Løsninger for skatteparadis

Attacs skattekrav for 2018

2016 og 2017 var årene for å bli sjokkert over hvor omfattende skattesnyltinga er. 2018 må bli året vi gjør noe med det. Panama Papers og Paradise Papers-lekkasjene viste hvordan selskaper gjemmer sin fortjeneste i skatteparadis og benytter sofistikerte metoder for å unndra seg skatt. Norsk næringsliv har også blitt mer og mer oppmerksomme på hvordan internasjonale digitale gigantselskaper knapt betaler skatt i Norge. De digitale gigantene får dermed et voldsomt konkurransefortrinn foran norske bedrifter i samme marked.

Likevel har regjeringen gjort svært lite for å stoppe bruken av skatteparadis.

I 2015 stemte Stortinget for en utvidelse av åpenhetsloven «land-for-land-rapportering» til å omfatte skatteparadis, men regjeringen har fortsatt ikke gjort noe med dette. Regjeringen har heller ikke laget et eierskapsregister, slik Stortinget allerede har vedtatt. Et eierskapsregister vil vise hvem som eier alle stråselskapene som gjør at selskaper kan sende penger til skatteparadis.

Offentlige inntekter er en forutsetning for gode offentlige tjenester. Et rettferdig skattesystem hvor alle betaler sin andel er en forutsetning for fungerende markeder og tillit til skattesystemet. Attac vil arbeide for en verden med rettferdige skattesystemer.

Grunnlaget for et rettferdig internasjonalt skattesystem er at inntekter beskattes der de er skapt. For å få til dette må flere tiltak på plass. De viktigste er:

1. Automatisk informasjonsutveksling

Dette er det første steget, og det betyr enkelt og greitt at skattemyndigheter utveksler informasjon på tvers av landegrenser. Dette må skje automatisk.

Vanligvis må en innbygger i et land skatte til dette landet for all dens inntekt over hele verden, også inntekt fra verdier som er oppbevart i utlandet. Men hvis den norske skatteetaten ikke vet om pengene på konto i Sveits så kan de ikke kreve inn skatt for dem. Ved å ha formuer og inntekter i andre land kan rike enkeltpersoner og store selskaper enkelt utnytte forskjeller i skattesystemer for å unngå beskatning. Selv om det er ulovlig så er det utbredt og fortsatt ganske lett.

Norge har tilsluttet seg internasjonale avtaler om automatisk informasjonsutveksling, som heter CRS (Common Reporting Standard) og FATCA (Foreign Account Tax Compliance Act). Fra i år av er rundt 100 land med i disse systemene.

Det er bra, men ikke godt nok. En ting er at det åpenbart mangler mange land, men det kanskje største problemet er at dette ikke vil fungere i praksis i dag – det gjelder kun for privatpersoner, ikke for selskaper.

For å kunne bøte på dette må koplinga mellom selskap og eiere gjøres synlig. Et ordentlig eierskapsregister, som får fram hvem som er egentlige eiere av et selskap, må dermed på plass så fort som råd er.

2. Eierskapregister

Et eierskapsregister vil vise hvem som er et selskaps egentlige eier. I dag er det ingen generelle internasjonale krav om offentlig registrering av hvem som kontrollerer verdiene i et selskap. I mange land er det lovlig å registrere selskaper som en holder strengt hemmelig hvem som eier og hvem som kan dra nytte av de verdiene som ligger i selskapet.

Et register over egentlig eier, en person av kjøtt og blod som eier eller utøver kontroll over selskapet, bør innføres. Selskaper bør registrere alle eiere og aksjonærer med andeler i selskaper, da mange eiere gjerne omstrukturerer eierskapsandelene sine slik at det ser ut som de eier mindre enn de egentlig gjør. Et slikt eierskapsregister innebærer også at utenlandske eiere i norske selskaper rapporteres og at opplysningene kontrolleres og oppdateres løpende.

3. Land-for-land-rapportering

Med land-for-land-rapportering må et selskap fortelle hvor mye de tjener i hvert land de har drift i, hvor mye skatt de betaler der, hvor mange ansatte de har i hvert land og lignende opplysninger.

Ved en slik åpenhet om selskapers fortjeneste og skattebetaling i de ulike landene, blir det lettere for skatteetatene å oppdage misbruk. Åpenheten vil også gi sivilsamfunnet og media mulighet til å se hvordan skattereglene faktisk fungerer og å kreve endringer der det trengs. Norge har i dag en begrenset variant av Land-for-land-rapportering som bare stiller krav til utvinningsindustrien. Denne må utvides slik at den også dekker funksjoner i skatteparadis, og i alle sektorer

4. Enhetlig skattegrunnlag

De eneste som tror på at det ikke er koplinger mellom forskjellige selskaper innad i konsern er lovteksten og skattereglementet. Det er på tide å ta virkeligheten inn også i skatteregelverket og skattelegge et konsern under ett.

Prinsippet er enkelt: Overskuddet skal skattes av der skapes.

I praksis betyr det å se på den totale inntekten i et multinasjonalt selskap, altså inntekten i alle land samlet. Basert på blant annet salg, ansatte og eiendeler i de ulike landene så fordeler man skattegrunnlaget på de ulike landene selskapet opererer i. Hvert enkelt land kan selv bestemme hvilket skattenivå de ønsker, men det er enighet om hva det som skal beskattes hvor.

Kombinert med det allerede vedtatte eierskapsregisteret og en forbedret land-for-land-rapportering, samt automatisk informasjonsutveksling mellom forskjellige lands skattemyndigheter, kan grunnlaget med enhetlig skattegrunnlag være lagt for å rydde drastisk opp i bruken av skattesnylting. Veien er lang, men veien dit er ganske klar, og tiltakene for å komme dit er mange. Nå er det på tide å starte.

Enkle tiltak NÅ

I tillegg til de store endringene så vil små endringer i norsk praksis og regelverk gjøre en forskjell. Norske kommuner og offentlige institusjoner, og for den del bedrifter og organisasjoner, bør stille sterkere krav til sine leverandører om åpenhet og skatteetikk, slik vi har tatt til orde for gjennom kampanjen skatteparadisfrie soner. Dette er noe lokalpolitikere, tillitsvalgte og vanlige folk kan kreve NÅ, der de bor, der jobber og der de organisert.

Regjeringen kan også gjøre et lite grep med stor betydning, hvis de vil. I 2013 strammet den rødgrønne regjeringen inn for internlån som var en mye brukt metode for flytte profitt ut av landet, men andre metoder som royalities for merkevarer og opphavsrett står fortsatt åpne. Tyskland innførte avgrensninger for skattefradrag på royalties 1. januar i år. Norge kan bare følge etter.

Attac Norge krever derfor at 2018 blir et år der

  • regjeringen gjennomfører stortingsvedtaket om å forbedre land-for-land-rapportering til også å gjelde skatteparadis
  • regjeringen gjennomfører stortingsvedtaket om å innføre et eierskapsregister for å synliggjøre de egentlige eierne bak et selskap, og at dette registeret blir omfattende og godt nok til å ha noe for seg
  • regjeringen innfører avgrensninger i skattefradrag for royalties slik Tyskland har gjort
  • terskelen for å varsle om problematiske skatteplanleggingsforhold senkes, slik at alt kommer på bordet
  • Norge setter i gang arbeidet med å få på plass enhetlig skattlegging av internasjonale selskaper
  • det innføres sanksjoner som gjør det vanskelig og ulønnsomt å være skatteparadis
  • det slås fast en gang for alle at fellesskapets midler ikke skal gå til hemmelige kontoer i skatteparadis
  • norske kommuner og offentlige institusjoner innfører retningslinjer for å stoppe skatteparadisbruk hos sine leverandører

Vedtatt på Attac Norges 17. ordinære landsmøte 4. mars 2018