I stabile tider er det lettere å svekke den politiske styringen av finansmarkedene. Bare god politikk kan hindre en ny finanskrise, sier Petter Slaatrem Titland, leder i Attac Norge.
– 10 år etter finanskrisen må vi spørre hvor mye vi egentlig har lært. Fortsatt lytter vi for mye til finanssektoren når de vil innføre nye kreative finansprodukter. Nøyaktig som før krisa lover de mer effektive markeder og mer risikospredning, men konsekvensen er økende gjeld, sier Ebba Boye, leder i Rethinking Economics Norge.
Det blir over 100 markeringer internasjonalt. Se mer hos Change Finance-koalisjonen som Attac er med i.Om markeringen i Norge
- Fredag markerer Attac og Rethinking Economics 10-årsdagen for finanskrisen med en aksjon i Oslo sentrum klokken 16:00
- Finanskrise i Norge? Norge er på gjeldstoppen. Vi kommer til å bli hardt rammet av en ny finanskrise
- Attac løper Oslo Maraton på fredag for å markere 10-årsdagen for finanskrisen
Hvorfor?
- 10 år etter finanskrisen mener vi det haster med god finanspolitikk
- Istedenfor bedre finanspolitikk, ser vi at den politiske diskusjonen handler om mindre styring av finansmarkedene og enda flere insentiver for bankene å låne ut penger til bolig
- Vi trenger kapital til grønn omstilling og ny industri, ikke til prisgaloppen i boligmarkedet. Bare politisk styring av finansmarkedene vil sørge for at pengene havner der Norge trenger dem
Oljeprisen er lav sammenlignet med 2008. Nedgang på internasjonale børser vil påvirke både oljefondet, norske statsbudsjetter og norske husholdninger med stor gjeld.
Mens 10-årsmarkeringen av finanskrisen kunne blitt brukt til å diskutere bedre finanspolitikk, handler mye av diskusjonen om mindre styring av finansindustrien:
I Norge:
- En anbefaling til regjeringen foreslår å gi bankene lov til å pakke sammen lån og selge dem videre, Formålet er spre bankenes risiko ved utlån, så de kan fortsette å låne ut mer penger uten å ta all risikoen. Det betyr også at de kan fortsette å låne ut til boligformål, uten å ta risikoen. Dette vil føre til en enda større økning i norsk boliggjeld, som allerede er på verdenstoppen. Norge er ekstremt utsatt for en ny finanskrise på grunn av privatgjelden i Norge. Det gjør også finanssystemet mer komplekst og mindre gjennomsiktig. Muligheten til å pakke sammen og videreselge gjeld var en av årsakene bak finanskrisen for 10 år siden.
- Samme utvalg foreslår å tillate større risiko for fondsforvaltere, som vil gi dem lov til å ha større aksjeandel i pensjonsmidlene. Formålet: høyere risiko og større avkastning. Pensjonister trenger stabil økonomi, ikke gambling.
- Oljefondet har gjort det samme. Høyere andel aksjer for å få større avkastning. Dette har gjort oljefondet svært utsatt for svingninger i internasjonale finansmarkeder. 24,5% av aksjene i fondet er i finansinstitusjoner! Ved en ny finanskrise vil fondet bli tappet for penger fordi man har tatt denne risikoen. Ikke gjør det samme med pensjonsfond.
Internasjonalt
- Donald Trump har fjernet «Dodd Frank-act» i våres, som var det viktigste tiltaket for å sikre gjennomsiktighet, oversyn og kontroll av store finansinstitusjoner
- EUs finansministre har denne uka (symbolsk tidspunkt!) annonsert at de syv år lange forhandlingene om finansskatt er over, etter et motforslag fra Frankrike og Tyskland:
Attacs krav på aksjonen på fredag:
10 år senere må vi fortsette å kreve streng kontroll av finansmarkedene. En finanssektor kan ikke lempe risikoen over på resten av samfunnet mens de stikker av med gevinsten.
Sammen med den internasjonale koalisjonen «Change Finance» krever Attac en tryggere og politisk styrt finansindustri. Vi vil ha:
- Sterke egenkapitalkrav for bankene. Det er høye krav til egenkapital for å få lån, men også bankene som låner ut penger må ha egenkapital. Da kan de selv kan ta regningen om kundene misligholder Sterkt lovverk mot oppfinnsomme finansprodukter av typen som utløste finanskrisen i 2008
- Finansskatt: en 0,05 % avgift på handel med verdipapirer og valuta. På finansmarkedene tjener noen millioner på å kjøpe og selge aksjer og andre verdipapirer i løpet av sekunder. En skatt på disse handlene vil bremse kortsiktig spekulasjon og gi noe av gevinsten tilbake til felleskapet.
- Skatteparadisene må stoppes. Regjeringen må støtte forslaget om «enhetlig skattelegging», som gjør det enklere å skattlegge store internasjonale konsern som Facebook og Google.
- Tiltak for å stoppe kyniske forbrukslån
- Skatt på bankenes gevinst fra boligprisgaloppen. En skatt på bankenes overskudd fra lånene (rentemarginen), vil gjøre at fellesskapet får igjen noe av gevinsten fra bankenes lånefest.