Attac

Nyheter og meninger fra Attac Norge

Stopp hemmelighetskremmeriet

Opprop: Slutt hemmelighetskremmeriet!

11. mai 2011Handelspolitikk | Uttalelser
Stikkord: ,

Attac krever åpen og demokratisk behandling av frihandelsavtaler, og har tilsluttet seg Handelskampanjens opprop: Slutt på hemmelighetskremmeriet ‐ åpen og demokratisk behandling av frihandelsavtaler Norge forhandler nå om frihandelsavtaler med bl.a. India, Kina, Russland, Hviterussland, Kasakhstan, Hong Kong og Indonesia. Forhandlingene om frihandelsavtaler med Colombia og Peru er ferdige, men avtalene er ikke ratifisert av Stortinget. Slike avtaler kan få store konsekvenser for Norge og befolkningen i de landene det forhandles med, både positive og negative. Bilaterale og regionale frihandelsavtaler griper direkte inn i norske samfunnsforhold og innenrikspolitikk. Undertegnede organisasjoner mener at det er svært viktig at det er åpenhet om slike forhandlinger, og at alle forslag til avtaler får en reell demokratisk behandling. Viktige politiske avgjørelser i Norge er normalt gjenstand for omfattende åpne og demokratiske prosesser med informasjon gjennom media, åpne høringer og debatter. Slik er det ikke med bilaterale og regionale handelsavtaler, til tross for at de kan få mer vidtrekkende konsekvenser enn mange politiske avgjørelser som er gjenstand for en åpen samfunnsdebatt. Når det gjelder disse handelsavtalene, er det.

Tusen økonomer til G20 og Bill Gates: “Det er på tide på med Robin Hood-skatt”

13. april 2011Finansskatt | Pressemeldinger
Stikkord: , , , , , , ,

Tusen økonomer fra 53 land har skrevet under på et brev til finansministerene i G20-landene og til Bill Gates, der de ber dem innføre en skatt på finanstransaksjoner for å håndtere global fattigdom og klimaendringer, og å hjelpe de som er rammet av den økonomiske krisa. Brevet ble overlevert finansministerene før deres møte i Washington i dag, og til Bill Gates, filantrop og grunnlegger av Microsoft. Bill Gates fikk brevet fordi Bill & Melinda Gates Foundation har blitt bedt av G20-landene å se på mulighetene for innovativ finansiering for å finne penger til utvikling og tiltak mot klimaendringer. Brevet er det nyeste tegnet på den økende støtten for skatt på finanstransaksjoner, noe som blir støttet av stadig flere land, inkludert Frankrike og Tyskland. Professorer fra flere av verdens ledende universitet, som Harvard, Oxford, Cambridge, Sorbonne, Berkeley og Kyoto har skrevet under. Blant underskriftene finner man kjente økonomer som Jeffrey Sachs, Columbia University, direktør for Earth Institute og spesialrådgiver for FNs generalsekretær Ban Ki Moon, Dani Rodrik, professor i politisk økonomi ved Harvard University.

Ledelsen i Attac: Ingerid Straume, Benedikte Pryneid Hansen og Magnus Eriksson

Landsmøtet 2011: 10 år med Attac i Norge

28. februar 2011Attac
Stikkord: , ,

Denne helgen var det 10. landsmøtet til Attac Norge. Når organisasjonen ble stiftet 31. mai 2001 var Tobin-skatt, en skatt på valutatransaksjoner, den viktigste kampsaken. Finanskrisen har vist at bekymringene til Attac har vært høyst reelle. – Attacs krav om en regulert finansnæring, med finansskatt og uten skatteparadis er i dag praktisk politikk som blir diskutert av verdens toppledere, sier leder Benedikte Pryneid Hansen, som fortsetter som leder i 2011. – Påstanden om at vi bare var en døgnflue er gjort til skamme. Attac Norge startet for 10 år siden med mye entusiasme, men også mange kritikere. Rundt 700 var tilstede på oppstartsmøtet for Attac Norge 31.mai 2001, og organisasjonen ble en medieyndling i kjølvannet av toppmøteprotestene og den framvoksende globaliseringsbevegelsen. Medias fokus roet seg ned etter en stund, men Attac er fortsatt en stor og livskraftig organisasjon etter 10 år. Kritikerne har måttet bite i seg mange ord etterhvert som finanskrisen viste at Attacs kritikk av en uregulert finansnæring var svært så berettiget. Attacs hovedkrav, om.

Konkurranseutsetting og sosial dumping

27. februar 2011Uttalelser
Stikkord:

New Public Management (NPM) er et vidt begrep som er brukt om  “reformer” innenfor offentlig sektor siden 1980-tallet. Sentralt innenfor NPM-ideologien er at mer markedsorientering innenfor offentlig sektor vil lede til et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder uten at dette vil ha negative bieffekter i forhold til andre mål og vurderinger. En av virkemidlene denne ideologien anbefaler er konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Konkurransutsetting gir besparelser på offentlige budsjetter blir det hevdet. Men, noen betaler en høy pris for små besparelser på offentlige budsjetter. Samtlige arbeidstakere i offentlig sektor er omfattet av tariffavtaler, mens dette på langt nær er tilfelle i de private selskapene som overtar oppgavene. Dårligere lønns- og a rbeidsvilkår ofte en konsekvens av konkurranseutsettinga. Når offentlig sektor konkurranseutsettes, er ofte de ansatte taperne. I den siste uka har det kommet fram hvordan Adecco kynisk utnytter arbeidskraft ved drift av sykehjem på oppdrag for Oslo kommune.  På den måten tjener det offentlige på sosial dumping.  Avsløringene knyttet til Adecco viser sosial dumping på sitt groveste og anbudskapitalismen.

For demokratisk styring – mot New Public Management

27. februar 2011Uttalelser
Stikkord: ,

Tilgang til offentlige tjenester er viktig for folk flest. Tjenestene er hovedsakelig finansiert ved skatt, og styres på demokratisk vis gjennom folkevalgte organer. Skattepengene skal med andre ord brukes på en måte som tjener innbyggerne best mulig. Samtidig må det forhindres at noen melker offentlige kasser til egen fordel. I de siste par tiår har det foregått en glidning, der offentlige tjenester betraktes i et helt annet lys, nemlig som elementer i et marked der foretak styres som om de var private, konkurranseutsatte bedrifter. Dette har mange konsekvenser, for eksempel en gjennomgripende standardisering, der bare det som kan telles, tillegges betydning. Alt skal være målbart, alt skal kunne kontrolleres og rapporteres. Der offentlige tjenester tidligere kunne samarbeide, skal det nå faktureres fram og tilbake. “Profesjonsnøytral ledelse” betyr at et sykehus skal kunne styres på samme måte som jernbanen eller en fabrikk. Regnskapsføring etter nye markedstilpassede prinsipper gjør at offentlige tjenester plutselig får “overskudd” eller “underskudd”, som i kommersielle foretak. Flest mulig tjenester settes ut på anbudsmarkedet der offentlige enheter konkurrerer.

La bankene betale!

27. februar 2011Finansskatt | Uttalelser
Stikkord:

Attac ser med glede på konklusjonene det regjeringsoppnevnte Finanskriseutvalget framla 25.januar om at finansnæringen bør betale mer skatt. Vanlige folk i hele verden lider på grunn av offentlige nedskjæringer og gjeld stater har pådratt seg etter gigantutbetalinger til pengeeliten.  Utvalget mener finanssektoren betaler for lite skatt og dermed står i fare for å vokse seg for stor. Derfor ønsker utvalget en aktivitetsskatt, eller moms på finansielle tjenester. Dette vil kunne hente inn opptil 13 milliarder til staten. I tillegg foreslår utvalget en stabiliseringsavgift, som skal garantere for midler staten bruker for å redde bankene ved kriser. Dessuten vil utvalget styrke forbrukernes rettigheter overfor finansselskapene, styrke Finanstilsynets kontroll ved å innføre såkalte makrotilsyn av hele næringen og kreve at bankene har større egenkapital enn i dag. Ikke overraskende er høyresiden negativ og frykter «særnorske» skatter. Det de ikke sier at slike reguleringstiltak diskuteres og vedtas verden over. Både EU, IMF og USA vil nå stramme inn overfor bankene. Attac har lenge argumentert for liknende tiltak gjennom skatt på børstransaksjoner.