Presser på for nye demokratibegrensende regler i WTO

Blogg  | Handelspolitikk Stikkord: ,

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Camilla Hansen

Camilla Hansen

Camilla Hansen er koordinator for handelsgruppa i Attac Norge, medlem i Attacs Oslogruppe og styremedlem i Folkeaksjonen mot TISA. Hun sitter også redaksjonen for tidsskriftet New Compass og jobber som kontormedarbeider i Internasjonal Kvinneliga for Fred og Frihet (IKFF). Hun er spesielt opptatt av demokrati og handelspolitikk.

59 land, deriblant Norge, presser på for å få inn nye regler i Verdens handelsorganisasjon (WTO) som vil legge enorme begrensninger på hvilken politikk landene kan føre innen tjenestesektoren.

WTOs ministerkonferanse i Buenos Aires endte ikke med en felles slutterklæring. Enkelte ministre, deriblant USAs handelsminister Robert Lighthizer og EUs handelskommissær Cecilia Malmström gikk derfor inn for en ny strategi for å presse gjennom nye kontroversielle regler i handelsorganisasjonen. For å omgå motstanden fra flertallet av WTOs medlemsland, satte mindre grupper av «likesinnede» land i gang midlertidige plurilaterale forhandlinger seg i mellom innenfor WTOs rammeverk. Nyliberale handelseksperter snakker om «en ny æra for plurilateralisme» i WTO.

En av disse forhandlingene fant sted i Buenos Aires mellom en gruppe på 59 land som forhandlet om regler for såkalt «innenlands regulering» som en del av WTOs tjenesteavtale, GATS. Norge er blant landene i denne gruppen, som også består av blant andre EU, Canada, Australia, Kina og Russland. Gruppen kom med en felles uttalelse hvor de erklærer at de vil fullføre forhandlingene seg i mellom innen neste ministermøte i WTO i 2019. Målet er da å få flertallet av WTOs medlemsland til å gå med på et regelverk som mindretallet har ferdigforhandlet og gjøre det til en del av GATS-avtalen.

De såkalte «disiplinene» for innenlands regulering er et sett med intrikate regler for hvordan land og lokalsamfunn har lov til å utforme politikk på ulike områder i samfunnet. De ble først lagt på forhandlingsbordet i GATS-forhandlingene for 20 år siden, men mislyktes på grunn av stor motstand fra flertallet av WTOs medlemsland, særlig fra utviklngslandene.[1] Bestemmelser om innenlands regulering ble deretter importert inn i TISA-forhandlingene, blant annet i form av et eget kapittel. Nå som TISA-forhandlingene er lagt på is, forsøker TISA-landene sammen med et knippe andre land på ny å presse disse reglene inn i WTO og GATS.

Regelverket for markedsadgang og nasjonal behandling i GATS-avtalen legger allerede sterke begrensninger på politisk handlingsrom. Men reglene for innenlands regulering går enda lenger: de gjelder for politiske tiltak som er ikke-diskriminerende, dvs. for lover og reguleringer som gjelder likt for nasjonale og utenlandske selskaper.

Formålet er å sikre at politiske tiltak og beslutningsprosesser som berører tjenester «ikke utgjør unødvendige hindringer for handel med tjenester». Bestemmelsene som de 59 WTO-landene forhandler om vil begrense hvilken politikk folkevalgte representanter kan føre på lokalt, regionalt og nasjonalt plan når det gjelder:

  • Krav til kvalifikasjoner for fagfolk og personell, som for eksempel leger, sykepleiere, lærere, advokater, elektrikere, ingeniører, taxisjåfører, journalister
  • Krav for å få lisens, for eksempel krav til godkjenning av sykehus, laboratorier, barnehager, universiteter og internettleverandører, krav til kringkastningslisenser, byggetillatelser og utslippstillatelser, tillatelser til gruvedrift og til lagring av farlig avfall
  • Standarder for hvilke egenskaper en tjeneste skal ha og hvordan den skal ytes (kalt «tekniske standarder»). Disse vil i følge Jane Kelsey, professor i juss ved universitetet i Auckland, New Zealand, for eksempel kunne omfatte standarder for vannkvalitet, helse og sikkerhet, arealplanlegging, skoleeksamener, bemanningsnormer i helsevesenet, økoturisme, rederier, bygg- og anleggsvirksomhet, gruvedrift (f.eks. fracking), regler for markedsføring, salg av alkohol og tobakk

Handelsekspertene i WTOs tvisteløsningspaneler vil få rett til å avgjøre hvorvidt lover, regler og standarder som har som formål å beskytte miljø, helse, personvern, arbeidstakerrettigheter og lik tilgang til velferdstjenester som helse og utdanning er «objektive» og «nødvendige», og hvorvidt offentlige høringer og konsekvensutrdninger som skal sikre at lokalsamfunn og svakerestilte grupper blir hørt i politiske beslutningsprosesser, er «upartiske» og «rimelige».

Det er WTOs tvisteløsningspaneler som skal tolke hva som ligger i begreper som «objektivt», «nødvendig» og «upartisk», og deres mandat er å fremme GATS-avtalens kommersielle formål, ikke å beskytte landenes innbyggere, lokalsamfunn og miljø.

I følge analyser gjort av Deborah James fra Our World is Not for Sale (OWINFS) og Jane Kelsey,[2] kan en mengde politiske tiltak og beslutningsprosesser som er basert på bredere sosiale, kulturelle og økologiske hensyn være i strid med disse bestemmelsene, som for eksempel:

  • Regler om fastsatt maksimumspris for strøm, vann eller helsetjenester
  • Lavere lisensavgifter for vanskeligstilte grupper som kvinner, etniske minoriteter og funksjonshemmede
  • Politiske tiltak som tar hensyn til lokalsamfunn og urbefolkninger
  • Lover og reguleringer som er basert på føre-var-prinsippet
  • At myndighetene gir forrang til enkelte grupper av søkere, som småbedrifter eller ikke-kommersielle organisasjoner, når de skal innvilge lisens til å yte en tjeneste

Land og lokalsamfunn kan bare vedta lover og reguleringer som fremmer ikke-kommersielle formål i den grad de ikke hindrer handel med tjenester og medfører ulemper for selskapene. Når politikerne skal utforme politikk innen tjenestesektoren, vil de bli bundet til å velge tiltak som er «lette på hånden» og minst mulig «påtrengende» for selskapene, som for eksempel frivillige retningslinjer der selskapene regulerer seg selv, framfor påbud og forbud.

Disipliner for innenlandske reguleringer har lenge vært et sentralt krav fra storselskapene. De har gjort det klart hva de vil med denne typen bestemmelser:

Den amerikanske handelsnæringens lobbygruppe, National Retail Foundation, krever for eksempel at bestemmelsene skal «lette» reguleringer som påvirker varehandel, «inkludert restriksjoner på butikkstørrelse og åpningstider, som, selv om det ikke nødvendigvis er diskriminerende, påvirker storskala varehandelsbedrifters evne til å oppnå effektiv drift.»[3] De amerikanske tjenesteselskapenes lobbykoalisjon, Coalition of Services Industries (CSI), listet allerede i 1999 opp en lang rekke politiske tiltak som de vil at GATS skal hjelpe dem med å bli kvitt. Blant dem finner vi «byrdefulle» barrierer mot handel med helsetjenester, som «begrensninger på lisens til helsepersonell» og «overdreven regulering av personvern og konfidensialitet» i helsesektoren (!).[4]

Regelverket om innenlands regulering som de 59 WTO-landene forhandler om bak lukkede dører inneholder også bestemmelser om «transparens» som vil forplikte nasjonale og lokale myndigheter til å publisere foreslåtte lover og regler på forhånd og informere «interesserte personer» (les: selskaper) og andre WTO-land om hvordan de vil påvirke deres handelsinteresser. Selskapene vil også få en avtalefestet rett til å kommentere foreslåtte lovendringer på forhånd, før de er vedtatt, og myndighetene vil bli forpliktet til å vurdere og svare på selskapenes innspill.[5]

Åpenhet og gjennomsiktighet i politiske prosesser er en forutsetning for demokratiet. Men, som Jane Kelsey peker på, så vil ikke vanlige borgere her ha samme tilgang og rett til å påvirke som de store multinasjonale selskapene. Regler om »transparens» i et regelverk som forhandles fram bak lukkede dører er først og fremst et verktøy som skal legge til rette for at selskapene og andre WTO-land som opptrer som stedfortredere for sine lands storselskaper, skal kunne intervenere i nasjonale og lokale politiske prosesser og lobbe for og i mot lovforslag før avgjørelser tas.

Til tross for den massive motstanden mot disse udemokratiske reglene fra flertallet av WTOs medlemsland og fra sivilsamfunn verden over, har storselskapene WTO-sekretariatet på sin side. WTOs generaldirektør, Roberto Azevedo, forsikret lobbyistene i CSI i oktober i år om at CSI er en «viktig og konstant partner» for WTO.

Mens sivilsamfunnsorganisasjoner stenges ute, har WTO «styrket» sin «institusjonelle dialog» med selskapene og deres lobbyorganisasjoner, blant annet gjennom det offisielle Business Forum – «det første offisielle business-arrangementet noensinne på WTOs ministerkonferanse». Det argentinske regimet, som deporterte sivilsamfunnsrepresentanter, deriblant leder i Attac Norge, Petter Titland, var en offisiell arrangør av forumet, sammen med den mektige lobbyorganisasjonen International Chamber of Commerce (ICC) og World Economic Forum. Den argentinske regjeringen skriver i en uttalelse at de «håper at Business Forum vil bidra til en kontinuerlig formalisering av næringslivets rolle innenfor WTO».[6]

Det globale handelsregimet blir stadig mer udemokratisk. Vi trenger alternative handelsavtaler som setter mennesker og hensyn til miljøet foran selskapenes interesser.

 

[1] GATS-avtalen inneholder likevel en artikkel (VI:4) som sier at WTOs Council for Trade in Services skal utvikle regler med «a view to ensuring that measures relating to qualification requirements and procedures, technical standards and licensing requirements do not constitute unnecessary barriers to trade in services.» En egen Working Party for Trade in Services har i stillhet utviklet et sett med regler som de 59 WTO-landene nå forhandler om. Se WTO Disciplines on Domestic Regulation, WT/MIN(17)/7/Rev.2 • WT/GC/190/Rev.2, artikkel 4: Transparency: https://docs.wto.org/dol2fe/Pages/SS/directdoc.aspx?filename=q:/WT/MIN17/7R2.pdf

[2] Eksemplene er hentet fra analysene gjort av Deborah James, OWINFS: http://www.handelskampanjen.no/files/documents/Domestic_Regulation_2-pager_Nov_2017_owinfs.pdf og Jane Kelsey, Wikileaks: https://wikileaks.org/tisa/domestic/analysis/Analysis-TiSA-Domestic-Regulation-Annex.pdf. Kelsey analyserer her bestemmelser i TiSA, men regelverket om innenlands regulering som de 59 WTO-landene forhandler om inneholder mange av de samme bestemmelsene, bl.a. krav om at tiltak skal være basert på «objektive og transparente kriterier» (artikkel 6.1) og at prosedyrene (for utforming av tiltak) er «upartiske» og «rimelige» (artikkel 6.1 b og c). En mindre gruppe land, deriblant Sveits, New Zealand, Hong Kong og Kina, vil også ha med «nødvendighetstesten» (artikkel 6.3). Se WTO Disciplines on Domestic Regulation, WT/MIN(17)/7/Rev.2 • WT/GC/190/Rev.2, artikkel 4: Transparency: https://docs.wto.org/dol2fe/Pages/SS/directdoc.aspx?filename=q:/WT/MIN17/7R2.pdf

[3] «Comments of the National Retail Federation regarding International Services Agreements: Request for Comments and Notice of Public Hearing», 26. februar 2013: https://www.regulations.gov/document?D=USTR-2013-0001-0050.

[4] O’Hare D (1999), «Testimony Before the Subcommittee on Trade of the House Committee on Ways and Means, Hearing on the United States Negotiating Objectives for the WTO Seattle Ministerial Meeting: Coalition of Service Industries (CSI)». Se: https://archive.org/stream/gov.gpo.fdsys.CHRG-106hhrg65092/CHRG-106hhrg65092_djvu.txt

[5] Se WTO Disciplines on Domestic Regulation, WT/MIN(17)/7/Rev.2 • WT/GC/190/Rev.2, artikkel 4: Transparency: https://docs.wto.org/dol2fe/Pages/SS/directdoc.aspx?filename=q:/WT/MIN17/7R2.pdf.

[6] Min utheving.