At utenrikspolitikk er blitt innenrikspolitikk betyr  ikke at norsk utenrikspolitikk ikke får konsekvenser utover egne grenser. Politikken som føres i dag rammer utviklingsland spesielt. Dette vil Attac-bloggen løfte frem.

Utenriksminister Børge Brende på WTOs ministermøte i Kenya i 2015. Foto: UD

Det er nå bred politisk enighet om at utenrikspolitikk har blitt innenrikspolitikk. Dette gjenspeiles også i debatten om handelspolitikk der vi i liten grad evner å se utover egne grenser. Det er naturlig at fokuset er størst på konsekvenser av handelspolitikk i Norge. Det føles nærere. Det er nærere. Men selv om Bangladesh er langt unna er deres hverdag like virkelig som vår. De vil rammes minst like mye som oss av urettferdig handelspolitikk.

Norske valg får internasjonale konsekvenser

Der vi i Norge snakker om retten til å regulere offentlige tjenester, introdusere nye miljøvernregler og annet vil dette også gjelde de få utviklingslandene som deltar i TiSA-forhandlingene. Kanskje i enda større grad fordi de foreløpig ikke har hatt mulig til å innføre et godt tilbud av offentlige tjenester. Det påvirker også andre utviklingsland når Norge og andre TiSA-partnere forsøker å sette standarden for internasjonale handelsregelverk bak lukkede dører.

Lekkasjer viser at utviklingsland ikke vil ha mulighet til å kopiere norsk oljepolitikk under det regelverket som fremforhandles i handelsavtalen TiSA. Krav om lokalt innhold, lokale ansettelser og teknologioverføring er under press. Dette vil ha mye å si for økonomien til fattige land, og er bare et av mange eksempler på ringvirkningene av avtaler Norge inngår.

Press uten mandat

Vi ser allerede at flere TiSA-forslag dukker opp i Verdens handelsorganisasjon, WTO. Forslagene kommer fra ulike TiSA-parter. Et eksempel er et forslag om regelsamarbeid. Gruppen for minst utviklede land og den afrikanske gruppen stilte spørsmål om hvorvidt WTO i det hele tatt hadde mandat til å forhandle om regelsamarbeid på et møte i juni.

Gruppen for Afrikanske land i WTO stilte videre spørsmål ved forslagenes legitimitet i sin tale. «En bør ikke anta at det noen medlemmer forhandler i bilaterale og plurilaterale avtaler på noe vis har blitt et referansepunkt, eller har relevans i WTO,» sa Sør-Afrika som representerer gruppen.

Skatteparadiset Mauritius er det eneste afrikanske landet som deltar i TiSA-forhandlingene. Reglene som til nå har blitt fremforhandlet uten et helt kontinent er likevel høyaktuelle for hvordan landene kan drives i fremtiden.

Rom for utvikling

Medietrykket på handelsavtalene TTIP og TiSA har til nå vært høyt, men saker og innlegg reflekterer i mye større grad nasjonale interesser enn avtalenes konsekvenser for utvikling. Knappe fem prosent av sakene på nett og i rikspressen nevnte utviklingsland i 2016. I lokalaviser var tallet bare 1 prosent.

Det er lettere for nordmenn å relatere seg til saker om konsekvenser for Norge enn konsekvenser for utviklingsland. Flere steder vil imidlertid de konsekvensene Norge vil oppleve også gjelde for utviklingsland. Det er rom, men også behov, for å øke fokuset på utvikling i debatten.

Modige politikere tenker på utvikling skrev Attac-leder Petter S. Titland i et innlegg i fjor. Dette gjelder oss alle. Vi må tørre å trekke frem konsekvenser for andre enn oss selv. Når vi nå lanserer Attac-bloggen skal vi gjøre nettopp dette. Vi skal løfte blikket. Vi skal diskutere konsekvenser, alternativer og samarbeid på tvers landegrenser. Vi skal snakke om ulikhet, skatt, handel, finans og gjeld.

Lise Rødland