Arbeidsplan for Attac 2016/17

 

  1. Innledning

Til tross for en enorm global økonomisk vekst i etterkrigstiden fortsetter forskjellene mellom folk i verden å øke. Veksten har hjulpet millioner ut av ekstrem fattigdom, men reduksjonen i fattigdom følger ikke den økonomiske veksten. Istedenfor en reduksjon av fattigdom har en stadig større andel av verdens formue samlet seg hos de aller rikeste. Samtidig kjemper de med noen få dollar om dagen for å overleve. Denne ekstremt skjeve fordelingen mellom fattige og rike i verden er det vi kaller global ulikhet.

Skal vi bekjempe ulikheten må vi omfordele, altså sørge for at rikdommene i verden blir mer likt fordelt. Omfordeling blir enda viktigere i en tid med økende arbeidsløshet, dårligere kjøpekraft og lavere skatteinntekter. Global ulikhet handler både om forskjellene mellom rike og fattige land, men også om forskjellene mellom rike og fattige innad i land. De fleste fattige i verden bor ikke i de fattigste landene, men i store land med voksende økonomi.

Krig, korrupsjon, svake institusjoner og mangelen på politisk vilje til å fordele rikdom er noen av de mest sentrale årsakene til global ulikhet. I mange tilfeller er ikke politisk vilje nok. Det politiske handlingsrommet er begrenset av globale spilleregler som setter rammene for politikk som rettferdig beskatning, matsuverenitet og offentlig styring av tjenester og selskaper.

Håndteringen av finanskrisen er en av de tydeligste illustrasjonene av hva som er galt med dagens økonomiske system. I dekningen av krisen i Hellas ble oppmerksomheten rask flyttet fra redningen av finanssektoren til problemet med budsjettunderskudd og den misskjøttede statsgjelden. Euroen har vist seg å begrense staters mulighet til å føre en politikk som kan få dem ut av økonomisk krise.

Rettferdig gjeldsslette, økte offentlige investeringer, økt skattlegging av de rikeste, full stans av skatteparadisene, regulering og skattlegging av finanssektoren, samt en politikk som styrker kjøpekraften til innbyggere i de gjeldsrammede landene har ikke blitt prøvd ut, og kan være politiske alternativer som bøter på arbeidsløsheten og den sosiale nøden i landene som er rammet av innstrammingspolitikken.

En åpen debatt om ulike økonomiske løsninger på gjeldskrisen i Spania, Hellas, Portugal, Irland, Italia og til og med Frankrike og Storbritannia kan føre til politiske endringer som er avgjørende for det europeiske samarbeidet.

Ulikheten vil bestå helt til vi endrer de globale spillereglene og sørger for at det finnes politisk vilje til rettferdig fordeling av rikdom. Alternativene til global ulikhet er mange. Skatterettferdighet, handelsrettferdighet, rettferdig gjeldsslette og en demokratisk styring av finanssektoren vil langt på vei bidra til å endre de globale spillereglene som opprettholder ulikhet og hindrer rettferdig utvikling.

Utviklingen i skatte-, gjelds-, handels- og finanspolitikk er svært forskjellig. I skattepolitikken har det skjedd store framskritt, og bekjempelse av skatteparadisene har gått fra å være en marginal sak til en global prioritering de siste ti årene. Noen utviklingsland har fått illegitim gjeld slettet. Men handelspolitikken har de siste årene tatt en ny og dramatisk vending. Via handelsavtalene TISA, TTIP, CETA og TTP strammes det politiske handlingsrommet inn på en måte vi aldri før har sett. Etter finanskrisen har ikke de nødvendige grepene blitt tatt for å regulere finanssektoren, og TISA-avtalen kan denne prosessen enda vanskeligere.

Selv om arbeidet for skatterettferdighet har kommet langt, er norske myndigheter fremdeles ikke villige til å ta en ledende rolle for å få til større endringer internasjonalt. Tiden for innføring av skatt på finanstransaksjoner (FTT) er overmoden. Hva som blir ansett som illegitim gjeld er også svært begrenset. Ingen er villige til å gi bank- og finansinstitusjonene mer ansvar for en finanskrise de var med å skape. Vanlige folk fortsetter derfor å betale en høy pris for dette.
Arbeidsplanen gjelder for organisasjonen Attac Norge som helhet.

Attac Norge det neste året

Hovedsatsningen til Attac Norge i 2016/2017 er handels- og investeringsrettferdighet. Vi har oppnådd mye i den norske debatten om handelspolitikk. De siste to årene har vi vært premissleverandør for debatten om TTIP og TISA. Vi har påvist at TISA-avtalen er en urettferdig handelsavtale. Få har mer kunnskap om handelsavtalene enn aktivister i Attac. Derfor er det få som tør å forsvare den, både i sivilsamfunnet og i politikken.

Dersom vi vinner kampen mot de nye handels- og investeringsavtalene, kan dette bidra til en mer rettferdig handelspolitikk. I tiden framover må Attac konkretisere og spre kunnskap om hva handels- og investeringsrettferdighet er, og hvordan vi kan oppnå det.

Formelt er arbeidsplanen et dokument som forplikter styret i Attac. Styret ønsker imidlertid at hele organisasjonen kan la seg inspirere av det som står her, og bidra til å nå målene og gjennomføre tiltakene som blir vedtatt av landsmøtet.

I tillegg er det svært viktige arbeidsområder for Attac som ikke inngår i arbeidsplanen i år. Dette gjelder først og fremst skattrettferdighet og finanspolitikk. Mens de tillitsvalgte holder et øye med utviklingen innenfor disse feltene, sørger Attacs aktivister at vi fortsatt er en oppdatert og høyt ansett organisasjon særlig på skattepolitikk. Skattegruppa i Attac har æren for dette. Selv om vi per skrivende stund kun har forpliktet styret til å nå målene innenfor handelspolitikk og Europa-politikk, er det selvsagt rom for egne initiativ for saker som ikke står skrevet her.

 

Dårlig handel
How trade works…
God handel
and how it could be…

 

Illustrasjoner fra Alternative Trade Mandate

2.0. Politikk

Spillereglene for det globale politiske og økonomiske system medfører at det politiske handlingsrommet til våre demokratisk valgte representanter begrenses. En viktig oppgave for Attac Norge er dermed å belyse disse strukturene og spillereglene for å så endre premissene for samfunnsdebatten. Her er handelspolitikk, skattepolitikk og gjeldspolitikk av stor viktighet. Disse tre områdene fører til problemer som påvirker både fattige land og mellominntektsland i stor grad, ofte også rike land. Derfor er det viktig å knytte områdene og se hvordan politikken i disse feltene samlet sett bidrar til, opprettholder eller reduserer global ulikhet. Hovedsatsingen for Attac Norge for perioden 2016/2017 er rettferdig handels- og investeringspolitikk, og vi vil i perioden fortsette vårt arbeide for økt kunnskap om de handels- og investeringsavtaler som nå forhandles og videreutvikle alternativer til disse.

2.1. Hovedsatsing i 2016/2017: Rettferdige handels- og investeringsavtaler for alle

Utvikling, fattigdomsbekjempelse, menneskerettigheter, demokratisk deltagelse og miljø har liten vekt i utformingen av handels- og investeringsavtaler. Norge har vektlagt disse temaene mer enn andre land, samtidig er det totalt sett ilagt dette liten vekt i det handelspolitiske systemet slik det er nå. Nye, plurilaterale, avtaler, som TTIP, CETA, TPP og TISA, mellom de største økonomiene i verden etablerer parallelle avtaleverk ved siden av Verdens handelsorganisasjon (WTO). Avtaleverkene vektlegger i enda mindre grad interessene til utviklingsland og de fattigste innad i disse landene. Både internasjonalt og i Norge har det i lys av de nye avtalene vært økt oppmerksomhet om handels- og investeringsavtaler, og spesielt mye kontrovers rundt investor-stat-tvisteløsningsordningen. Attac Norge vil sammen ved våre søsterorganisasjoner i Europa fortsette å løfte disse debattene i Norge og i resten av Europa i perioden som kommer. Vi er sammen med et stort globalt nettverk en vaktbikkje som jobber for å sørge for at globale handel- og investeringsavtaler ikke overkjører interessene til de fattigste, menneskerettigheter, demokrati og miljøhensyn.

Attac Norge har i perioden 2015/2016 uavbrutt jobbet sammen andre organisasjoner og bevegelser for å sette handels- og investeringspolitikk på den politiske agendaen igjen. Dette ønsker vi å videreføre i perioden 2016/2017. Målet er å innføre nye standarder i debatten om handelspolitikk, både på individ- og samfunnsnivå. Slik kan vi flytte rammene for hva innholdet i handelsavtaler kan være. Vi vil at menneskerettigheter, demokrati og utvikling skal bli en integrert del av debatten om norsk og internasjonal handels- og investeringspolitikk. Vi vil da være bedre i stand til å ha en diskusjon om handels- og investeringsavtaler og gjøre handelspolitikken til et verktøy for en samstemt og rettferdig politikk for mennesker, miljø, demokrati og ikke minst global likhet.

Åpenhet om forhandlingene og en bred demokratisk deltakelse er en forutsetning for å nå målene vi setter oss. Avtalene skal ikke være et mål i seg selv, men de skal være et verktøy for å oppnå bedre demokrati, mer rettferdighet og et bedre miljø for alle.

Mål

  • Økt kunnskap og debatt om de handels- og investeringsavtalene som nå fremforhandles og de skadelige konsekvenser de har for rettferdighet og demokrati.
  • En bredere og mer reflektert debatt om Norges rolle i forhandlingene.
  • Attac skal være en kunnskapsleverandør på handels- og investeringsavtaler. Vi skal vise sammenhengen mellom avregulering av finansielle tjenester i handels- og investeringsavtaler og hvordan dette kan hindre finansregulering og gjeldssanering.

Tiltak

  • Utvikle rettferdighetsfremmende alternativer til de handels- og investeringsavtaler som forhandles.
  • Gjennomføre en nasjonal kampanje for en alternativ handelspolitikk høsten 2016, «handelsbarometeret».
  • Fortsette å aktivt følge regjeringens arbeid med TISA-, CETA, og TTIP-forhandlingene og jobbe for økt innsyn i prosessene.
  • Arrangere aksjoner som setter søkelyset på handels- og investeringspolitikk og sprer kunnskap om konsekvensene av den nåværende politikken.
  • Skolere egne medlemmer og andre interesserte parter i konsekvensene av handels- og investeringsavtaler.
  • Utvikle informasjonsmateriell som viser konsekvensene av det rådende paradigmet og som skisserer alternativer for hvordan handels- og investeringsavtaler kan være et verktøy som fremmer mer rettferdighet, mer demokrati og et bedre miljø.
  • Videreutvikle vår kunnskapsdatabase på nettsiden, utvikle og utdype handelsdelen av nettsiden til en ressursbase om global ulikhet.
  • Videreføre samarbeidet med våre internasjonale nettverk om å spre informasjon om konsekvensene av handels- og investeringsavtaler.
  • Arrangere kurs for stortingspolitikere om problemene rundt handelsavtalene og forhandlingene og bistå stortingsrepresentantene i å kreve bedre innsyn.
  • Melde inn et møte om handelspolitikk på Globaliseringskonferansen 2016

2.2 Europa ved et veiskille

En rekke hendelser har i løpet av 2015 rystet EU i selve grunnmuren. Euro-landenes håndtering av forhandlingene med den nye regjeringen i Hellas setter spørsmålstegn ved det demokratiske lynnet til EUs toppledere. Presset mot den innstrammingskritiske regjeringen i Hellas er ikke et enestående eksempel, og Eurolandene vil møte de samme demokratiske og politiske utfordringene senere.

Solidaritet og gjensidig hjelp har gjort det mulig å få et mer verdig liv under EUs innstrammingspolitikk i Hellas. De nye sosiale strukturene som har utviklet seg de siste årene i Hellas gjør det mulig for folk å få gratis helsetjenester, gratis måltider og billigere matvarer og gratis undervisning for barn. I tillegg til å kompensere for skadene innstrammingspolitikken gjør på det greske samfunnet, bidrar dette arbeidet til å gi verdighet og styrke til enkeltpersonene som er involvert. Sosiale og økonomiske relasjoner endrer seg fra å være basert på konkurranse og egennytte til samarbeid og solidaritet. Dette hindrer resignasjon både på et personlig og på et politisk plan. Sosial organisering gjør at man tror på at en annen verden er mulig, og er villig til å kjempe for den. Deltagelse gir deg en annen posisjon i samfunnet.

Europa-politikk er lite diskutert i Norge. Responsen på Hellas-krisen sommeren 2015 viser at norske politikere, kommentatorer og analytikere i svært liten grad utfordrer EUs analyse av problemene i eurosonen. Debatten i Norge trenger alternative perspektiver, og Attac må bidra med dette. I tillegg til å belyse politisk-økonomiske alternativer trenger det norske publikummet mer kjennskap til hvordan mennesker i kriserammede land organiserer seg for å møte innstrammingspolitikken. Kombinasjonen av de strukturelle alternativene og de konkrete endringene i sosiale og økonomiske relasjoner på grasrotnivå kan bidra til å vise at en annen verden er mulig. Samtidig er det viktig å understreke at Europa og EU ikke er tilsvarende størrelser – Europa er mer enn bare EU.

Politikken mot de gjeldsrammede landene har konsekvenser for alt politisk handlingsrom både globalt og regionalt. Rammene for hva som blir ansett som legitime velferdsordninger flytter seg hele tiden. Dersom velferdsordninger forsvinner i våre naboland, blir det vanskelig å opprettholde dem også i Norge. Ingen politiske systemer overlever på egenhånd. Derfor er det viktig å belyse at den politikken som fører til økt ulikhet andre steder i verden også vil få konsekvenser for likhet, trygghet og rettferdighet i Norge.

Mål

  • Bidra til at krefter i Sør- og Nord-Europa utvikler en felles motstand mot de strukturelle årsakene til ulikhet
  • Knytte vårt arbeid med krisen i Europa til et globalt perspektiv
  • Bidra til mer debatt om europeiske politiske spørsmål i Norge
  • Styrke kontaktnettverket vårt internasjonalt
  • På lang sikt være med å utvikle en norsk alternativ posisjon til den europeiske innstrammingspolitikken
  • Bygge kompetanse på Lexit, Grexit og Brexit. Dette må inngå både i en diskusjon om alternative økonomisk politikk i Europa, men også som et alternativ til høyrepopulistiske og høyreekstremes posisjon som EU-kritikere.
  • Øke kjennskapen til, og etablere kontakt med kampanjer, bevegelser, tenketanker o.a. som arbeider mot EUs kuttpolitikk og vil reformere EU innenfra. Dette må inngå både i en diskusjon om alternativ økonomisk politikk i Europa, men også som et alternativ til høyrepopulistiske og høyreekstremes posisjon som EU-kritikere

Tiltak

  • Arrangere interne diskusjoner og debatter. Det er et mål at diskusjoner innad brukes i informasjonsarbeid utad.
  • Følge med på den politiske utviklingen i Europa og formidle alternativer til innstrammingspolitikken gjennom debattinnlegg og annet informasjonsarbeid
  • Undersøke muligheten for å utvide og videreføre solidaritetsreisen til Hellas, som både kan bygge vår egen organisasjon og gi konkrete resultater til våre samarbeidspartnere
  • Produsere artikler og argumentasjon for å vise at skattepolitikk, gjeldspolitikk og handelspolitikk etter finanskrisen kan bidra til å redusere ulikheten, ikke øke den
  • Arrangere et møte på Globaliseringskonferansen om Grexit, Brexit og Lexit. Melde inn et arrangement til Globaliseringskonferansen
  • Melde inn et arrangement til Globaliseringskonferansen om paneuropeisk organisering mot nyliberalismens dominans i EU og for et solidarisk og sosialt Europa. Konferansen har i år grenseløs som tema

2.3 Øvrig satsning: skatt finans og gjeld

Attac vil opprettholde aktiviteten og presset på nasjonale og internasjonale organer i saker Attac gjennom mange år har hatt høy kompetanse på.

Attac vil ha skatterettferd. Skattespørsmål er fremdeles en viktig sak og spesielt i en verden med økende arbeidsløshet, dårligere kjøpekraft og lavere skatteinntekter. Multinasjonale selskaper utnytter svakheter ved dagens skattesystem og bruker skatteparadis og andre teknikker for å slippe å betale skatt.

Det er i dag ingen avgift på handel med verdipapirer, aksjer, obligasjoner og valuta. Spekulasjon i finansmarkedene kan være skadelig og bør begrenses.

Verdens samlede gjeld har i vår tid blitt for stor og er ikke lenger bærekraftig. Mye av gjelden er såkalt illegitim gjeld, dvs flere lån skulle aldri ha vært gitt av lånegiver. Flere fattige land har havnet i en veldig vanskelig situasjon pga for stor gjeld. For disse land er det nødvendig med gjeldsslette.

Mål

  • Etablere Fair Tax Mark i Norge i 2017 eller 2018
  • Attac vil ha slutt på skatteparadiser
  • Attac vil ha utvidet land-for-land rapportering som skal gjelde alle multinasjonale selskaper
  • Attac vil ha eierskapsregister/finansregister over egentlige eiere
  • Attac vil ha nye regler for skattlegging av multinasjonale selskaper
  • Attac vil ha skatt på finanstransaksjoner (såkalt Robin Hood skatt)
  • Attac vil ha rettferdig gjeldsnedskriving (gjeldsslette) for land i krise

Tiltak

  • Søke midler hos finansdepartementet om oppstart av Fair Tax Mark i Norge. Prosjektet skal utvikles i samarbeid med Framtiden i våre hender og Tax Justice Network Norge.
  • Øvrige tiltak blir utformet i samarbeid med arbeidsgrupper knyttet til disse saker

3.0 Organisasjon     

Attac Norge er en demokratisk medlemsorganisasjon som er avhengig av deltakelse fra en aktiv medlemsbase for å få politisk gjennomslag. Gjennom medlemsverving, aktive lokallag og arbeidsgrupper, tilbud om skolering til medlemmer og informasjons- og mediearbeid vil Attac Norge styrke sin organisasjon. Dette skal også ligge til grunn for en positiv utvikling av økonomien vår.

3.1 Verving og medlemspleie

Attac Norge skal jobbe målrettet med å øke sitt medlemstall, både gjennom å beholde eksisterende medlemmer og å rekruttere nye medlemmer. Det må det jobbes aktivt med verving og nyrekruttering, samt oppfølging av eksisterende medlemmer.


Mål

  • Økt medlemstall i organisasjonen til 3000
  • Flere aktive medlemmer, som rekrutterer enda flere medlemmer.
  • Bevissthet i or ganisasjonen om å alltid ha verving som en del av aktivitetene våre.
  • Forebygge frafall av eksisterende medlemmer.
  • Gjøre Attac-medlemskap til det naturlige steget for å engasjere seg mot TISA og TTIP.

Tiltak

  • Arrangere flere lokale aktiviteter rettet mot medlemmer for å gjøre det mer attraktivt å være medlem.
  • Aktivt oppsøke andre organisasjoners konferanser, debatter, festivaler og lignende for standaktivitet og verving.
  • Vi skal gjøre det mer kjent at Attac er en medlemsorganisasjon, som det er mulig å være aktiv i.
  • Styret gjennomfører ringerunder i løpet av høsten 2016 til medlemmer som ikke har betalt kontingent.

3.2 Aktiviteter i Attac

Arbeidsgrupper og lokallag

 

Arbeidsgrupper og lokallag er viktige for å utvikle politikk i Attac. De er også viktige for politisk skolering og debatt, og for å spre Attacs budskap gjennom både lokale tiltak og nasjonale kampanjer. I perioden 2016/2017 ønsker Attac Norge at arbeidsgrupper får en større plass i organisasjonen og få mulighet til å sende delegater på landsmøtene fremover.

Mål

  • Arbeidsgruppene og lokallagene skal være en kanal hvor engasjerte medlemmer kan delta i og utforme Attac sin politikk.
  • Synlighet som en faglig forankret organisasjon med høy kompetanse på våre kjernesaker.
  • Medlemmer og aktivister skal delta mer aktivt over hele landet.
  • Høyere aktivitet og mer samordning i lokallag og lokale arbeidsgrupper.
  • Opprette minst to nye lokallag eller en ny arbeidsgrupper i perioden.

Tiltak

  • Styret skal i løpet av perioden arrangere et seminar for fagrådet. Styret skal velge en person som er ansvarlig for gjennomføringen av seminaret i samarbeid med fagrådsmedlemmer.
  • Øke bruken av arenaer utenfor Oslo for politiske diskusjon ved å bidra med debattinnlegg i lokalaviser og arrangere temamøter om Attacs kjernesaker.
  • Videreutvikle ordningen med «regionfadder» i Arbeidsutvalget

 

Attac-skolen

Attac-skolen har i 2014–2015 vært en viktig plattform for skolering i både organisasjonens kjernesaker og i praktisk aktivisme. Denne plattformen har blitt lite brukt og vi ønsker å videreføre skolen for å nå enda flere medlemmer og andre interesserte.

Mål    

  • Øke medlemsaktivismen i organisasjonen.
  • Gjøre det lettere for medlemmer å delta aktivt i organisasjonens arbeid og den offentlige debatten
  • Øke ekstern og intern deltakelse på Attac-skolen.

Tiltak

  • Videreutvikle «Attac-skolen» for å skolere nye og gamle medlemmer i våre hovedsaker, og gi opplæring i organisasjonsarbeid og aktivisme.
  • Arrangere et dagsseminar med Attac-skolen høsten 2016. Styret utnevner en ansvarlig for gjennomføringen av dette arrangementet.
  • Rekruttere deltakere fra andre organisasjoner og nettverk som et ledd i vervestrategien

3.3 Informasjons- og mediearbeid   

Synlighet i media og samfunnet er avgjørende for å få politisk gjennomslag for våre saker. Vi ønsker at Attac skal fortsette å være synlig i media og at medlemmene våre kan ha et tydelig eierskap til våre saker i den offentlige debatten.

Mål 

  • Attac Norge skal være synlig i den offentlige debatten.
  • Aktiv deltakelse fra hele organisasjonen i informasjonsarbeidet.
  • Bruke Attacs kommunikasjonsstrategi som styringsdokument for vårt informasjonsarbeid.

Tiltak

  • Utvikle politikk, argumentasjon og artikler som kan brukes av organisasjonens medlemmer og i lokale media.
  • Utvide kunnskapsbasen og kunnskapsformidlingen på nett.
  • Etablere en fast redaksjon av skribenter som skal sørge for tekster om Attacs kjernesaker på nettsiden attac.no i samarbeid med sekretariatet. Redaksjonen skal få aktiv oppfølgning og kursing for å kunne skrive om Attac-saker til egne nettsider og til leserbrevformål.
  • Publisere to korte notater («policy papers») om aktuelle problemstillinger, skrevet av fagrådet.
  • Arrangere åpne møter og seminarer om våre arbeidsområder
  • Skrive felles kronikker og ha felles uttalelser med samarbeidspartnere for å få større gjennomslag i media
  • Leder skal prioritere mediearbeid ved blant annet å planlegge mediepakker (pressemeldinger, kronikker, aksjoner etc.) som oppfølging til begivenheter som aktualiserer årets hovedsaker.

3.4 Økonomi

Bemanningen av sekretariatet ble redusert med 80 prosent i 2015. Attac er i dag en god økonomisk situasjon. Situasjonen er allikevel preget av uforutsigbarhet og prosjektbasert finansiering. Dette legger føringer på hva vi kan bruke penger på.  Organisasjonen bør jobbe mer og smartere med økning av inntektene utenfor offentlige tilskudd som informasjonsstøtten.
Mål

  • Ha en ryddig og forutsigbar økonomisk situasjon i organisasjonen.
  • En mer selvstendig økonomi som ikke er like avhengig av offentlige tilskudd.
  • Unngå å bruke egenkapital til organisasjonsdrift.

Tiltak

  • Fortsette å finne nye måter å øke inntektene på.
  • Systematisk søke fagforbund og lignende kilder om økonomisk støtte.
  • Samarbeide med andre organisasjoner for å bedre rammevilkårene gjennom politisk påvirkning for endring av støtteordninger.
  • Gi medlemmene muligheten til å betale månedlig kontingent med avtalegiro
  • Videreutvikle gaveordningen fra enkeltpersoner
  • Verve nye medlemmer

3.5 Nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeid

Attac Norge har søsterorganisasjoner i mange land, både i Norden, i resten av Europa, og på andre kontinenter. Samarbeid på tvers av landegrenser kan både styrke hver enkelt organisasjon, men ikke minst bidra til å løfte debatten opp på internasjonalt nivå.

Mål

  • Styrket europeisk og internasjonalt Attac-samarbeid.

Tiltak

  • Delta aktivt i internasjonale og europeiske nettverksmøter.
  • Videreføre solidaritetsreisen til Hellas, jamfør tiltak under kapittel 2.2

Vedtatt på Attacs 15. ordinære landsmøte 4. mars 2016