Hvem overvåker oss?

Blogg

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Martine Kopstad Floeng

Martine Kopstad Floeng

Martine er fungerende redaktør for Attac-bloggen. Hun jobber som informasjons- og analysemedarbeider i Fivas. Martine er også 1. nestleder i Attac.
Martine Kopstad Floeng

Siste innlegg fra Martine Kopstad Floeng (se alle)

Et nytt økonomisk system vokser frem. Et system som ikke lenger drives frem og formes av kunnskapen til klassiske økonomer eller spekulerende aksjemeglere, men av tilgang på data og informasjonsflyt. Disse endringene manifesteres også i arbeidsmarkedet, og skaper en ubalanse i det historiske samspillet mellom arbeidsgiver – og taker: hvor arbeidsgiver alltid har ønsket effektivitet og produktivitet av sine arbeidere, som på sin side har organisert seg og kjempet for sine rettigheter.

I dag ser vi hvordan kontroll og overvåking av ansatte handler i all hovedsak om motstridende interesser på arbeidsplassen: arbeidsgiverens ønske om og behov for kontrolltiltak og arbeidstakerens arbeidsmiljø og personverninteresser. I en tid hvor teknologien endrer seg raskere enn retningslinjer og politikk ser vi at det er arbeidstakerne som blir den store taperen. Deres rettigheter og vilkår utfordres, og de overvåkes i stadig større grad.

Dette skyldes blant annet økende bruk av e-posttjenester og maskinbruk i løpet av arbeidsdagen. I USA, for eksempel, så overvåker nærmere 70 prosent av alle bedriftene internett-surfingen til sine arbeidstakere. Dette vil øke i omfang når teknologien blir mer tilgjengelig og kostnadseffektiv. En annen form for overvåkning som vil bli stadig mer gjeldene er såkalt selvsporingsutstyr. Hvert skritt logges, hjerterytme, stressnivå og bevegelsesmønster. Alt du gjør i løpet av dagen, både før og etter endt arbeidsdag, loggføres og lagres. Hvorfor? For å sikre god helse og sikkerhet blant arbeidstakerne, forklares det med. Allikevel ble en kvinne sparket fra et amerikansk selskap da hun skrudde av sin sporingsapp i 24 timer da hun ikke var på jobb, fordi hun ønsket å koble av fra jobb. Andre har mistet fordeler ved sin helseforsikring fordi de ikke har oppfylt helsekravene til arbeidsgiver.

Foto : Thomas Hawk via Flickr

Blind tiltro og overdreven bruk av datainnsamling og overvåking kan i verste fall få alvorlige konsekvenser. Nyere forskning viser blant annet at overdreven bruk av videoovervåking eller selvsporingsutstyr på arbeidsplassen øker stressnivået og følelsen av å aldri helt «ha fri», og dermed også faren for alkoholmisbruk og alvorlige hjertesykdommer. Ta for eksempel Amazons varehus utenfor Fife i Skottland. Der bruker deres 1500 ansatte sporingsutstyr, hvilket har resultert i at ukentlig tilkalles en ambulanse for å gi medisinsk hjelp til en av de ansatte.

Selv om arbeidsgiver i realiteten ikke følger med på alle sine ansatte til enhver tid, så er vissheten om at de kan det, være nok for å skape uro og stress blant de som overvåkes. Innen 2021 er det ventet at mer enn en halv milliard arbeidstakere vil anvende slikt utstyr.

Forventninger og sammenligning av arbeidstakernes produktivitet er et annet problem som kan skape stress og angst blant de ansatte. Dette har man blant annet sett på et varehus i Storbritannia. Da ledelsen varslet av de ville kutte antall midlertidig ansatte økte produktiviteten blant de som var i faresonen. Selv om ikke det var uttalt at dette ville bli tatt med i regnestykket førte frykten for dette at alle jobbet hardere. Et slikt arbeidspress er på lang sikt uutholdelig.

Dette er noen av utviklingstrekkene som The New Economic Foundation har trukket frem i en av deres ferske rapportutgivelser. De peker på en rekke utviklingstrekk i arbeidslivet utviklingstrekk i arbeidslivet som bør få arbeiderne til å stå på barrikadene og kjempe sammen mot arbeidsgiverens stadig hyppigere innsamling og bruk av data. For mye overvåking av arbeidstaker kan beviselig skape en rekke problemer og utfordringer, men brukes det riktig kan det også komme arbeidstakerne til gode.

Teksten er basert på en rapport av The New Economic Foundation