Det var et velkvalifisert panel som under Arendalsukas Den store utviklingsdebatten 2018 diskuterte «Hvordan skaffe penger til utvikling?» – Utviklingsminister Nicolai Astrup, tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson som nå er generalsekretær i Kristelig Folkeparti, en forsker ved Christian Michelsens Institutt og en fra Tankesmien Agenda. Diskusjonen var interessant, men det var overraskende og skuffende at et helt sentralt tema ikke ble snakket om i det hele tatt, til tross for at arrangørene tok det opp allerede i invitasjonen.
Det var brei enighet om at det er et stort behov for mye mer penger for å utrydde sult og fattigdom, og for å skape en mer rettferdig verden. Det er i alle fall noe å bygge videre på. Vi bør også huske på at Norge på mange områder er i spiss i verden for god politikk og tiltak for å støtte opp under FNs bærekraftsmål, derunder utryddelse av sult og ekstrem fattigdom. Likevel er det behov for mye sterkere press, bedre politikk og mer penger også fra Norge. Det er ingen motsetning mellom disse to vurderingene.
Det mest skuffende under debatten var at ingen tok opp problemet med skatteparadis. Storselskapene verden over bruker regnskapstriks for å flytte overskudd til skatteparadis der de ikke betaler skatt eller så lite skatt at det nærmest er symbolsk. Ett eksempel er at Facebook bare betaler ca. én – 1 – prosent i skatt av inntektene i Norge.
Attac prøver iherdig å få myndigheter over hele verden til å endre politikk og innføre tiltak slik at storselskapene må betale en normal skatteprosent i de landene der inntektene kommer fra. Det er helt åpenbart at det er et stor behov for å få på plass lover og regler som får det på plass. Diskusjonen under Arendalsuka viste at det også er behov for både mer informasjonsarbeid og press i Norge for å få norske myndigheter og organisasjoner til å gjøre dette til et sentralt politisk spørsmål og kampsak.
