Frivillige aktivister har organisert helsetjenester for over 100 000 grekere. Da myndighetene ville gjøre den største klinikken husløs, ble de stoppet av internasjonale reaksjoner.
Siste dag i mai fikk Metropolitan Community Clinic i Athen beskjed om at de ble kastet ut av lokalene sine, uten å noen tilbud om nye lokaler. Innen 1. juli skulle frivillige leger, sykepleiere og organisatorer ikke lenger ha et sted å ta imot sine 7300 pasienter.
Siden 2011 har klinikken også utført over 64 000 pasientbesøk.
Det lille huset de hadde brukt ligger på en nedlagt amerikansk militærbase. Nå skal den greske myndigheter selge området som en del av den tredje lånepakken mellom Hellas og Troikaen (EU, Europeiske Sentralbanken og Det internasjonale Pengefondet, IMF).
Aktivistene på Metropolitan-klinikken svarte at de aktet å bli i lokalene. Klinikken er den største av mange hundre aktivistdrevne helseklinikker i Hellas, og har en viktig praktisk og politisk rolle.
Attac fikk beskjed den 7. juni at klinikken skulle kastes ut. Gjennom samarbeidet «Solidaritet med Hellas» ble det sendt et brev til myndighetene på lokalt og nasjonalt nivå i Hellas.
Fredag 22. juni fikk vi gladmeldingen: utkastelsen er stanset. Myndighetene har nå lovet å stille med nye lokaler til klinikken. Fram til myndighetene finner en løsning skal klinikken bli i lokalene.
“Solidarity and support from Greece and Europe have allowed us to stay and serve”, skrev Metropolitan Community Clinic i en pressemelding:
This positive outcome came about after an unprecedented show of support from individuals and organizations from within Greece and throughout Europe. (…) Actions and messages to the government then came pouring in by hundreds of citizens, solidarity groups, academics, journalists and other social health centers in Greece. It surely made the difference
Blogginnlegget fortsetter under bildene
De framhever særlig innsatsen fra belgisk fagbevegelse, som protesterte foran det greske konsulatet i Brussel. En uttalelse i Europaparlamentet fra Rebecca Harms og det tyske partiet De Grønne bidro også til avgjørelsen, skriver de.
Det ble sendt over 200 brev fra hele Europa til greske myndigheter for å stanse utkastelsen. Attac hadde kontakt med svært glade og kampklare grekere samme uken.
Attacs greske samarbeidspartnere mener Syriza-regjeringen har jobbet for å få innflytelse i de greske solidaritetsklinikkene i mange år. Dette har ført til at mange klinikker har brutt båndene til paraplyorganisasjonen Solidarity4All, som Attac har samarbeidet med tidligere. Solidarity4All er støttet økonomisk av Syriza.
Klinikkene opprettholder samarbeidet seg imellom utenfor Syrizas innflytelse. Klinikkene som ikke støtter Syriza frykter sanksjoner av typen Metropolitan-klinikken nå fikk. Hvis dette stemmer, har Syriza stadfestet sin politisk ødeleggende rolle i det greske samfunnet etter kollapsen overfor EU i 2015. Attacs kontaktpersoner har de siste tre årene ikke vært tilknyttet Syriza.
Samme dag som utkastelsen ble stoppet skrev E24 at Tyskland har tjent 27 milliarder kroner på gresk gjeld siden 2010. Her er ikke inntekter fra militærkontrakter medregnet (se under).
Attac hadde møte med ledelsen i IMFs Europa-kontor tidligere i år. Da beklaget IMF at de ikke hadde maktet å få EU med på gjeldsslette for Hellas. Til EU-parten i Troikaen hadde de beklaget at «Tyskland er for tyske» i sin harde økonomiske politikk mot Hellas. Til tross for støtte til gjeldsslette, mente de at kutt i offentlige utgifter og skatter var riktig vei for Hellas.
Helsebudsjettet i Hellas ble kuttet med 50 prosent mellom 2009 og 2015. Det internasjonalt anerkjente medisintidsskriftet The Lancet har hatt en rekke artikler om helsesituasjonen i Hellas etter finanskrisen. Forskning viser at dødeligheten blant personer over 55 år har økt allerede i 2011-12, med den største økningen for dem over 85 år (24 prosent over forventet dødelighet). Barnedødelighet økte med 43 prosent i de to årene etter den første lånepakken. Hjertesykdommer har økt med 30 prosent fra 2009 til 2015, mens diabetes har økt med samme andel i denne perioden.
I samme periode (2009-2015) har militærutgiftene vært stabilt høye, blant annet på grunn av kontrakter med franske og tyske leverandører som en del av lånepakken fra 2010. Gjeld grunnet militærutgifter utgjorde 36 prosent av lånepakken fra 2010 (40 av 110 milliarder euro) i følge den offentlige greske gjeldsrevisjonen fra 2015.
Den greske gjelden er på 3097 milliarder kroner. Mens du har lest dette blogginnlegget har gjelden økt med 733 970 kroner*
*Den greske gjelden øker med 574 euro i sekunder, i følge National Debt Clocks. Forutsetningen er at du leser artikkelen på 2 minutter og 15 sekunder, og er gjort med en enkel lesetest av bloggskribenten.