Milliarder av skattekroner forsvinner ut av Norge, og plasseres i skatteparadiser over hele verden. Attac arrangerte graveverksted for å følge pengestrømmen.
I et sterilt rom med utsikt over hele Oslo sitter 20 personer rundt et bord. Et tilsvarende antall datamaskiner befinner seg i rommet. Kaffen sendes rundt bordet, og det er kun lyden av tastetrykk som bryter stillheten. Det graves i selskapers årsrapporter og eierdatabaser. Navnet på en aksjonær ser ut til å dukke opp stadig oftere. Det klikkes raskt videre fra proff.no til offshoreleaks.icij.org, og videre inn i Bloomberg og sec.gov.
Seansen høres kanskje både forlokkende og mystisk ut, men det er forsvinnende lite mystikk ved Attac sitt graveverksted. For det trengs hverken lupe eller trenchcoat for å finne ut hvor mye penger som forsvinner inn i verdens skatteparadis. Et enkelt googlesøk, og du er i gang. Klikk, klikk. Hold tunga rett i munnen og øya på skjermen. For selskapenes intrikate selskapsstruktur forsøker å riste deg av i svingen. Men hvis du graver videre, blir det raskt åpenbart hvordan disse komplekse selskapsstrukturene henger sammen og hvordan de åpner opp for pengeflyt over landegrensene. Selv om informasjonen som ligger ute på nett gjerne er uoversiktlig og mangelfull, kan vi lett skimte et mønster i pengestrømmen.
Og det er heller ingen overraskelse, når vi vet at mer enn 600 milliarder euro ble flyttet ut av høyskattland og plassert i et skatteparadis bare i 2017. For at noe slikt skal kunne muliggjøres kreves det sofistikerte metoder og god kjennskap til nasjonale – og internasjonale lovverk.
Nestleder i Attac, Mathilde Dahl, avbryter gravingen og klikkingen stilner.
– Hvor mange av produktene dere putter i handleposen har tilknytning til et skatteparadis? Hva med frossenpizzaen eller fiskepinnene deres, spør hun retorisk.
Vi trekker litt på skuldrene, og avslører at vi ikke helt vet. Vi klikker oss videre, og innser at det åpenbart er flere enn Jon Fredriksen som plasserer formuen sin i land som Sveits og Luxembourg.
For både når vi legger Sørlandschipsen i handlekurven og Leiv Vidar-pølsene i vann, så plasseres overskuddet av handelen i den skattefrie kanaløya, Jersey. For å forstå og forklare dette, så må vi gå selskapsstrukturen nærmere i sømmene. For ved hjelp av noen klikk og tastetrykk finner vi i Jersey et fond som er eid og kontrollert CapVest, som igjen har gått inn som eier av Scandza. Scandza er morselskapet til blant annet Leiv Vidar og Sørlandschips, men også Finsbråten og Synnøve Finden. Dette er informasjon du relativt lett kan finne ved å gå inn på proff.no. Så fort selskapene beveger seg «ut» av Norge, kreves det litt mer graving og googling. For CapVest, for eksempel, har bygget opp gjennom en relativt omfattende eierstruktur bestående av seks skallselskaper i Norge, ett syvende i Nederland (Provender BV) og ett åttende (Provender SARL) i Luxembourg. At fondet fremstår som en slik blekksprut kompliserer selvsagt gravearbeidet, men umuliggjør det ikke.
Som en tommelfinger-regel er det lurt å holde øyne åpne for «location, location, location». For det er landskoder og adresser som gjerne avslører hvor pengene plasseres.
Prøv selv. Grav deg ned, og se hvor overskuddet av frossenpizzaen din plasseres.
