Uttalelser

For vedtatte uttalelser fra Attac

SpirosK

Det europeiske Attac-nettverket – Erklæring om krisa

30. juni 2011Attac | Europa | Finanskrise | Gjeld | Uttalelser
Stikkord:

Erklæring fra møte i det europeiske Attac-nettverket i Aegina 17.- 19. juni møttes det europeiske Attac-nettverket i Aegina i Hellas. De europeiske Attac-avdelingene er glade for å ha muligheten til å møte den greske motstandsbevegelsen og deres mektige og imponerende demonstrasjoner mot kutt-politikken påtvunget av EU-kommisjonen, den Europeiske Sentralbanken (ESB) og det Internasjonale Pengefondet (IMF), og som implementeres av regjeringen.   Det europeiske Attac-nettverket uttrykker den fulle solidaritet med denne bevegelsen. Vi ser tydelig at den politiske responsen til krisa er både ueffektiv og urettferdig: – Ueffektiv fordi innsparingstiltakene, kuttene, privatiseringene og arbeidsmarkedsreformene vil føre til høyere arbeidsledighet, økende fattigdom, nedgang i skatteinntekter og økonomisk tilbakegang. Disse antisosiale krisetiltakene fører til en nedadgående spiral som vil ødelegge realøkonomien. – Urettferdig fordi denne politikken tvinger vanlige folk til å betale for en krise de ikke er ansvarlig for. Gjeldskrisa er konsekvensen av økonomisk stagnasjon, og redningspakker til bankene etter finanskrisa i 2008. Implementeringen av en nyliberal finanspolitikk som har ført til nedgang i skatteinntekter på grunn av skattelettelser.

Stopp hemmelighetskremmeriet

Opprop: Slutt hemmelighetskremmeriet!

11. mai 2011Handelspolitikk | Uttalelser
Stikkord: ,

Attac krever åpen og demokratisk behandling av frihandelsavtaler, og har tilsluttet seg Handelskampanjens opprop: Slutt på hemmelighetskremmeriet ‐ åpen og demokratisk behandling av frihandelsavtaler Norge forhandler nå om frihandelsavtaler med bl.a. India, Kina, Russland, Hviterussland, Kasakhstan, Hong Kong og Indonesia. Forhandlingene om frihandelsavtaler med Colombia og Peru er ferdige, men avtalene er ikke ratifisert av Stortinget. Slike avtaler kan få store konsekvenser for Norge og befolkningen i de landene det forhandles med, både positive og negative. Bilaterale og regionale frihandelsavtaler griper direkte inn i norske samfunnsforhold og innenrikspolitikk. Undertegnede organisasjoner mener at det er svært viktig at det er åpenhet om slike forhandlinger, og at alle forslag til avtaler får en reell demokratisk behandling. Viktige politiske avgjørelser i Norge er normalt gjenstand for omfattende åpne og demokratiske prosesser med informasjon gjennom media, åpne høringer og debatter. Slik er det ikke med bilaterale og regionale handelsavtaler, til tross for at de kan få mer vidtrekkende konsekvenser enn mange politiske avgjørelser som er gjenstand for en åpen samfunnsdebatt. Når det gjelder disse handelsavtalene, er det.

Konkurranseutsetting og sosial dumping

27. februar 2011Uttalelser
Stikkord:

New Public Management (NPM) er et vidt begrep som er brukt om  “reformer” innenfor offentlig sektor siden 1980-tallet. Sentralt innenfor NPM-ideologien er at mer markedsorientering innenfor offentlig sektor vil lede til et mer kostnadseffektivt tilbud av offentlige goder uten at dette vil ha negative bieffekter i forhold til andre mål og vurderinger. En av virkemidlene denne ideologien anbefaler er konkurranseutsetting av offentlige tjenester. Konkurransutsetting gir besparelser på offentlige budsjetter blir det hevdet. Men, noen betaler en høy pris for små besparelser på offentlige budsjetter. Samtlige arbeidstakere i offentlig sektor er omfattet av tariffavtaler, mens dette på langt nær er tilfelle i de private selskapene som overtar oppgavene. Dårligere lønns- og a rbeidsvilkår ofte en konsekvens av konkurranseutsettinga. Når offentlig sektor konkurranseutsettes, er ofte de ansatte taperne. I den siste uka har det kommet fram hvordan Adecco kynisk utnytter arbeidskraft ved drift av sykehjem på oppdrag for Oslo kommune.  På den måten tjener det offentlige på sosial dumping.  Avsløringene knyttet til Adecco viser sosial dumping på sitt groveste og anbudskapitalismen.

For demokratisk styring – mot New Public Management

27. februar 2011Uttalelser
Stikkord: ,

Tilgang til offentlige tjenester er viktig for folk flest. Tjenestene er hovedsakelig finansiert ved skatt, og styres på demokratisk vis gjennom folkevalgte organer. Skattepengene skal med andre ord brukes på en måte som tjener innbyggerne best mulig. Samtidig må det forhindres at noen melker offentlige kasser til egen fordel. I de siste par tiår har det foregått en glidning, der offentlige tjenester betraktes i et helt annet lys, nemlig som elementer i et marked der foretak styres som om de var private, konkurranseutsatte bedrifter. Dette har mange konsekvenser, for eksempel en gjennomgripende standardisering, der bare det som kan telles, tillegges betydning. Alt skal være målbart, alt skal kunne kontrolleres og rapporteres. Der offentlige tjenester tidligere kunne samarbeide, skal det nå faktureres fram og tilbake. “Profesjonsnøytral ledelse” betyr at et sykehus skal kunne styres på samme måte som jernbanen eller en fabrikk. Regnskapsføring etter nye markedstilpassede prinsipper gjør at offentlige tjenester plutselig får “overskudd” eller “underskudd”, som i kommersielle foretak. Flest mulig tjenester settes ut på anbudsmarkedet der offentlige enheter konkurrerer.

La bankene betale!

27. februar 2011Finansskatt | Uttalelser
Stikkord:

Attac ser med glede på konklusjonene det regjeringsoppnevnte Finanskriseutvalget framla 25.januar om at finansnæringen bør betale mer skatt. Vanlige folk i hele verden lider på grunn av offentlige nedskjæringer og gjeld stater har pådratt seg etter gigantutbetalinger til pengeeliten.  Utvalget mener finanssektoren betaler for lite skatt og dermed står i fare for å vokse seg for stor. Derfor ønsker utvalget en aktivitetsskatt, eller moms på finansielle tjenester. Dette vil kunne hente inn opptil 13 milliarder til staten. I tillegg foreslår utvalget en stabiliseringsavgift, som skal garantere for midler staten bruker for å redde bankene ved kriser. Dessuten vil utvalget styrke forbrukernes rettigheter overfor finansselskapene, styrke Finanstilsynets kontroll ved å innføre såkalte makrotilsyn av hele næringen og kreve at bankene har større egenkapital enn i dag. Ikke overraskende er høyresiden negativ og frykter «særnorske» skatter. Det de ikke sier at slike reguleringstiltak diskuteres og vedtas verden over. Både EU, IMF og USA vil nå stramme inn overfor bankene. Attac har lenge argumentert for liknende tiltak gjennom skatt på børstransaksjoner.

På tide med finansskatt

27. februar 2011Finansskatt | Uttalelser
Stikkord:

Vedtatt på Attacs landsmøte 27. februar 2011 Attac ble opprettet i Frankrike i 1998 i et forsøk på å innføre skatt på valutatransaksjoner for å begrense valutaspekulasjon. Den omfattende dereguleringen av verdens finansmarkeder i tiden etter 1998 har bidratt til å skape en stadig mer parasittisk finanssektor som undergraver trygghet og velferd for folk flest. Finanskrisa høsten 2008, de dyre redningspakkene og den påfølgende økonomiske depresjonen har kastet mange millioner mennesker ut i arbeidsløshet og fattigdom. Også i Norge merker vi krisa: De norske redningspakkene innebar garantier til bankene på 450 milliarder som i verste fall kunne ha gitt et tap for staten på opp mot 100.000 kroner per innbygger. Attac Norge mener den økonomiske krisa er en fallitterklæring for politikere som har overlatt styringen av pengepolitikken til finansmarkedene. Mer enn noensinne er det på tide at finansmarkedene avvæpnes. Attac Norge mener at et viktig bidrag til dette vil være å skattlegge alle finanstransaksjoner, også handel med aksjer, derivater og obligasjoner. Å skattlegge valutahandel alene er ikke nok. En skatt på finanstransaksjoner vil bidra.