kommer fra Trondheim. Høsten 2016 deltok hun på Latin-Amerikagruppene (LAG) sin solidaritetsbrigade i Mellom-Amerika, og i august 2017 var hun en av Attac Norges deltakere på Europeisk sommeruniversitet for sosiale bevegelser i Toulouse.
Veera Mo

Siste innlegg fra Veera Mo (se alle)

Klimaendringene engasjerer. Vi ser det i forbindelse med valget hjemme i Norge, satsningen på fornybar energi verden over, og i den sterke motstanden mot president Trump’s tilbaketrekking fra Paris-avtalen.

Nå nylig har Jon Olav’s sang spredd seg på sosiale medier: “Hei Erna, vi ødelegger jorda – vi burde gjøre noe med det”. På nyhetene hører vi om rørledninger i Nord-Dakota i USA og avskoging på Borneo. Vi har nettopp sett skremmende bilder fra orkanen i Karibien, Mellom-Amerika og USA. Hver dag kommer det flere bilder, flere ekstremer, flere katastrofer. Det er tydelig at flere kjenner konsekvensene av klimaendringene på kroppen allerede i dag.

«Byen vår, kjøkkenhagen vår» står det på denne veggen i Toulouse. Bilde: Veera Mo

Klimaengasjementet øker

Bevegelsen for klimarettferdighet vokser verden over. Både internasjonale grupper som Climate Justice Now!, nasjonale organisasjoner som Friends of the Earth og Carbon Trade Watch, samt norske organisasjoner som Framtiden i våre hender, Attac og Naturvernforbundet jobber med klimarettferdighet. Bevegelsen anerkjenner at forskjellige regioner og stater har forskjellig ansvar for dagens klimaendringer, og at klimaendringene rammer ulikt. Samtidig som de understreker at vi trenger en rask overgang fra fossilsamfunnet, ønsker bevegelsen for klimarettferdighet at arbeidet skal fordeles rettferdig. Land med gode forutsetninger for å minke klimagassutslippene sine bør lede an, spesielt om de har bidratt med høye utslipp historisk eller har betydelige utslipp per innbygger.

Sivilsamfunnet arbeider i økende grad for å ansvarliggjøre aktører som står for store utslipp, da disse ofte har gode muligheter til å fremme en overgang til fornybarsamfunnet. Dette skjer både gjennom politisk påvirkningsarbeid, lovlig protest og sivil ulydighet.

Ikkevoldelig protest

Ikkevoldelig sivil ulydighet har historisk sett blitt brukt som politisk virkemiddel av flere organisasjoner og sivilsamfunnsgrupper i protest mot en gjeldende politisk sak. Sivil ulydighet innebærer brudd på spesifikke lover, ofte utført av en stor gruppe mennesker for å vise motstand mot en bestemt sak gjennom direkte handling. NODAPL, bevegelsen mot rørledningen i Nord-Dakota, samt aksjoner mot dumping av gruveavfall i Førdefjorden er nyere eksempler på dette. Selv om det ble tildelt bøter på over 1 million kroner til aksjonistene ved Førdefjorden, mener de fleste at det er livsviktig å vise denne typen motstand i dag.

Rhineland, Tyskland: hit, men ikke lenger

Rhineland er et område de fleste kanskje kjenner best fra historietimene om første verdenskrig. Denne vest-tyske regionen har vært, og fortsetter å være, et viktig industriområde med store forekomster av mineraler og andre naturressurser. Lignitt, eller brunkull, utvinnes den dag i dag i et av Europas største åpne dagbrudd i denne regionen. Denne typen kull er en av de mest forurensende, og er blant de fossile brenslene som utgjør kilden til Europas største CO2-utslipp.

Ende Gelände – ‘hit, men ikke lenger’ er en ikkevoldelig sosial bevegelse som arbeider mot videre utvinning av brunkull i Rhineland. For to år siden reiste flere tusen demonstranter til kullgruva og de tilknyttede kraftverkene for å vise motstand mot videre utvinning og forurensning. Aktiv tilstedeværelse og blokkering av gravemaskiner var deres måte å bruke sivil ulydighet mot fossilindustrien. For en uke siden dro de tilbake til gruva for å protestere atter en gang mot utvinning av fossile brensler i klimaendringenes tidsalder.

Selv om flere av aktivistene som protesterte i Rhineland forrige uke risikerer å bli tiltalt, fikk de sendt en sterk beskjed til myndighetene. Verdenssamfunnet handler for sakte i møte med Parisavtalens mål om maksimum 1.5° oppvarming. Aksjonistene gir en beskjed om at myndighetene ikke gjør nok for å ta ansvar og endre på det fossilavhengige systemet vi fortsatt lever i.

Klimarettferdighet nå!

Det er ikke bare i Rhineland man må si ‘hit men ikke lenger’. I november samles verdensamfunnet til klimaforhandlingene i Bonn, 50 km unna Rhineland i Tyskland. Ende Gelände, og flere andre organisasjoner og bevegelser som jobber for klimarettferdighet kommer til å være der og oppfordre sterkt til handling. Nå, med en gang.