En gjennomgang fra den tyske tenketanken LobbyControl viser at teknologiselskapene ivrer mest for TISA-avtalen. Bare hovedorganisasjonene i europeisk næringsliv har flere lobbymøter med EU.
Teknologiselskapene sitter midt i de to største stridstemaene i TISA-avtalten: Personvern og «nye tjenester». USA, Japan, Canada og Australia vil at alle nye tjenester automatisk skal bli låst av TISA-avtalen. Politikken blir dermed fjernet helt fra utviklingen av ny teknologi og nye tjenester. EU, Pakistan og alle EFTA-landene bortsett fra Norge har protestert, og ønsker ikke at «nye tjenester» automatisk skal bli låst av TISA-avtalen. Norge sitter stille i båten.

Oversatt fra tysk av Eva Lien. (Originalartikkel)

Bak lukkede dører forhandler EU og 22 regjeringer fra hele verden om det omstritte tjenestedirektivet TiSA (Trade in Services Agreement). I bakgrunnen er konsernlobbyistene massivt representert; og treffer en EU-kommisjon som åpenbart er lutter øre. Nærmere 90% av lobbymøtene fører EU-kommisjonens handelsdirektorat med representanter for selskaper.

Det handler om et milliardmarked

Omtrent uten oppmerksomhet fra offentligheten foregår forhandlingene som vil omfatte et vidt spenn av ulike sektorer som utdanning, energi, helse og media. Et milliardmarked: tilsammen utgjør tjenesteytende næringer i EU rundt tre fjerdedeler av den europeiske produksjonen og tre fjerdedeler av alle jobbene.

Dermed er det ikke overraskende at selskaper i stor grad forsøker å påvirke regjeringene for å få gjennomslag for sine interesser. Deres mål: å bygge ned reguleringer og hindringer, at firmaer lettere skal kunne tilby sin tjenester i utlandet, og at blir økt konkurranse. I EU virker det ikke som selskapene møter på stor motstand. En LobbyControl-evaluering viser at av alle TiSA-samtaler kabinettsmedlemmer i EUs handelsdirektorat har ført, var hele 89% av tilfellene samtaler med representanter fra selskaper.

Sirkeldiagram
Illustrasjon over lobbymøter med ulike aktører i prosent, henholdsvis selskaper/forbund (blå), sivilsamfunn (rød) og tenketanker/stiftelser (gul), hvorav selskaper er representert på 89% av møtene om TiSA-forhandlingene

Hvem har interesser i TiSA?

Digital Europe lå på topp blant lobbyaktørene. Det europeiske bransjeforbundet representerer interessene til konsern som Amazon, Apple, Google, Microsoft og Siemens. Ifølge Lobbyfacts betalte Digital Europe 1,85 millioner Euro for lobbyarbeid i 2015, og hadde 9 fulltidslobbyister utplassert i Brüssel. Også firmaer innen audiovisuelle medier og telekommunikasjonssektoren har vært tungt invovlert i TiSA. Verdt å merke seg er også de åtte møtene som fant sted mellom aktører fra finansbransjen og EUs handelsdirektorat for å diskutere finanstjenester i TiSA. Møter med den store fagforeningen for tjenesteytere UNI Europe eller tilsvarende nasjonale fagforeninger i Tyskland fant derimot ikke sted. Balansen ser visselig annerledes ut.

Lobbypåvirkning på TiSA-forhandlingen etter bransje: Hovedorganisasjoner (22), IT (17), Audiovisuelle medier (14), Telekommunikasjon (10), Finanssektor (7), Lobbyfirmaer (6), Transport og logistikk (4), Bilindustri (3), Landbruk og næringsmidler (2), Konsulentfirmaer (2), Servicesektor (1), Tekstilindustri (1), Energisektor (1), Bryggerier (1)

Denne ubalansen speiler seg på ikke overraskende vis også i de til nå kjente TiSA-dokumentene. “TiSA-reglene ble skrevet i favør av den øverste prosenten. Implementert slik, ville TiSA redusert mulighetene for de ulike regjeringene til å verne om finansmarkedsstabilitet, arbeiderrettigheter og miljø,” sa generalsekretæren i den internasjonale paraplyorganisasjon UNI Global Union, Philip Jennings, da Wikileaks offentliggjorde TiSA-dokumenter i mai 2016.

En ytterligere lekkasje fra Wikileaks i september 2016 åpenbarte en klausul om at regjeringer som finner det nødvendig å innføre reguleringer som påvirker multinasjonale selskaper, først må bevise denne nødvendigheten. Avisa The Guardian henviste til at en slik klausul allerede var å finne i verdens handelsorganisasjon WTOs GATT (General Agreement on Tariffs and Trade) og GATS (General Agreement on Trade in Services). Av 44 klager fra storselskaper mot regjeringer, hadde selskapene vunnet frem 43 av gangene.

Den i utgangspunktet planlagte ministerkonferansen om TiSA i begynnelsen av desember 2016 i forbindelse med avslutningen av forhandlingene i Genève, ble kansellert grunnet presidentskiftet i USA. Samtidig er avslutningsprosessen til TiSA-avtalen planlagt i begynnelsen av 2017. Alt tyder på at kretsen rundt Trump heller ikke ønsker noen brudd i TiSA-forhandlingene. [Det er nå besluttet at forhandlingene tas opp igjen i mai].

Vår oppfordring: i stor grad uoppfyllt

[plsc_pullquote align=»right»]Det mangler fortsatt ethvert spor på EU-kommisjonens hjemmeside om mange av forhandlingsposisjonene.[/plsc_pullquote]LobbyControl oppfordret EUs handelskommissær Cecilia Malmström for godt over et år siden til å skape åpenhet om TiSA, og å endelig sørge for at folk får vite nøyaktig hva som blir diskutert i Genève. EU-kommisjonens avvisning på oppfordringen med henvisning til at internasjonale forhandlinger av slikt omfang alltid blir holdt hemmelig, er rett og slett feil. I motsetning foregår FNs klimaforhandlinger eller forhadlinger i Verdens handelsorganisasjon (WTO) med vesentlig transparens. LobbyControl oppfordret dermed EUs handelsdirektorat til følgende:

  • å offentliggjøre sine forhandlingsposisjoner innen alle forhandlingsomårder
  • å insistere på offentliggjøring av den felles forhandlingsteksten
  • å regelmessig organisere offentlige konsultasjoner rundt TiSA-forhandlingene

Det mangler fortsatt ethvert spor på EU-kommisjonens hjemmeside om mange av forhandlingsposisjonene (1), og for ikke å snakke om de felles såkalte konsoliderte tekstene (2). Dermed kan vi, utover de offentlige uttalelsene til EU-kommisjonen, si pent lite om den nåværende standen i forhandlingene.

Ubalanserte konsultasjoner

Relevansen til offentlige konsultasjoner er åpenbar. I det minste har EU-kommisjonen innført dem, selv om betingelsene viser den skjeve maktbalansen i Brüssel ved at de fremdeles er dominert av selskaper. Ved samtlige seks såkalte sivilsamfunnsdialoger som har funnet sted siden desember 2014, deltok minst 63% og høyst 70% selskapslobbyister.

Deltakelse på sivilsamfunnsdialog om TiSA den 18.11.2016: Næringsliv (66 %), Sivilsamfunn (32%), Andre (2%)

Slik får man ikke forhandle: stopp hemmelige forhandlinger!

Fasit: en selskapsdominert, utransparent politikk slik vi ser med TiSA, undergraver borgernes tillitt til EU-institusjonen. En EU-handelspolitikk som i hovedsak finner sted på bakrom, og som først og fremst inkluderer selskapslobbyister er avleggs. Den er ikke vår demokratiske aspirasjon verdig. Det er nå på tide med en transparent, demokratisk handelspolitikk, hvor borgernes anliggender står i forgrunnen. Vi oppfordrer dermed på nytt til at de hemmelige TiSA-forhandlingene stoppes!

Max Bank