Svart logo

Arbeidsplan for Attac 2017-2018

×Arbeidsplanen vedtas på landsmøtet og gjelder fram til neste landsmøte. Den beskriver aktuell politikk og hvordan Attac skal jobbe med denne politikken.

Vedtatt på Attac Norges 16. ordinære landsmøte 4. mars 2017

1 Introduksjon

Verden opplever en massiv misnøye med den nyliberale globaliseringen. Ikke siden protestene mot WTO- og andre toppmøter i årene rundt årtusenskiftet har motstanden fått sterkere uttrykk. Finanskrisen, usosial innstrammingspolitikk siden 2008 er en del av årsaken. Nye handelsavtaler er en annen. Økt fattigdom generelt bidrar til økt misnøye mot status quo. Grunnleggende forskjellige politiske prosjekter har oppstått i kjølvannet av økt ulikhet og fattigdom. Den internasjonale Attac-bevegelsen tar aktivt del i det som skjer. Vårt bidrag er ikke først og fremst store folkemasser, men erfaringer samlet opp de siste tjue årene, fruktbare analyser og gode kontakter på tvers av organisasjoner og land.

Vi ser nå en viss handlingslammelse hos elitene i EU og USA, og motstanderne av handelsavtalene har en mulighet til å vinne igjennom slik at de ikke undertegnes. I denne «ukontrollerte» situasjonen er det grobunn for at nye regjeringer blir valgt som kjemper mot euro- og kuttpolitikken i EU.  Samtidig ser vi at finans- og konsernmakten gjør alt de kan for å slå tilbake. De vil sikre de siste tiårenes nyliberale ordninger gjennom å fullføre prosessen med «corporate take-over». Selskapenes maktovertakelse skjer på udemokratisk vis gjennom velutstyrte tenkesmier, lobbyer og gjennom å prege statsforvaltning, massemedier og domstoler. I forhandlinger om internasjonale frihandelsavtaler deltar selskapene direkte og styrer resultatene gjennom sin hær av forretningsadvokater. Valget av Trump viser at finans- og konsernmakten også er i stand til å sikre seg folkelig valgoppslutning og ta fysisk kontroll over et lands regjering. Deres svar på massenes misnøye med nyliberalisme er mer nyliberalisme.

De viktigste utfordringene for Attac-bevegelsen er å bidra til en sterk demokratisk allianse for en solidarisk og sosialt rettferdig politikk, i hvert land og internasjonalt.  Fagbevegelsen er en spesielt viktig alliert. Det gjelder å gi minst mulig folkelig rom for bevegelser ledet av rasister og høyrenasjonalister.  På kort sikt er den viktigste oppgaven å kjempe mot at representanter for finans- og konsernmakten vinner valg og tar direkte kontroll over et lands politikk, slik de har gjort i USA og gjennom de internasjonale frihandelsavtalene.  I Norge står kampen i 2017 særlig om Stortingsvalget.

2 Storselskapenes makt

Attac Norge skal i perioden 2017-2018 ha storselskapenes makt som hovedfokus. Vi vil belyse hvordan de politiske og økonomiske strukturene og spillereglene innen områder som handel, skatt, finans og gjeld bidrar til å øke selskapenes makt og undergraver demokratiet i folkevalgte forsamlinger. Som alternativ til dagens konsernstyrte globalisering vil vi fremme lokalt og nasjonalt demokrati og internasjonale avtaler som setter mennesker og miljø foran økonomiske hensyn og selskapenes interesser.

Den nyliberale globaliseringen er en politisk prosess der stadig mer makt flyttes fra demokratisk valgte representanter til de store multinasjonale selskapene og bankene. Nyliberalismen har blitt den dominerende doktrinen og folkevalgte politikere til høyre og venstre har sluttet opp om nyliberal politikk. Dette har storselskaper som eies av millionærer dratt nytte av. De siste tiårene har disse selskapene vokst kolossalt. Deres størrelse og enorme økonomiske ressurser gjør selskapene i stand til å påvirke politiske beslutninger på måter som vanlige borgere og sivilsamfunnet ikke kan, blant annet gjennom å bruke milliarder på profesjonelle lobbyister, pr-konsulenter og forretningsadvokater, og gjennom massiv finansiering av politiske kandidater og kampanjer. Selskapenes lobbyister nyter privilegert tilgang til politiske beslutningstakere og offentlige institusjoner. Samtidig er det en «svingdør» mellom stat og næringsliv der det blir mer og mer vanlig at politikere får høye stillinger i næringslivet, og vice versa.

Dette har gitt storselskapene makt og innflytelse til å forme spillereglene for det globale politiske og økonomiske systemet. Selskapenes lobbygrupper er dypt involvert i utformingen av internasjonal handelspolitikk både i WTO og i bilaterale og plurilaterale avtaler som TISA, TTIP, CETA og TPP, som har som hovedformål å frigjøre selskapene fra nasjonale reguleringer samtidig som de begrenser det politiske handlingsrommet til våre demokratisk valgte representanter.

Globale institusjoner som IMF og Verdensbanken kontrolleres av de rike landene og påtvinger utviklingsland strukturtilpasningsprogrammer og nyliberal politikk som fremmer storselskapenes interesser foran fattigdomsbekjempelse, demokrati, menneskerettigheter og miljø og fører til økt ulikhet.

Dereguleringen av den amerikanske finanssektoren som ledet til finanskrisen i 2008 var et resultat av lobbyvirksomhet fra amerikanske selskaper innen finanssektoren siden 1980-årene. Finansindustrien og bankenes lobbyister har også spilt en viktig rolle i å utforme redningspakker og krisepolitikk, både i USA og EU.

2.1 Handel

Nye handels- og investeringsavtaler som TISA, TTIP, CETA og TPP dreier seg ikke først og fremst om tollreduksjon, men om å fjerne «tekniske handelshindringer», dvs. lover og reguleringer som har som formål å beskytte helse, miljø, arbeidstakerrettigheter og forbrukerrettigheter. Utformingen av disse avtalene skjer på storselskapenes premisser og setter selskapenes interesser foran fattigdomsbekjempelse, utvikling, menneskerettigheter, demokratisk deltagelse og miljø. Selskapene har stor innflytelse på internasjonal handelspolitikk og på utformingen av handelsavtaler. Mens sivilsamfunnet og folkevalgte i de respektive landene nektes innsyn i prosessene, er selskapene og deres lobbygrupper dypt involvert og samarbeider tett med forhandlerne på lukkede lobbymøter om å utforme avtalenes regelverk.

Avtaler som TISA, TTIP og CETA inneholder en rekke klausuler og ordninger som alle har som formål å innskrenke politisk handlingsrom for å frigjøre selskapene fra demokratisk vedtatte lover og reguleringer som de anser som «belastende» og å beskytte selskapene mot politiske endringer som kan redusere deres fortjeneste.

Investor-stat-tvisteløsningsordningen i TTIP og CETA og i de mange bilaterale investeringsavtalene er et eksempel. Ordningen er et privatisert rettssystem for multinasjonale selskaper som lar selskapene forbigå nasjonale domstoler og kreve milliardbeløp i kompensasjon for demokratisk vedtatte lover og politiske tiltak. Et annet eksempel er frys- og skralleklausulene i TISA som skal hindre framtidige regjeringer i å omgjøre deregulering og ta tilbake privatiserte tjenester i offentlig regi.

Gjennom å konstruere et stadig trangere rammeverk som politikken må bevege seg innenfor, vil disse avtalene bidra til en sterk innskrenkning av politisk handlefrihet og flytte politiske beslutninger fra folkevalgte forsamlinger til uvalgte handelstribunaler og forretningsadvokater. Avtalene gjør politikk til handelsjuss.

Attac Norge vil sammen med våre søsterorganisasjoner i Europa fortsette å løfte debattene om handelspolitikk med spesielt fokus på selskapenes makt og konsekvensene for demokratiet i perioden som kommer. Vi er sammen med et stort globalt nettverk en vaktbikkje som jobber for å sørge for at globale handels- og investeringsavtaler ikke overkjører interessene til de fattigste, menneskerettigheter, demokrati og miljøhensyn.

Attac Norge har i perioden 2016/2017 uavbrutt jobbet sammen andre organisasjoner og bevegelser for å sette handels- og investeringspolitikk på den politiske agendaen igjen. Dette ønsker vi å videreføre i perioden 2017/2018. Målet er å innføre nye standarder i debatten om handelspolitikk, både på individ- og samfunnsnivå. Slik kan vi flytte rammene for hva innholdet i handelsavtaler kan være. Vi vil at menneskerettigheter, demokrati og utvikling skal bli en integrert del av debatten om norsk og internasjonal handels- og investeringspolitikk. Vi vil da være bedre i stand til å ha en diskusjon om handels- og investeringsavtaler og gjøre handelspolitikken til et verktøy for en samstemt og rettferdig politikk for mennesker, miljø, demokrati og ikke minst global likhet.

Åpenhet om forhandlingene og en bred demokratisk deltakelse er en forutsetning for å nå målene vi setter oss. Avtalene skal ikke være et mål i seg selv og de skal ikke fremme storselskapenes agenda, men de skal være et verktøy for å oppnå bedre demokrati, mer rettferdighet og et bedre miljø for alle.

Mål

  • Innsyn i TISA-forhandlingene som Norge er med i, samt i Norges forhandlinger om bilaterale handels- og investeringsavtaler. Også innsyn i de forhandlinger som Norge måtte gå inn i når det gjelder TTIP- og CETA-avtalene.
  • Stoppe TiSA-avtalen.
  • Hindre at prosessen rundt handels- og investeringsavtalene domineres av storselskapene og deres lobbygrupper. Sivilsamfunnet og fagbevegelsen må bli lyttet til og våre forslag tatt like seriøst som næringslivets
  • Attac skal være en kunnskapsleverandør på handels- og investeringsavtaler
  • Økt kunnskap og debatt om Norges rolle i forhandlingene, avtalenes konsekvenser for rettferdighet og demokrati
  • Økt kunnskap, offentlig debatt og oppslutning om en alternativ handelspolitikk som setter demokrati, menneskerettigheter og miljø foran selskaper og økonomiske hensyn

Tiltak

  • Videreføre den nasjonale kampanjen for en alternativ handelspolitikk som ble startet høsten 2016 med «Folkets handelsavtale»
  • Fortsette å aktivt følge regjeringens arbeid med TiSA-avtalen, samt det regjeringen måtte foreta seg når det gjelder CETA- og TTIP-avtalene, og eventuelt nye bilaterale handelsavtaler.
  • Spre kunnskap om og bidra til debatt om norske selskapers rolle og privilegerte tilgang til forhandlingene og prosessene rundt TISA og Norges bilaterale handels- og investeringsavtaler
  • Jobbe for at regjeringen offentliggjør alle dokumenter relatert til næringslivets lobbyvirksomhet opp mot forhandlinger om handels- og investeringsavtaler
  • Arrangere aksjoner som setter søkelyset på handels- og investeringspolitikk og sprer kunnskap om konsekvensene av den nåværende politikken
  • Videreutvikle vår kunnskapsdatabase på nettsiden, utvikle og utdype handelsdelen av nettsiden til en ressursbase om global ulikhet og storselskapenes rolle i internasjonal handelspolitikk. Videreutvikle «handelsbloggen»
  • Skolere stortingspolitikere om problemene rundt handelsavtalene og forhandlingene og bistå stortingsrepresentantene i å kreve bedre innsyn
  • Samarbeide med handelsgruppa om minst ett innslag på Attac-skolen og/eller et temamøte om handel

2.2  Skatt

Den nyliberale globaliseringen har lagt til rette for at flernasjonale selskaper i stor grad kan unngå å betale skatt og gjennomføre skatteunndragelser i stor skala. Mange av de største selskapene betaler i dag lite eller ingen skatt. De gjemmer sin fortjeneste bort i skatteparadiser og benytter sofistikerte metoder for å unndra seg skatt.

En av de viktigste forutsetningene for demokrati er at makt og muligheter er likt fordelt. Dette krever blant annet at alle betaler inn til felleskassa så vi kan tilby velferd, helse og utdanning til alle. Skattepolitikk som legger til rette for ulikhet er et direkte hinder for dette. De økonomiske rammene folkevalgte har blir da i praksis mye mindre enn de pengene som kunne vært tilgjengelig, gode saker blir satt opp mot hverandre og i verste konsekvens mister vanlige skattebetalere tillit til politikerne og de offentlige institusjonene. Indirekte flyttes mer makt over til private aktører og store selskaper, som kan tjene seg rikere enn offentlige myndigheter og stater. Et direkte uttrykk for den makten selskaper har i et slikt system er trusselen om kapitalflukt og «utflagging» hvis politikerne ikke legger til rette for dem på en gunstig måte.

Finansnæringen er i dag mindre skattlagt enn andre næringer. Mens andre norske næringer betaler merverdiavgift (moms) på salg av varer og tjenester, er denne næringen unntatt for slik avgift. Mye av handelen på finansmarkedet er spekulativ – kjøp og salg av verdipapirer uten annen hensikt enn å tjene penger på prissvingninger på kort sikt, ofte i løpet av én dag. Ved å skattlegge de som har tjent mest på den økonomiske globaliseringen vil man kunne bidra til en global omfordeling til de som har tapt på den samme globaliseringen.

Det er flere store internett- og mediekonsern som tjener milliarder i profitt på det norske markedet uten å betale skatt, verken i Norge eller i andre land. Google og Facebook er eksempler på dette. I tillegg har disse selskapene en enorm påvirkning på norske medier og den informasjonen norske lesere får tilgang til. Dette skyldes hovedsakelig andre mekanismer enn at de ikke betaler skatt i Norge, men man kan aldri skille makten et selskap har fra de mulighetene de har på grunn av økonomisk størrelse.

Skatteparadis er et av de største hindrene for demokrati og rettferdighet. Skatteparadis tilbyr ikke bare lav eller ingen skatt, men også anonymitet og enkle, raske og fleksible regler for registrering. Rettferdig skattelegging av de multinasjonale selskapene hindres blant annet fordi reguleringsorganer som International Accounting Standards Board kontrolleres av revisjonsfirmaene som jobber for minst mulig skatt for sine klienter.

I 2016 ga tidenes største dokumentlekkasje, de såkalte «Panamapapirene», oss en anelse om hvor stort omfanget av pengeflukt til skatteparadiser er. Den omfattende bruken av skatteparadis må sees i sammenheng med finanskriser og økende forskjeller i verden. Samtidig som land som Hellas, Spania og Island led under finanskrise rullet det fram saker om at statsledere og finanselite hadde lurt unna store summer fra fellesskapet. Vi vet også at det er ti ganger mer penger som går ut av afrikanske land og inn i skatteparadiser årlig enn penger som gis til afrikanske land i bistand. Enten dette skjer i Europa eller Afrika er det vanlige folk som må betale prisen, mens banker, finanselite og flere statsledere tjener seg rike. De økonomiske rammene for offentlig og felles velferd blir mindre, mens noen få, private aktører får mer penger og større handlingsrom.

Et av de mest åpenbare demokratiske problemene med skatteparadiser er at de er preget at hemmelighold. Vi vet ikke hvem som har pengene sine der eller hvor mye. Hemmelighold og manglende finansiell regulering bidrar til ustabilitet i finansmarkedene, økt kapitalflukt og det gir trygge rom for lysskye virksomheter og organisert kriminalitet. Pengestrømmer inn og ut av terrororganisasjoner, ulovlig våpenomsetning, menneskehandel og mer kan fritt flyte inn og ut av skatteparadiser. Politikerne diskuterer altså hvordan de skal løse disse store problemene uten å ha tilgang til informasjon om det aller viktigste – hvordan virksomhetene finansieres og hvem som tjener på det.

Mål

  • Øke bevissthet rundt skatteparadiser, skatterettferdighet og konsekvenser for demokrati
  • At Stortinget skjerper den gjeldende land-for-land rapporteringen
  • At Norges Bank Investment Management Bank (NBIM) får tydelige retningslinjer om at oljefondet (SPU) hverken direkte eller indirekte skal tjene penger på skatteparadiser
  • At det etableres eierskapsregister/finansregister over selskapseiere
  • At det innføres skatt på finanstransaksjoner (såkalt Robin Hood skatt)

Tiltak

  • Lage oversikter i forbindelse med valgkampen over de ulike partienes posisjoner på viktige spørsmål om skatt og skatteparadis
  • Samarbeide med andre aktører innen sivilsamfunnet og med Tax Justice Network om å legge press på politikere i forbindelse med høringsrunder og stortingsmeldinger knyttet til skatt, SPUs retningslinjer etc.
  • Bidra til at flere kommuner, bydeler, institusjoner og lignende erklærer seg for skatteparadisfrie soner
  • Informere om framgangen med å innføre skatt på finanstransaksjoner i Europa
  • Forutsatt at man får midler til det fra Utenriksdepartementet, skal det utarbeides en rapport om finansskatt og mulighetene for å innføre dette i Europa

2.3 Storselskapenes bakgård

Globalisering har ført til økt økonomisk vekst flere steder i verden, men samtidig øker ulikhetene både innad og mellom land. Globalisering er ikke en abstrakt ustoppelig makt som ingen kan kontrollere og som vi må tilpasse oss. Handelsavtaler, skatte- og finanssystemer og internasjonale avtaler er rammeverk utformet av politikere og institusjoner som former globalisering og som påvirker folk over hele verden. Problemet er at store deler av dette rammeverket er utformet av og for det rike globale Nord og de rike landenes selskaper. En viktig årsak til at storselskaper har klart å bli så store og inneha stor makt og innflytelse er ved å utnytte dette systemet og konsekvensene vises tydelig i det globale Sør. Handelsavtaler og internasjonale institusjoner bidrar slik til å øke ulikhetene mellom og innad i land ved å sette storselskapenes profitt og rettigheter foran rettferdighet og utvikling i det globale Sør. Legemiddelindustrien er et godt eksempel. Store legefirmaers makt og innflytelse og de rike landenes press på utviklingslandene i forhandlinger om internasjonale handelsavtaler har resultert i patentregelverk som gjør prisene på flere livsnødvendige medisiner kunstig høye. Dette fører til at mennesker og land i Sør ikke har råd til å kjøpe medisiner de trenger, mens legemiddelfirmaene har tjent milliarder av kroner. Dette er bare et eksempel på hvordan konsekvensene av dagens system rammer mest de som har minst.

Dagens globaliseringsretorikk legger vekt på storselskapenes investeringer og profitt som en av de viktigste tiltakene for økonomisk vekst og for å minske ulikhetene. Også dagens norske regjering legger vekt på at handel, investering og næringsutvikling skaper vekst og varig endring. Problemet er at i mange tilfeller går kapitalstrømmene feil vei, fra fattige land til rike. Gjennom internasjonale organisasjoner som WTO, IMF og Verdensbanken påføres utviklingsland privatiseringsprosesser, lavere standarder og reguleringer i den tro at dette skal gi økonomisk vekst og utvikling. Dette vet storselskapene å utnytte, og de tjener derfor gode penger på dagens system.

Konsekvensene er at milliarder at skattekroner forlater det globale Sør, naturressurser og offentlige tjenester kommer under utenlandsk kontroll av storselskaper og millioner av arbeidere jobber under lave og dårlige vilkår. Slik bidrar dagens system til å øke ulikhetene mellom og innad i land. Dette bidrar også noe norske storselskaper som Statoil og Telenor til. Storselskapenes profitt og makt hadde ikke vært mulig uten lavtlønnede arbeidere, ressurser, korrupsjon og smutthull i skattesystemer i det globale Sør. I tillegg blir ikke storselskapene ansvarliggjort for deres aktiviteter og menneskerettighetsbrudd.

Attac Norge mener at dagens rammeverk er et urettferdig system som tjener de rike landene i Nord og storselskapene. Attac Norge mener at en rettferdig globalisering og internasjonalt samarbeid er nøkkelen til å minske ulikhetene og til en rettferdig utviklingspolitikk i det globale Sør. Et slikt samarbeidsregime vil også ha en svært viktig konfliktdempende effekt, i kontrast til dagens system med konkurranse om naturressurser stormaktene imellom, som vi ofte ser utvikle seg til væpnede konflikter. Attac Norge mener at handel og internasjonalt samarbeid kan være et viktig virkemiddel til å minske ulikheter både mellom land og innad i land. Et annet internasjonalt rammeverk kan føre til mer likhet, mer fordeling av makt, og flere plikter hos investorer og selskaper. Redskapene finnes: Flere organisasjoner og aktivister har startet en kampanje for en bindende FN-traktat som vil gjøre det straffbart for storselskapene å bryte menneskerettighetene. Allerede har over 400 organisasjoner fra hele verden gitt sin støtte til FN-traktaten. Det er ikke bare finansmarkedene som kan globaliseres, men menneskerettigheter, arbeidsrettigheter og miljøvern kan også globaliseres! Det finnes alternativer for rettferdig globalisering og internasjonale avtaler!

Mål

  • Bidra til å fremme et konkret alternativ til dagens utviklingspolitikk, der rettferdig internasjonalt samarbeid og handel er viktige tiltak for å redusere ulikheten og bidra til utvikling i det globale sør
  • Styrke det norske bidraget til kampanjen for et bindende FN-traktat som ansvarliggjør selskaper
  • At Norge deltar i arbeidet med FN-traktaten som ansvarliggjør storselskaper for menneskerettighetsbrudd
  • Få mer debatt rundt Norges rolle i globaliseringsrammeverket og norske storselskapers rolle og makt i det globale sør

Tiltak

  • Attac skal jobbe for at Norge støtter arbeidet med en ny FN-traktat om selskaper og menneskerettigheter, gjennom å samarbeide med andre organisasjoner for å påvirke norske politikere og den norske stat
  • Utvikle informasjonsmateriell som viser konsekvensene av den skjeve nord/sør politikken og sette dette i sammenheng med storselskapenes rolle og makt
  • Arrangere aksjoner og demonstrasjoner i forbindelse med relevante dager og arrangementer som setter fokus på utvikling og norske storselskapers rolle i det globale sør

3 Vesten ved et veiskille

3.1. Kamp mot globaliseringen av høyrepopulisme og nasjonalisme

De to ‘nasjonale’ bastionene til nyliberalismen, USA og Storbritannia, har i 2016 opplevd folkets reaksjon mot den økonomiske, sosiale og politiske utviklingen gjennom flertallet for Brexit og Trump’s valgseier. Men Attac har ingen illusjoner om at Tory-regjeringen i Storbritannia og Trump vil redusere takten i den nyliberale globaliseringen. I likhet med andre høyrepopulistiske og nasjonalkonservative ledere er de nært knyttet til den mest reaksjonære delen av milliardær-eliten i eget land. De legger skylda for alle landets problemer på innvandrerne og den liberale politiske eliten, mens den økonomiske eliten går fri. Deres ‘løsning’ på de økonomiske og sosiale problemene er å gi flere privilegier til de allerede rikeste i eget land, sammen med luftige løfter til ‘eget’ folk om at alt blir bedre ved å begrense innvandringen. Selv om de lover proteksjonistiske tiltak for å beskytte industrien og arbeidsplassene, vil de aktivt motarbeide at egne eksportnæringer blir rammet av at andre land fører tilsvarende proteksjonistisk politikk. På denne måten vil de fortsette det nåværende frihandelsregimet men bare slik at det blir enda mer urettferdig sosialt og internasjonalt.

Alternativet til fellesmarkedet i Europa og frihandelskapitalismen globalt er en ny mellomfolkelig ordning.

Mål

  • I USA, Storbritannia og andre land støtte kreftene som, i stedet for nasjonalsjåvinisme, vil fremme en demokratisk og kraftfull regulering av kapitalismen
  • Foran Stortingsvalget få norske partier til å diskutere rettferdige alternativer i handelspolitikken

Tiltak

  • Delta aktivt i de internasjonale kampanjene og aksjonsdagene mot TTIP, TISA og CETA
  • Bidra til å gjenopprette Verdens Sosiale Forum som et viktig verksted for alternativ utvikling lokalt og globalt
  • Dele erfaringer med nordiske og europeiske alternativer til høyrepopulismen med aktivister i USA og Storbritannia
  • Støtte ethvert internasjonalt initiativ for økt beskatning av de rikeste, mer rettferdig fordeling av godene og akseptable sosiale standarder for alle innbyggere

3.2. Økt solidaritet på tvers av landene i Europa

2016 ble enda et år hvor den den økonomiske og sosiale krisa, forårsaket av EUs feilslåtte innstrammingspolitikk for å redde bank- og finansvesenet rundt euro’en, ble overskygget av andre problemer. Medienes til dels hysteriske fokus på flyktnings-«krise» og terrorisme skapte grobunn for ytterligere framgang for innvandrerfiendtlige høyrenasjonalister. I Storbritannia har UKIP solt seg i Brexit-seier. I Østerrike ble en kandidat fra det halvnazistiske partiet FPÖ nesten landets president. I Tyskland står et høyrenasjonalistisk parti fram for første gang etter 2.verdenskrig som en alvorlig trussel mot det etablerte systemet. I Frankrike øyner Marine Le Pen fra Front National sjansene til å bli landets president i 2017. Truslene fra Syriza i Hellas og Podemos i Spania er blitt avverget – Syriza-regjeringen har kapitulert for ‘troikaen’ av EU-kommisjonen, Europeiske sentralbanken og Internasjonale Valutafondet. Podemos klarte ikke å vippe av pinnen den erkekonservative Rajoy-regjeringen i Spania, som styrer videre ved hjelp av det sosialdemokratiske partiet.

Likevel eksisterer det fortsatt stor folkelig støtte til alternativene til høyresidens usolidariske og fremmedfiendtlige politikk. I noen av landene, som Island og Portugal, styrer venstreorienterte regjeringer etter en annen kurs enn det eurokratene ønsker, med stort flertall i folket. I Spania er Podemos og den øvrige venstresiden styrket organisatorisk og politisk gjennom enhet med lokale krefter i regioner som Katalonia og Galicia. I Storbritannia blir Labour Party muligens konsolidert rundt Corbyn-fløyens radikale retning. Både i Storbritannia og i Italia kan folkeavstemningene om henholdsvis EU-medlemskap og grunnlovsendringer tolkes som en protest mot elitenes økonomiske og sosiale politikk heller enn som støtte til høyrenasjonalistene. På det all-europeiske nivået har vi i 2016 sett ulike radikale nettverk stå frem med forslag til venstredemokratisk politikk – under merkelappene DiEM 25, Plan B og Lexit. Presset fra USA med en reaksjonær og offensiv politikk under president Trump, samt kollapsen for TTIP forhandlingene, skaper mindre rom for de nyliberalistiske alternativene. I stedet åpnes det rom for en demokratisk og solidarisk politikk mot frimarkeds- og frihandelsregimet.

Europa-politikk er lite diskutert i Norge. Responsen på Hellas-krisen sommeren 2015 og på Brexit-avstemningen i Storbritannia sommeren 2016 viste at norske politikere, kommentatorer og analytikere i svært liten grad utfordrer EU-elitenes analyse av problemene på kontinentet. Debatten i Norge trenger alternative perspektiver, og Attac må bidra med dette. I tillegg til å belyse politisk-økonomiske alternativer til euro-samarbeidet trenger det norske publikummet mer kjennskap til hvordan mennesker i kriserammede land organiserer seg for å protestere mot innstrammingspolitikken. Kombinasjonen av de strukturelle alternativene og de konkrete endringene i sosiale og økonomiske relasjoner på grasrotnivå kan bidra til å vise at en annen verden er mulig. Samtidig er det viktig å understreke at Europa og EU ikke er samme størrelser – Europa er mer enn bare EU.

Politikken mot de gjeldsrammede landene har konsekvenser for alt politisk handlingsrom både globalt og regionalt. Rammene for hva som blir ansett som legitime velferdsordninger flytter seg hele tiden. Dersom velferdsordninger forsvinner i våre naboland, blir det vanskelig å opprettholde dem også i Norge av hensyn til «konkurranseevnen». Det er viktig å belyse at den politikken som fører til økt ulikhet andre steder i verden også vil få konsekvenser for likhet, trygghet og rettferdighet i Norge.

Mål:

  • Bidra til at krefter både i sør og nord i Europa utvikler en felles motstand mot de strukturelle årsakene til ulikhet
  • Skape mer debatt om europeiske politiske spørsmål i Norge
  • Styrke kontaktnettverket vårt i Europa og internasjonalt
  • På lang sikt være med å utvikle en norsk alternativ posisjon til den europeiske innstrammingspolitikken
  • Øke kjennskapen til, og etablere kontakt med kampanjer, bevegelser, tenketanker o.a. som arbeider mot EUs kuttpolitikk og vil reformere EU innenfra. Dette må inngå både i en diskusjon om alternativ økonomisk politikk i Europa, men også som et alternativ til høyrepopulistiske og høyreekstremes posisjon som EU-kritikere

Tiltak:

  • Følge utviklingen rundt Brexit*, Lexit*, Plan B* og DiEM 25*.
  • Arrangere interne diskusjoner og debatter. Det er et mål at diskusjoner innad brukes i informasjonsarbeid utad
  • Følge med på den politiske utviklingen i Europa og formidle alternativer til innstrammingspolitikken gjennom debattinnlegg og annet informasjonsarbeid
  • Produsere artikler og argumentasjon for å vise at skattepolitikk, gjeldspolitikk og handelspolitikk etter finanskrisen kan bidra til å redusere ulikheten, ikke øke den
  • Forutsatt finansiering, sende solidaritetsbrigade til Hellas og Spania og gjennomføre et videobloggprosjekt

4 Organisasjonen 

Attac Norge er en demokratisk medlemsorganisasjon som er avhengig av deltakelse fra medlemmene for å få politisk gjennomslag. Medlemmene, lokallagene, og arbeidsgruppene er kjernen i organisasjonen Attac Norge. I perioden 2017/2018 ønsker Attac Norge å øke antall medlemmer, få flere aktive i lokallag, og øke tilbudet om skolering til medlemmer. Gjennom informasjons- og mediearbeid vil Attac Norge styrke sin organisasjon. Attac Norge lønner i dag 2,8 årsverk. Dersom Attac får kutt i offentlig støtte må ambisjonene senkes. Det vil gå ut over målene satt i denne arbeidsplanen.

4.1 Verving og medlemspleie

Attac Norge skal jobbe målrettet med å øke sitt medlemstall, både gjennom å beholde eksisterende medlemmer og å rekruttere nye medlemmer. Attac Norge skal også jobbe for å øke antallet aktive medlemmer gjennom nyrekruttering, oppfølging av eksisterende medlemmer, samt å tydeliggjøre Attac som en aktivistisk og medlemsdrevet organisasjon. Dette skal også ligge til grunn for en positiv utvikling av økonomien vår.

Mål:

  • Øke medlemstallet i organisasjonen til 3000
  • Verving av nye medlemmer skal være en del av aktivitetene våre.
  • Forebygge frafall av eksisterende medlemmer
  • Alle som hører om Attac skal forstå at det er en aktivistisk og medlemsdrevet organisasjon, som er en del av en internasjonal solidaritetsbevegelse
  • Gjøre Attac-medlemskap til det naturlige steget for å engasjere seg for global rettferdighet og mot global ulikhet

Tiltak:

  • Arrangere flere lokale aktiviteter rettet mot medlemmer for å gjøre det mer attraktivt å være medlem
  • Aktivt oppsøke andre organisasjoners konferanser, debatter, festivaler og lignende for standaktivitet og verving
  • Fokusere på mulighetene for aktivisme og påvirkningsarbeid i forbindelse med verving av nye medlemmer
  • Utvikle vervemateriell, også på engelsk, for lokallag til å bruke på stand og aktiviteter
  • Gjøre det enklere for kommunikasjon mellom lokallag og nye medlemmer
  • Styret skal gjennomføre ringerunder i løpet av høsten 2017 til medlemmer som ikke har betalt kontingent
  • Evaluere medlemskapet “Assosierte medlemmer”, som skal resultere i at man omorganiserer eller styrker dagens ordning

4.2 Medlemsaktiviteter i Attac

Arbeidsgrupper, lokallag og lokale aktivister

Arbeidsgrupper og lokallag er viktige for å utvikle politikk i Attac. De er også viktige for politisk skolering og debatt, og for å spre Attacs budskap gjennom både lokale tiltak og nasjonale kampanjer. I perioden 2017/2018 ønsker Attac Norge at både arbeidsgrupper og lokallagsmedlemmer skal bli mer aktivisert og få større innflytelse på organisasjonen.

Mål:

  • Arbeidsgrupper og lokallag skal i større grad enn tidligere tilrettelegge for at medlemmer kan delta i utformingen av Attac sin politikk og føle tilhørighet til organisasjonen
  • Medlemmer og aktivister skal få mulighet til å delta mer aktivt over hele landet, også der det ikke er aktive lokallag
  • Særlig arbeidsgruppene skal bidra til at organisasjonens politikk er faglig forankret og at vi har høy kompetanse på våre kjernesaker
  • Det skal bli mer aktivitet i lokallag og lokale arbeidsgrupper

Tiltak:

  • I Oslo og andre byer med aktive lokallag skal det legges til rette for flere lavterskeltilbud for medlemmene, som debattmøter, temakvelder osv.
  • Styret skal følge opp lokallag og arbeidsgrupper jevnlig gjennom fadderordningen.
  • Styret og medlemmer av arbeidsgrupper skal besøke lokallag, holde innledninger på møter eller bidra ved å sende presentasjoner og materiell til lokale aktivister
  • Organisasjonen skal øke bruken av arenaer utenfor Oslo for politisk diskusjon ved å bidra med debattinnlegg i lokalaviser og arrangere temamøter om Attacs kjernesaker
  • Lokallag og medlemmer uten lokallag skal få oppdateringer fra organisasjonen sentralt om viktige saker. De skal også jevnlig få informasjon om hvordan de kan bidra lokalt: informasjon de kan dele på sosiale medier, forslag til leserinnlegg til lokalavis eller ideer til kampanjeaktivitet og aksjoner
  • Saker som utarbeides sentralt i styret/AU, kan i særlig egnede tilfeller forankres demokratisk gjennom høringsrunder i organisasjonen. Høringsrundene rettes mot lokallag og arbeidsgrupper sentralt med én måneds frist.
  • Sørge for at det finnes en oppdatert og lett tilgjengelig ressurspakke om hvordan drive lokallag på nettsidene
  • Arrangere lokallagssamling for ledere eller kontaktpersoner i alle lokallag i forkant av en av Attacskolene

Attacskolen

Attac-skolen har stort potensial som plattform for skolering i både organisasjonens kjernesaker og i praktisk aktivisme. Denne plattformen kan videreutvikles og brukes mer.

Mål:

  • Få flere medlemmer som er skolerte i organisasjonens kjernesaker
  • Gjøre det lettere for medlemmer å delta i den offentlige debatten
  • Verve flere medlemmer

Tiltak:

  • Arrangere minst tre Attacskoler i perioden, hvorav minst en ikke er i Oslo
  • Utnevne et styremedlem som har ansvar for gjennomføringen av hver Attacskole
  • Inkludere arbeidsgruppene i organiseringen av Attacskolen og gi dem ansvaret for minst et temamøte hver på sitt felt
  • Sørge for at innholdet er dagsaktuelt, at det er både lettere og tyngre foredrag og at det er workshops flest mulig kan delta på
  • Aktiv promotering av Attacskolen i sosiale medier og per epost til relevante organisasjoner og ungdomspartier, som et sted medlemmer og ikke-medlemmer kan lære om aktuelle Attacsaker

4.3 Informasjons- og mediearbeid

Synlighet i media og samfunnet er avgjørende for å få politisk gjennomslag for våre saker. Vi ønsker at Attac skal fortsette å være synlig i media og at medlemmene våre kan ha et tydelig eierskap til våre saker i den offentlige debatten.

Mål

  • Attac Norge skal være synlig i den offentlige debatten.
  • Aktiv deltakelse fra hele organisasjonen i informasjonsarbeidet.
  • Bruke Attacs kommunikasjonsstrategi som styringsdokument for vårt informasjonsarbeid.

Tiltak

  • Utvikle politikk, argumentasjon og artikler som kan brukes av organisasjonens medlemmer og i lokale media.
  • Utvide kunnskapsbasen og kunnskapsformidlingen på nett.
  • Etablere en fast redaksjon av skribenter som skal sørge for tekster om Attacs kjernesaker på nettsiden attac.no i samarbeid med sekretariatet. Redaksjonen skal få aktiv oppfølgning og kursing for å kunne skrive om Attac-saker til egne nettsider og til leserbrevformål.
  • Legge ut videoer på Attac Norges Youtube/Vimeo-konto jevnlig. Lage videoer fra Attacs arrangementer, samt informasjonsvideoer om Attac-saker.
  • Arrangere kurs og skriveverksted hvor medlemmene gis opplæring i å skrive gode kronikker og debattinnlegg.
  • Publisere ett kort notat («policy paper») om en aktuell problemstilling, skrevet av fagrådet.
  • Arrangere åpne møter og seminarer om våre arbeidsområder, gjerne i samarbeid med andre organisasjoner som jobber med de aktuelle sakene.
  • Organisere temamøter med andre organisasjoner og aktører i Norge og internasjonalt. Publisere tekster eller lage videoer fra disse møtene.
  • Skrive felles kronikker og ha felles uttalelser med samarbeidspartnere for å få større gjennomslag i media
  • Leder skal prioritere mediearbeid ved blant annet å planlegge mediepakker (pressemeldinger, kronikker, aksjoner etc.) som oppfølging til begivenheter som aktualiserer årets hovedsaker
  • Promotere Attac som medlemsorganisasjon i media.
  • I forkant av stortingsvalget, utarbeide et partibarometer som viser hvordan partiene stiller seg til Attacs kjernesaker, som handelsavtaler, skatt og utarbeiding av ny FN-traktat for ansvarliggjøring av transnasjonale selskaper med hensyn til menneskerettigheter.
  • Kontakte politiske partier før og under valgkampen og oppfordre dem til å ta stilling til:
    1. TISA, TTIP, CETA og ISDS i Norges bilaterale investeringsavtaler.
    2. Viktige spørsmål om skatt og skatteparadis. For eksempel SPUs investeringer i skatteparadis og land for land-rapportering.
    3. Spørsmål knyttet til arbeidet med FN-traktaten som ansvarliggjør storselskaper.

4.4 Økonomi

Attac er i dag en god økonomisk situasjon. Situasjonen er allikevel preget av uforutsigbarhet og prosjektbasert finansiering. Dette legger føringer på hva vi kan bruke penger på. Organisasjonen bør jobbe mer og smartere med økning av inntektene utenfor offentlige tilskudd som informasjonsstøtten.

Mål:

  • Ha en ryddig og forutsigbar økonomisk situasjon i organisasjonen.
  • En mer selvstendig økonomi som ikke er like avhengig av offentlige tilskudd.
  • Unngå å bruke egenkapital til organisasjonsdrift.

Tiltak:

  • Fortsette å finne nye måter å øke inntektene på
  • Systematisk søke fagforbund og lignende kilder om økonomisk støtte
  • Samarbeide med andre organisasjoner for å bedre rammevilkårene gjennom politisk påvirkning for endring av støtteordninger
  • Gi medlemmene muligheten til å betale månedlig kontingent med avtalegiro
  • Videreutvikle gaveordningen fra enkeltpersoner, slik at folk kan velge om de vil gi fast gave eller enkeltdonasjoner. Synliggjøre dette på nettsiden
  • Bruke crowdfunding slik at medlemmer og andre kan være med og finansiere enkelte aktiviteter og prosjekter
  • Verve nye medlemmer

4.5 Nordisk, europeisk og internasjonalt samarbeid

Attac Norge har søsterorganisasjoner i mange land, både i Norden, i resten av Europa, og på andre kontinenter. Samarbeid på tvers av landegrenser kan både styrke hver enkelt organisasjon, men ikke minst bidra til å løfte debatten opp på internasjonalt nivå.

Mål:

  • Styrket europeisk og internasjonalt Attac-samarbeid
  • Økt norsk deltakelse på det internasjonale Attac-nettverkets sommeruniversitet

Tiltak:

  • Delta aktivt i internasjonale og europeiske nettverksmøter
  • Dersom finansiering, videreføre solidaritetsreisen til Hellas, jamfør tiltak under kapittel 2.2
  • Arrangere åpne møter og seminarer med innledere og deltakere fra Attac Norges søsterorganisasjoner, både fysisk og via Skype
  • Oversette aktuelle tekster til engelsk slik at disse kan benyttes av våre søsterorganisasjoner. Dette gjelder særlig saker om TISA som har fått mindre oppmerksomhet i Europa
  • Informere, mobilisere og koordinere deltakelse på Attacs sommeruniversitet
  • Videreføre samarbeidet med våre internasjonale nettverk om å spre informasjon om konsekvensene av handels- og investeringsavtaler