Umulig å vite om dialog med selskaper nytter, mener Attac.
I dag avgir finanskomiteen på Stortinget sin behandling av årets Stortingsmelding om Oljefondet. Politikerne vil ikke forbedre informasjonen samfunnet har om oljefondets dialog med selskapene de investerer i.
– Ambisjonsnivået har gått rett i bakken. Stortinget vil ikke engang bedre håndhevingen av sine egne retningslinjer, sier Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge
De siste årene har Norges Bank lansert en rekke nye retningslinjer for klimaendringer, vannressurser, barns rettigheter, menneskerettigheter, skatt og antikorrupsjon.
Til nå er det bare klimarapporteringen som viser hva slags påvirkning fondets investeringer har. Her rapporterer Norges Bank med målbare og metodisk etterprøvbare kriterier. På denne måten kan politikere og sivilsamfunn vurdere om oljeformuen skal brukes til investeringer som kan skade klimaet.
«Det norske folk eier fondet», skriver Norges Bank i sin årsrapport. Men verken politikere eller sivilsamfunn har informasjon til å gjøre seg opp en mening om etikkarbeidet i Norges Bank.
Norges Bank offentliggjør ikke informasjon om retningslinjene for alle de andre feltene følges eller ikke. 
– Hvordan kan vi vite at forholdene blir bedre, hvis vi ikke engang vet hvilke selskaper NBIM snakker med, og hva de snakker med dem om, sier Titland.
For å kunne gjøre godt informerte vurderinger av hvordan fondet forvaltes på vegne av norske innbyggere, må informasjonsgrunnlaget være mye bedre enn det er i dag.
– Jobben til sivilsamfunnet er å være en skjerpende instans, en vaktbikkje. Per idag er det en fornærmelse å lese om rapportene om etikkarbeidet til Oljefondet, sier Titland.
Rapporteringen er svært generell. Norges Bank rapporterer på hvor mange selskapsmøter de har med et samlet antall selskaper innen hver sektor (se bilde).
En så aggregert rapportering på selskapsdialogen er ikke et verktøy i arbeidet for å strekke seg mot en mer ansvarlig forvaltning av Oljefondet.
For eksempel er «skatt» et hensyn som går på tvers av alle sektorer. Derfor gir det ikke mening å vite at NBIM har vært i dialog med 257 selskaper som produserer «materialer».
Norges Bank sier selv at eierskapsdialog er et av stegene de tar før de eventuelt selger seg ut av et selskap.
Norges Bank skriver: «før de fatter beslutning om observasjon og utelukkelse, vurdere[r de] om andre virkemidler, herunder eierskapsutøvelse, kan være bedre egnet til å redusere risikoen for fortsatt normbrudd eller [er] mer hensiktsmessig av andre årsaker.»
Verken norske politikere eller sivilsamfunnet er i stand til å vurdere om andre virkemidler har noen som helst påvirkning på selskapene.