Rettferdig handelspolitikk til fordel for mennesker og miljø

Handelspolitikk  | Uttalelser Stikkord: , , , , , , ,

Massive folkelige protester førte til at flere av de nye megaregionale handelsavtalene stoppet opp eller ble lagt på is i 2016.

Men storselskapene og nyliberale regjeringer prøver å omgå motstanden ved å presse inn den samme udemokratiske politikken i andre fora og under nye navn:

  • TiSA-landene forsøker å presse inn TiSA-lignende regler om blant annet elektronisk handel og innenlands regulering i WTO, selv om flertallet av WTOs medlemsland motsetter seg denne typen regler.
  • Til tross for store protester i EU og Canada, ble CETA-avtalen likevel vedtatt i 2017, med noen små kosmetiske endringer. Avtalen har allerede trådt i kraft, selv om den ennå ikke har blitt ratifisert av parlamentene i EUs medlemsland.
  • TPP-avtalen mellom USA og Stillehavslandene har fortsatt i det stille, uten USA. Trump, som trakk USA ut av forhandlingene i 2017, har sagt at han vil tilslutte seg igjen dersom han får en avtale som er enda mer fordelaktig for de amerikanske storselskapene.
  • En mengde nye og gamle bilaterale handels- og insteringsavtaler er under forhandling. Forhandlingene om en avtale mellom Norge og Kina ble gjenopptatt i 2017. Samtidig fortsetter den norske regjeringen å forhandle fram EFTA-avtaler med en rekke tredjeland.

Mangelen på demokrati i internasjonal handelspolitikk ble tydelig da WTO skulle avholde sitt ministermøte i Buenos Aires 10. – 13. desember. En uke før, ble over 60 representanter for sivilsamfunnsorganisasjoner og fagforeninger avkreditert og nektet adgang av den argentinske regjeringen. Blant de som ble utestengt var Attac Norges leder Petter Titland. En talsperson for det argentinske utenriksdepartementet begrunnet utestengelsen med at de anså de svartelistede organisasjonene og personene som «mer forstyrrende enn konstruktive». At kritikere av den rådende handelspolitikken utelukkes fra WTOs ministermøte er uhørt og en svært bekymringsfull utvikling.

Ministerkonferansen i Buenos Aires endte ikke med en felles slutterklæring. På grunn av motstand fra utviklingslandene som utgjør flertallet av WTOs medlemsland, ble det heller ingen avtaler om nye kontroversielle tema som elektronisk handel, investeringer eller innenlands regulering. Mindre grupper av land, deriblant Norge, kom imidlertid med erklæringer om at de vil sette i gang egne plurilaterale forhandlinger seg i mellom innenfor WTOs rammeverk om disse temaene. Målet er å presse de andre landene til å godta avtaler som de ikke har vært med å forhandle om på ministermøtet i 2019. Nyliberale handelseksperter snakker om «en ny æra for plurilateralisme» i WTO.

Samtidig som kritikere og sivilsamfunn ble nektet adgang, har WTO «styrket» sin «institusjonelle dialog» med selskapene og deres lobbyorganisasjoner, blant annet gjennom Business Forum – «det første offisielle business-arrangementet noensinne på WTOs ministerkonferanse». Det argentinske handelsdepartementet var en offisiell arrangør av forumet, sammen med den mektige lobbyorganisasjonen International Chamber of Commerce (ICC) og Verdens Økonomiske Forum.

Dagens handelsregime er preget av hemmelighold og av at de rike landene fremmer sine eksportindustriers interesser på bekostning av utviklingslandene og de fattigste. Mylderet av nyliberale handels- og investeringsavtaler som forhandles frem inneholder regler som innskrenker land og lokalsamfunns politiske handlingsrom og som setter storselskapenes interesser foran demokrati, menneskerettigheter og miljø.

Attac er ikke imot handel, men for et handelssystem som er rettferdig, solidarisk og økologisk bærekraftig. Reglene for internasjonal handel skal være til fordel for mennesker og miljø, ikke for multinasjonale selskaper

Attac krever full åpenhet og demokratisk behandling av handels- og investeringsavtaler. Det innebærer:

  • offentliggjøring av alle forhandlingsdokumenter
  • bred og opplyst debatt på Stortinget
  • at avtaleutkast sendes ut på offentlige høringer
  • uavhengige konsekvensutredninger med vekt på miljø, arbedistakerrettigheter, sosiale rettigheter og forbrukervern
  • ingen priviligert tilgang for de store selskapene. Handelsavtaler skal utarbeides i samarbeid med sivilsamfunnet, fagbevegelsen og miljøbevegelsen, ikke bare med næringslivet.
  • at avtaler ikke inngås dersom en stor bredde av sivilsamfunnsorganisasjoner i landet det forhandles med, går imot avtalen.

Demokrati er ikke en handelshindring. Handelsavtaler skal ikke innskrenke politisk handlingsrom eller svekke standarder. Avtalene skal ikke inneholde mekanismer som forhindrer eller gjør det vanskelig å gjøre politiske endringer, som for eksempel å ta tilbake en privatisert tjeneste i offentlig styring eller å innføre strengere reguleringer, i fremtiden. Attac krever at Norge trekker seg fra forhandlinger om handels- og investeringsavtaler som undergraver demokratiet.

Menneskerettigheter og miljø er viktigere enn handelsavtaler. Attac krever at det internasjonale avtalehierarkiet endres slik at internasjonale avtaler og konvensjoner for menneskerettigheter, matsikkerhet, klima og miljø juridisk overordnes handels- og investeringsavtaler.

Vedtatt på Attac Norges 17. ordinære landsmøte 4. mars 2018