Denne våren skal Stortinget stemme over en rekke forordninger i EUs tredje energipakke – dette innebærer blant annet å innføre EUs energiunion administrert av Acer (Agency for the Cooperation of Energy Regulators). I praksis vil NVE og Statnett bli underlagt Acer gjennom overvåkningsorganet ESA. Acer regulerer grensekryssende nett, elektrisitetsmarkeder og nasjonale reguleringer, og vil ha en overprøvende og rådgivende funksjon ovenfor Norge på disse områdene. Dermed kan ingen norsk regjering ensidig garantere for hvordan konsekvensene av tilslutning vil arte seg, selv om sentrale aktører i norsk politikk har ønska seg dette. Slike «garantier» vil altså nødvendigvis kun bli tomme ord og fine visjoner.
Kraftproduksjon og strømnett, inkludert utenlandskabler, er viktig infrastruktur som bør være underlagt demokratisk kontroll og driftes etter samfunnsmessige prinsipper heller enn markedsprinsipper. Standardisering og felles teknisk regulering er naturlig nok et gode på et såpass sammenkoblet felt som strømnett. Den potensielle inngripen fra Acer vil imidlertid strekke seg lenger.
Gjennom EUs tredje energipakke skal Acer håndheve at staten ikke påvirker strømprisene i forhold til «markedsnivå». I alt fra barnehage til jernbanesektoren har man sett hvor mye av den demokratiske valgte politikken, som for eksempel profittforbud i velferdssektoren, blir satt rettslig på prøve med argumentasjon om at politikken bryter med «sunn konkurranse». Norge har en lang og stolt tradisjon med kraftkrevende industri som er avhengig av en lav strømpris. Å signere fra seg retten til for eksempel å gjøre tiltak for å sikre denne industrien, vil kunne minske det politiske handlingsrommet. Det såkalte frie markedet har så langt ikke vist seg som sterk pådriver for overgangen til fornybare energiformer, og det er ingen grunn til å ha klokketro at det er tilfelle når det gjelder regulering av strømpriser heller.
Det heter også i forordningen at stater ikke skal «lage hindre for grensekryssende handel». Ifølge Naturvernforbundet vil dette kunne ha så dramatiske konsekvenser som at Norge blir pålagt å bygge utenlandskabler hvis prisdifferansen mellom land stiger over 2 øre/kWh. I et slikt tilfelle vil også Acer kunne gripe inn hvordan kostnadsfordelingen med kabelprosjektet blir. En visjon om lik strømpris i hele unionen er også en visjon om industridød for viktig industri i Norge. Flere utenlandskabler vil – i tillegg til store investeringskostnader – innebære et overføringstap i kabelen.
Fra et energiperspektiv bør norsk vannkraft heller brukes lokalt i kraftkrevende industri enn å sendes til Tyskland eller England. I tillegg til å skape arbeidsplasser og industri, leverer smelteverkene og prosessindustrien eksempelvis silisium og aluminium som har blitt produsert med langt mindre miljøkonsekvenser enn hva er tilfelle er i for eksempel Kina. Tross fine ord om fornybarsatsning vil en økt nettintegrasjon påtvunget gjennom Acer ikke føre til miljøgevinster, snarere tvert imot.
Miljø og arbeidsplasser må komme foran markedsprinsipper, også i kraftsektoren. En rekke fagforeninger og miljøvernorganisasjoner har nå tatt til orde for å holde Norge utenom EUs energiunion. Attac støtter kampen for å holde Norge utenfor Acer sin kontroll og for at norsk energipolitikk skal være demokratisk styrt. Derfor ønsker Attac ikke å bygge ut nye utenlandskabler i tilknytting til EUs energiunion.
Vedtatt på Attac Norges 17. ordinære landsmøte 4. mars 2018