Over det ganske land vil det i år ligge harde pakker under juletreet.
Teksten ble først publisert i en kortere versjon i Klassekampen
At storselskapenes talestyrte assistenter er spådd til å bli årets mest populære julegave, viser hvor tilgivende vi mennesker er for feil som har blitt begått og personvernregler som har blitt brutt. For er det ikke det julen handler om? Nestekjærlighet og tilgivelse.
For mange, meg selv inkludert, ville kanskje trodd at Facebook sitt skandaleår ville fått de fleste av oss til å tenke seg om to ganger før vi ga enda mer personopplysninger til de store teknologiselskapene. Men salgsstatistikken taler for seg: Etterspørselen er enorm, og i år vil det bugne av smarte, harde pakker under juletreet.
Både Amazon, Apple og Google har utviklet sin versjon av de talestyrte assistentene. Alle kan fortelle deg hva været blir i morgen, sette på favorittlåta di og skru av lysene når du må haste av sted til neste familieselskap. Assistentens klassiske og nøkterne stil gjør at de kan skli ubemerket inn i de tusen hjem denne jula.
Det er ventet at det innen 2021 vil være like mange mennesker som digitale assistenter på jorda.
Men i takt med at assistentens økende popularitet, så øker bekymringen for personvernet vårt. For hva betyr det egentlig for vårt privatliv når vi åpner opp hjemmene våre for disse selskapene og ønsker deres smarte mikrofoner velkommen inn? For det er ingen selskapshemmelighet at de digitale assistentene er utstyrt med mer enn en håndfull mikrofoner. Amazon sin assistent, Alexa, har for eksempel, syv av dem. De samtalene som du har med din Alexa tas opp og sendes videre til selskapets datasentre i USA, slik at de kan utvikle Alexa kan forstå oss stadig bedre. Det er sådan vi som er det reelle produktet her. For det er vår data og all den informasjonen vi villig gir fra oss, som driver teknologien fremover og beriker verdens største selskaper. Det er denne dataen som brukes i å utvikle kunstig intelligens og morgendagens teknologi.
Spørsmålet som vi bør stille oss, er om det er så smart av oss å ta så lett på at vi gir disse selskapene en unik tilgang på den mest ufiltrerte sfæren av livene våre. Særlig når vi vet at selskapene til stadighet misbruker denne tilliten?
Bør vi, for eksempel, stole på at våre digitale assistenter kun tar opp lyd når vi har gitt tillatelse til det? Vi vet at deres mikrofoner «tjuvlytter» på oss, selv når vi ikke snakker direkte til vår assistent. Hvordan ellers skulle de kunne registret deres «oppvåkningsord» – dette ordet som vekker deres oppmerksomhet og gjør at de stiller seg til vår tjeneste. Selskapene bedyrer likevel at ingen samtaler blir tatt opp eller loggført før brukeren aktiverer de, og at assistentene bare lytter med et halvt øre når den ikke er aktiv. Selskapene er derimot mer beskjedne med informasjonen om hva de bruker all informasjonen til, og enda vagere når de blir spurt om hvorvidt de vil dele opptakene med tredjeparts app-utviklere i fremtiden.
Det finnes en rekke eksempler som tilsier vi i år faktisk ikke burde være så tilgivende og tillitsfulle overfor disse selskapene. Det mest veldokumenterte eksempelet på et slikt tillitsbrudd, var da et par fra Portland opplevde at en privat samtale hadde blitt sendt videre til en tilfeldig person på deres kontaktliste. Alexa hadde oppfattet sitt «oppvåkningsord» i en bakgrunnssamtale og begynt opptak, for deretter å ha tolket det sånn at samtalen skulle bli sendt videre. Det som ikke kunne skje, skjedde. Slike hendelser kan vi vente oss mer av når stadig flere tar denne teknologien i bruk.
Et annet aspekt som bekymrer mange er spørsmålet om det i fremtiden vil bli åpnet opp for at våre private samtaler på sengekanten og familiekrangelen kan bli tilgjengeliggjort for våre myndigheter? I USA vet vi at Amazon har blitt tvunget utlevere brukerdata til myndighetene i en drapsetterforskning. I et slikt tilfelle vil de fleste si seg enige om at det er forståelig, men hvor vil grensen gå i fremtiden? FBI vil, for eksempel, hverken bekrefte eller avvise at de driver med avlytting av de smarte assistentene til sine innbyggere.
Det er likevel ikke bare selskapenes lemfeldige forhold til personvern som bør bekymre oss. Det er nemlig ikke til å komme utenom at disse assistentene ikke bare hjelper brukeren, men også salgstallene til selskapet sitt. For hvis du spør Alexa om hvor man kan kjøpe de fineste julekulene eller et selvlysende reinsdyr, vil du automatisk bli geleidet inn på Amazon sine nettsider. Siri vil likeledes finne forslag til julemusikk på Apple Music. På denne måten styrker også selskapene sin monopolmakt. Dette er hverken heldig for sunn konkurranse eller innovasjon.
Jeg mistenker at årets julegave blir en enda større gavepakke for de store teknologiselskapene, som nå kan følge oss fra krybbe til grav, og nå på soverommet også.