Fremtiden ser lysere ut for millionærene enn for de på bunnen av formuespyramiden, skriver den sveitsiske storbanken Credit Suisse. I en rykende fersk rapport kommer det frem at antall dollarmillionærer antas å øke med 22 prosent frem til 2022.


Det at vi får stadig flere dollarmillionærer betyr imidlertid ikke at de med aller minst også får mer. Andelen voksne som har under 10,000  forventes ikke å synke med mer 4 prosent frem til 2022. De som har mye skal altså få enda mer og ulikheten vil øke.

Mens veksten i formue per person i Afrika, India og Latin-Amerika har vært negativ eller moderat har den skutt i været i USA. I underkant av halvparten av verdens 2,3 millioner nye dollarmillionærer er amerikanere. Men Trump-tidene gagner ikke alle.

Millenniumsgenerasjonen taper

Ferske tall fra den sveitsiske storbanken Credit Suisse viser at de 1 prosent rikeste nå eier mer enn den fattigste halvparten av verdens befolkningen til sammen.

På bunnen av formuespyramiden finner du 3,6 milliarder mennesker, eller 70 prosent av verdens befolkning. Blant disse er det uproporsjonalt mange unge mennesker. «Millenniumsgenerasjonen møter en spesielt utfordrende situasjonen sammenlignet med tidligere generasjoner,» skriver rapportforfatterne.

De som ble født på begynnelsen av 2000-tallet, millenniumsgenerasjonen, har ikke bare høyere sannsynlighet til å være arbeidsledige eller ha lavere lønn, de har også vansker med å komme inn på boligmarkedet og får ikke opparbeidet seg pensjonsrettigheter. Millenniumsbarna er dårligere stilt når det kommer til arbeid og bolig enn det foreldrene var når de var på deres alder.

Hva med fremtiden da? Banken forventer bare at et mindretall i millenniumsgenerasjonen vil overkomme «millenniumsulempen». De som har spesialisert seg i sektorer med høy etterspørsel som teknologi eller finans er best stilt.

Unøyaktigheter blant de rikeste

Det finnes også mørketall. Hovedkilden til informasjon om formuesulikhet er husholdningsundersøkelser. I følge rapporten blir disse undersøkelsene mindre pålitelige jo mer formue folk har, og de har derfor forsøkt å korrigere for dette. «De aller færreste med formuer i skatteparadis velger å rapportere disse til myndighetene,» sa stjerneøkonomien Gabriel Zucman når han besøkte Oslo i høst.  Gjemmer du formuen din i skatteparadis så oppgir du den heller ikke i slike undersøkelser.

Skatteparadis er en del av problemet

I følge den sveitsiske storbanken eide den rikeste 1-prosenten 45,5 prosent av all formue på begynnelsen av 2000-tallet. I dag eier hele 50,1 prosent. For folk flest går det ikke riktig vei. Om vi noen gang skal ha håp om å nå FNs bærekraftsmål om mindre ulikhet i og mellom land er det på tide og sette i gang, og vi kan begynne med skatteparadis.

I forrige uke kom nok en skatteparadislekkasje: paradis-papirene. Innholdet er ikke lengre overraskende: rikfolk og multinasjonale selskaper gjemmer penger. Politikernes manglende handlingsvilje på den andre siden er skremmende. «Det er ingenting mystisk ved skatteparadisene. Politikerne kan ta dem i dag,» skrev Attac-leder Petter Titland. Vi har løsningene, men noen må tørre å sette dem ut i live. Om ikke vil de rikeste fortsette å få mer og mer, mens resten av oss deler på smulene.

Lise Rødland