Venezuelakrisens økonomiske opphav

Blogg| Gjeld Stikkord: ,

De følgende to fanere endrer innholdet under.
Thea Sofie Rusten Grastvedt

Thea Sofie Rusten Grastvedt

Thea Sofie er politisk rådgiver i SLUG - Nettverket for rettferdig gjeldspolitikk. Thea er statsviter med hovedinteresse for politisk økonomi, internasjonal finansarkitektur og økonomisk rettferdighet.
Thea Sofie Rusten Grastvedt

Siste innlegg fra Thea Sofie Rusten Grastvedt (se alle)

 Venezuelas økonomiske og politiske situasjon er i en raskt nedadgående spiral. Statlig gjeldskrise er en av konfliktens viktigste årsaker.

Venezuelas økonomiske og politiske utfordringer har hatt en rask forverring de senere år. Det har vært store politiske uroligheter, særlig etter at sittende president Nicolas Maduro ble tatt i ed i 2013. Det var allikevel oljeprisfallet i 2014 som virkelig dyttet økonomien over kanten. Etter flere store statlige låneopptak passet det svært dårlig at beregnede inntekter uteble da oljeprisen falt drastisk. Olje utgjør 95 prosent av utenlandseksporten. Det gjør landet svært sårbart for svingningenei oljeprisen. Venezuela har ikke vært i stand til å betjene sin enorme statsgjeld de senere årene. Amerikanske sanksjoner har heller ikke hjulpet på det økonomiske uføret.

Opposisjonen mener president Nicolás Maduros vanstyre er årsak til den dype økonomiske krisen. USA har innført sanksjoner mot presidenten. Foto: Jeso Carneiro (CC BY-NC 2.0)

Kuppforsøk

På tross av at Venezuela for få år siden var et av Latin-Amerikas rikeste land og har verdens største påviste oljereserver, er økonomien nå i fritt fall. Mat- og medisinmangel, underernæring og stigende barnedødelighet er noen av de tragiske konsekvensene. Denne uken har opposisjonspolitiker Juan Guaidó erklært seg selv som landets fungerende president i det øyemed å avsette Maduro, for så å lyse ut nyvalg.

Guaidó fikk raskt støtte fra blant annet Donald Trump og andre nasjoner i regionen. At Maduro ble gjenvalgt som president i 2018 er av mange blitt karakterisert som et illegitimt utfall. Blant annet ble valget boikottet av opposisjonen. Maduro oppløste også nasjonalforsamlingen i 2017 og opprettet en egen konstitusjonell komité med fullmakt til å omskrive grunnloven, i det øyemed å hindre maktovertakelse.

Menneskelige konsekvenser

Rundt ti prosent av landets befolkning har nå forlatt Venezuela siden Maduro kom til makten i 2013. Flyktningkrisen veier tungt på individene som er rammet og landene rundt. Blant annet har det vært sammenstøt mellom flyktninger og lokalbefolkning i grenseområder. Hvor veien går videre for Venezuela vil vise seg i månedene og årene som kommer. Ingen vet hvor ille det vil bli før vinden snur. Situasjonen i Venezuela er et eksempel på at å havne i økonomisk uføre kan ha svært store menneskelige og samfunnsmessige omkostninger.

Teksten ble først publisert i Bistandsaktuelt