«Globaliseringen har gjort omfordeling vanskeligere og ført til økt ulikhet. Skal vi regulere eller skal alle land bli skatteparadiser», spurte Zucman en fullsatt sal onsdag kveld.
Zucman er det vi kan kalle en stjerneøkonom. Han samarbeider med Thomas Piketty og jobber ved noen av USAs beste universiteter. Onsdag denne uken gjestet han Oslo for å snakke om skatteparadis, ulikhet, problemer og løsninger.
Skatteparadisene vinner
I følge Zucman flytter rundt 40 prosent av alle multinasjonale selskaper overskuddet sitt for å spare skatt. Totalt utgjør dette rundt 600 milliarder euro som flyttes til skatteparadis årlig. EU alene mister ca. 20 prosent av selskapsskatten på grunn av dette.
- Se video: Zucmans foredrag på Sentralen
Overskuddsflytting er et relativt nytt fenomen som oppstod på begynnelsen av 2000-tallet. Dagens regler tar utgangspunkt i en antakelse om at multinasjonale selskaper som selvstendige enheter, og at de handler med hverandre etter det såkalte «armlengdeprinsippet».
Armlengdeprinsippet betyr at selskaper innenfor samme internasjonale konsern skal bruke markedspris når de selger hverandre varer og tjenester. I praksis er det mange som jukser, og plastbøtter har blitt solgt for 973 amerikanske dollar stykke for å flytte overskudd.
Skjult ulikhet
Vi må klare å ha to tanker i hodet på en gang. Det er ikke bare storselskaper som prøver å sno seg unna beskatning. Undersøkelser Zucman m.fler står bak har avslørt at nordmenn i 2007 hadde i alt 76 milliarder kroner, eller 3,5 prosent av Norges BNP, gjemt bort i skatteparadiser.
I Skandinavia er det de 0,01 prosent av de rikeste i befolkningen som i størst grad skjuler formuene sine i skatteparadis. De aller færreste velger å rapportere disse formuene inn til skandinaviske myndigheter. Det betyr at ulikheten faktisk er enda større enn det vi har trodd til nå. Det er åpenbart at skatteflukt er ikke lengre bare et problem for utviklingsland.
Løsningene finnes
Konsekvensene av skatteparadis er store, ikke bare for ulikheten, men også for skattemoralen. Hvorfor skal jeg betale skatt når de aller rikeste slipper? Heldigvis finnes det løsninger, og i anledning kjendisøkonomens Norgesbesøk har Attac samlet sammen våre forslag; land-for-landrapportering, eierskapsregister, enhetlig skattegrunnlag og automatisk informasjonsutveksling.
Et steg i riktig retning er at i 2018 vil over 100 land, inkludert Norge, ha sluttet seg til den multilaterale avtalen om automatisk informasjonsutveksling. Zucman er imidlertid skeptisk til om dette vil gi mer informasjon. All den tid banker i skatteparadis lar kunder gjemme seg bak skallselskaper vil det ha liten effekt.
Enhetlig skattegrunnlag ble på den andre siden trukket frem av Zucman som et viktig tiltak. Han oppfordret også Norge til å være et foregangsland. Et land kan faktisk innføre enhetlig skattegrunnlag alene og slik lede an, men noe holder oss tilbake.
Hvorfor går det så treigt?
I det Zucman dro ble scenen overlatt til stortingsrepresentantene Marianne Martinsen (AP), Kjell Ingolf Ropstad (KrF) og Nikolai Astrup (H). Både Marthinsen og Ropstad uttrykte misnøye med regjerings skatteparadisinnstas de siste årene.
- Les mer: Skatterettferdighet: vi prøver igjen
«Å jobbe med disse spørsmålene er som å vasse i sirup», sa Marthinsen. Ropstad varslet at KrF er innstilte på å innta en mer offensiv rolle den kommende stortingsperioden. Begge kritiserte regjeringen for manglede oppfølging av stortingsvedtak om åpent eierskapsregister og land-for-land-rapportering.
Vi trenger handlekraft
Løsningene er på plass, men det er altså handlekraften som mangler. Regjeringen har ikke fulgt opp Stortingets vedtak i arbeidet med skatteparadis, men med et offensivt KrF i opposisjon kan det kanskje snu?
Før valget spurte Attac partiene om de var villige til å utvide dagens mangelfulle land-for-land-rapportering. Høyre og Arbeiderpartiet var de eneste som ikke stilte seg bak forslaget. Forhåpentligvis vil disse også se nødvendigheten av arbeidet mot skatteunndragelse slik at vi kan sette i gang arbeidet for mindre global ulikhet.