ABC til finansverdenen

Attacs ABC til sentrale begrep innen finans og økonomi gjør det forhåpentligvis litt lettere for å forstå noe av finansverdenens vanskelige begreper.

Bla i ordlista med bokstavene

  • Aksje
    En aksje er en fast andel (verdipapir) i et aksjeselskap. Alle aksjene i et selskap skal ha samme verdi. Aksjenes opprinnelige (eller pålydende) verdi multiplisert med antall aksjer i selskapet utgjør selskapets aksjekapital. Prisen på en aksje vil ofte avvike fra det som er den pålydende verdien for aksjen. Forholdet mellom pris og pålydende verdi […]
  • Aksjemarkedsindekser
    Aksjemarkedsindekser, er tall som fortløpende angir utviklingen i aksjekursene i et gitt aksjemarked.  ”Dow Jones Industrial Average”, er en indeks som gir en løpende oversikt over den gjennomsnittlige utviklingen i kursene for de største aksjeselskapene på børsen i New York. Tilsvarende gir ”FTSE” en løpende oversikt over kursutvikling på aksjemarkedet i London, og ”NIKKEI” for […]
  • Aksjeselskap
    Et aksjeselskap (forkortet AS) er et selskap hvor eierne har betalt inn en aksjekapital fordelt på et antall aksjer i selskapet. Eierne har ikke noe personlig ansvar for selskapets gjeld ut over den aksjekapital som eierne har skutt inn. Et allmennaksjeselskap (forkortet ASA) er en et aksjeselskap med mange aksjeeiere der aksjene omsettes i aksjemarkedet.
  • Bankavgift
    En bankavgift kan være en form for finansskatt og kan komme i mange former. I Norge har finanskriseutvalget foreslått at en form for bankavgift som vil legge en avgift på all gjeld banken har utover sin egenkapital. Dette vil skattlegge banker som tar høy risiko, og slik gjøre at bankene er med å betaler for […]
  • Basel-avtalene
    Baselavtalene er et sett med internasjonale anbefalinger for lovgivning og regulering av bankvirksomhet. Sekretariatet for arbeidet med slike regler er Den internasjonale oppgjørsbanken (Bank for International Settlements (BIS)). Dette er en internasjonal organisasjon med 55 av verdens sentralbanker som medlemmer og eiere. Organisasjonens hensikt er å fremme internasjonalt monetært (valuta) og finansielt samarbeid, samt å […]
  • Børs
    Børs er en organisert markedsplass, som oftest med strenge regler for informasjonsflyt og omsetning. De mest kjente børsene er markedsplasser for omsetning av valuta og verdipapirer (som aksjer og obligasjoner), men det finnes egne børser for blant annet diamanter, metaller, energi, petroleumsprodukter og landbruksvarer. Nytt for tiden er oddsbørser på internett hvor det omsettes odds […]
  • Børskrakk
    Børskrakk er en betegnelse som brukes når prisene på børsen faller uvanlig mye på kort tid. Årsaken er som regel en selvforsterkende prisnedgang fordi mange ønsker å selge og få ønsker å kjøpe når det er utsikt til videre fall i kursene. Dermed må selgerne senke prisene mye for å få omsatt verdipapirene.  Hvor stort […]
  • Bruttonasjonalprodukt (BNP)
    Bruttonasjonalprodukt (BNP) er et mål som brukes for å angi verdien av alt som skapes/ produseres i et land. BNP omfatter summen av verdiskapning i all markedsrettet næringsvirksomhet, all offentlig forvaltning, ideell virksomhet og produksjon for eget bruk. BNP brukes ofte som et mål på velstandsnivået i et land. BNP er en indikator for samlet […]
  • Colateralized Debt Obligation (CDO)
    Colateralized Debt Obligation (CDO) er en type verdipapir som fikk stor oppmerksomhet under finanskrisen i USA. CDO ble utviklet av amerikanske investeringsbanker. Formålet var at banken skulle kunne kvitte seg med ansvaret for et lån ved å omgjøre sine låneforpliktelser til et verdipapir som kunne videreselges. Dermed kunne banken omgå myndighetenes krav til egenkapital og […]
  • Derivater
    Derivater er en fellesbetegnelse på ulike typer verdipapirer, der verdien kommer fra verdiutviklingen på underliggende varer, aksjer, valuta, eiendom, lån, verdipapirer eller annet. Prisen på et derivat vil som regel variere mye kraftigere enn prisen på det underliggende produktet derivatet er avledet fra. Dette kan gi store fortjenester og store tap i løpet av kort […]
  • Devaluering
    Devaluering (nedskrivning av verdien på en valuta) er når en sentralbank setter et lavere mål for sin valutas verdi i forhold til andre valutaer. Om verdien på en valuta settes for høyt, blir det vanskelig å selge egne varer i utlandet, og importen blir billig. Dermed svekkes handelsbalansen og det blir et importoverskudd. Det resulterer […]
  • Direkte utenlandsinvesteringer (FDI)
    Direkte utenlandsinvesteringer (Foreign Direct Investment): Når utenlandske bedrifter eller selskaper kjøper aksjer i lokale selskaper/bedrifter i et land, kjøper opp bedrifter eller starter nye foretak, så kalles det direkte utenlandsinvesteringer, ofte forkortet til det engelske FDI.
  • Driftsbalanse
    I driftsbalansen inngår handelsbalansen, og rente- og stønadsbalansen. De viktigste postene på rente- og stønadsbalansen er bistand, renteinntekter og -utgifter, og inntekter og utgifter på aksjer.
  • Enhetlig skattegrunnlag
    Enhetlig skattegrunnlag (”unitary taxation”) er brukt som betegnelse på en metode for beskatning av flerstatlige konserner. Hensikten er å oppnå at grunnlaget for beskatning av et konsern blir fordelt etter mer objektive kriterier mellom de statene der konsernet har virksomhet. Når det samlede enhetlig skattegrunnlaget for hele konsernet er etablert, så  fordeles grunnlaget mellom de […]
  • Finansboble
    En finansboble brukes som betegnelse på en situasjon der prisen på f eks verdipapirer eller eiendom stiger svært mye, først og fremst basert på en forventning om videre prisstigning, til prisen når et slikt nivå at den ikke reflekterer noen ”egentlig” verdi i en stabil situasjon.  Mens boblen pågår, kan det være vanskelig for aktørene […]
  • Finansiell aktivitetsskatt
    Finansiell aktivitetsskatt er en form for finansskatt, men ulikt finanstransaksjonsskatt så er det ikke transaksjonen som blir skattlagt. En finansiell aktivitetsskatt ligner mer på den vanlige merverdiavgiften, ved at man prøver å skattlegge det en finansinstitusjon har skapt av merverdi i løpet av året. Dette regner man ut ved å se på lønninger og overskudd […]
  • Finansielle aktiviteter
    Finansielle aktiviteter er betegnelsen på de aktiviteter som bedrifter og privatpersoner setter i gang for å håndtere sine finansielle interesser. Til støtte for styring av finansielle aktiviteter er det utviklet matematiske analyseteknikker og formler som belyser virkninger av pengeflyt (utgifter og inntekter) og virkninger av risiko.
  • Finansielle instrumenter
    Finansielle instrumenter (også kalt finansprodukter og derivater) kan være eiendomsrett til penger, verdipapirer eller andre eiendeler. Det kan også være kontraktfestede rettigheter til å motta eller levere penger, verdipapirer eller andre eiendeler på et framtidig tidspunkt. Verdipapirhandellovens § 2-2 har følgende inndeling av finansielle instrumenter: • Omsettelige verdipapirer, det vil si de klasser av verdipapirer som […]
  • Finansskatt
    Finansskatt kan referere til flere ting, men Attac mener først og fremst en finanstransaksjonsskatt (Financial transaction tax, FTT). En finanstransaksjonsskatt er en bitteliten avgift, for eksempel 0,05 prosent, på hver transaksjon på finansmarkedet. Altså vil avgiften bli betalt hver gang noen kjøper en aksje, veksler valuta eller handler med derivater. For de aller fleste som […]
  • Foreign Portfolio Investment (FPI)
    Foreign Portfolio Investment (FPI): Dette er en betegnelse på utenlandske investeringer som innebærer utenlandske oppkjøp av aksjer i et lokalt aksjemarked. Denne typen investering innebærer ofte at investoren i liten grad er bundet til det land eller det markedet investerer i. I det nåværende globaliserte og ukontrollerte verdensmarkedet, er det dermed få mekanismer som hindrer […]
  • Forwards and futures
    Forwards and futures er en avtale om å kjøpe eller å selge en bunke aksjer, en mengde råvarer, valuta eller lignende, på et forhåndsbestemt tidspunkt i fremtiden, til en forhåndsbestemt pris. Forward  brukes som betegnelse på avtaler som selges gjennom et regulert marked (som en børs), mens futures brukes som betegnelse på avtaler mellom to […]
  • Handelsbalanse
    Handelsbalanse eller nettoeksporten er differansen mellom verdien av eksporten og importen av varer og tjenester. En positiv handelsbalanse vil si at landet har større eksport enn import, mens en negativ innebærer at importen er høyere.
  • Hedgefond
    Hedgefond (”garderingsfond eller ”sikringsfond”): Hedgefond er et samlebegrep for en type profesjonell forvaltet fondsinvestering, som har ganske frie rammer for sin investeringsaktivitet sammenlignet med ordinære verdipapirfond. Den vesentligste forskjellen ligger i fondets frihet til å drive handel basert på lånte penger, og til å drive handel med ”innleide” verdipapirer (dvs papirer fondet ikke eier – […]
  • Inflasjon
    Inflasjon er en betegnelse på en økning i det generelle prisnivået eller et fall i kjøpekraften til penger. I noen sammenhenger blir inflasjon også forstått som en økning i pengeetterspørselen, som ofte blir sett på årsaken til prisvekst. Noen økonomer foretrekker fortsatt denne definisjonen, i stedet for bare økning i prisnivå. Derfor referer blant annet […]
  • Internasjonale finansinstitusjoner
    De internasjonale finansinstitusjonene, ofte forkortet til IFI, er en samlebetegnelse på en rekke internasjonale institusjoner og omfatter Det internasjonale pengefondet (IMF), Verdensbanken og de regionale utviklingsbankene, som for eksempel Afrikabanken og Asiabanken. IMF og Verdensbanken kalles gjerne Bretton Woods-institusjonene, fordi avtalen som skulle regulere de internasjonale finansmarkedene etter krigen, ble inngått i 1944 etter langvarige […]
  • Internprising
    Internprising: I følge anslag gjort av Storbritannias regjering skjer 60 % av all handel mellom landene som intern handel mellom datterselskaper i samme multinasjonale konsern. Ved selv å bestemme en internpris på de varer som flyttes mellom ulike land kan selskapet dermed påvirke i hvilket land det regnskapsmessige overskuddet skal oppstå. OECD har fastsatt regler […]
  • Kapitalkontroll
    Kapitalkontroll betegner tiltak som kontrollerer volum, sammensetningen eller plasseringen av internasjonale private kapitalstrømmer. Kapitalkontroll kan benyttes på innkommende og utgående kapitalstrømmer. Reguleringer på utgående eller innkommende kapitalstrømmer retter seg generelt mot spesifikke strømninger (som portefølje investeringer (PI)), basert på deres anslåtte risiko og vekstmuligheter. Kapitalkontroll kan være skattebasert eller kvantitativ. Krav om reserveskatt på visse […]
  • Kappløp mot bunnen
    Kappløp mot bunnen: Utviklingsland er under et stadig større press for å gjøre seg mer attraktive for utenlandsk kapital. For å lokke til seg investeringer tilpasses skattereglene slik at mange land ender opp med å nærmest subsidiere multinasjonale selskaper. De fattige landene underbyr hverandre til fortjeneste for de store selskapene i et ”kappløp mot bunnen”.
  • Land for land-rapportering
    ”Land for land-rapportering” er betegnelsen på et sett med krav til hvordan multinasjonale selskaper skal legge fram sine regnskaper. Slike krav ble først formulert av ”Tax Justice Network”. Kravene innebærer at multinasjonale selskaper skal publisere separate regnskaper for hvert enkelt av de land konsernet opererer i, og at slike regnskaper skal vise en del viktige […]
  • Likviditet
    Likviditet betyr betalingsevne og er et økonomisk uttrykk for evnen til å kjøpe. God likviditet betyr i praksis god tilgang til penger. Kommer av uttrykket markedslikviditet.
  • Lokkerente
    Lokkerente (teaser rates). Et klart eksempel på en ”lokkerente” er når et selskap tilbyr et kredittkort med 0 % rente i en introduksjonsperiode. Etter utløpet av perioden har kunden gjerne gjort seg avhengig av lånet, og rentesatsen er da som regel høyere enn normalt.  Noen utlånere tilbyr introduksjonsrente ”uten noen hake”. Dette er gjerne et […]
  • Makroøkonomi
    Makroøkonomi er læren som omhandler nasjonale og internasjonale økonomiske sammenhenger. Mens mikroøkonomi går inn på de enkelte aktørenes, for eksempel husholdninger og bedrifters beslutninger i det økonomiske systemet, handler makroøkonomi om summen av disse enkeltaktørenes valg. Temaer og fenomener som tilhører makroøkonomien er økonomisk vekst, fordeling, arbeidsledighet, forsikring, risikodeling og internasjonal handel. Makroøkonomisk politikk er […]
  • Markedsøkonomi
    Markedsøkonomi er en samfunnsøkonomisk koordineringsform der handel mellom selgere og kjøpere på et marked, fri konkurranse og tilbud og etterspørsel bestemmer priser på og fordeling av knappe ressurser. Eierne av bedriftene konkurrerer om å levere de varer og tjenester kundene/forbrukerne vil ha, og har råderett over det overskuddet som produseres. . Myndighetene griper sjelden direkte […]
  • Nyliberalisme
    Nyliberalisme, er en ”nyere” form for økonomisk liberalistisk ideologi. Betegnelsen knyttes gjerne til den økonomiske politikken som vokste frem gjennom regjeringene i USA og Storbritannia på 1980-tallet under politisk ledelse av Ronald Reagan og Margaret Thatcher. Politikken innebar en sterk tro på at en fri uregulert markedsøkonomi løser de fleste utfordringer i samfunnet. En sterk […]
  • Obligasjon
    Obligasjon. En obligasjon er et rentebærende gjeldsbrev som sier at en låntaker (utstederen av obligasjonen) skylder en långiver (kjøperen av obligasjonen) en gitt sum penger. En obligasjon har en kupongrente, som utstederen plikter å betale den som eier obligasjonen for hver periode (normalt et år). Obligasjonen vil også ha et forfallstidspunkt der utstederen plikter å […]
  • Opsjon
    Opsjon (option): En opsjon er en rett til å kunne kjøpe en gitt mengde aksjer eller produkter til en fastsatt pris på et gitt framtidig tidspunkt. Når denne dagen gryr, kan den som sitter med opsjonen velge å kjøpe aksjene eller produktene til avtalte prisen. Om markedsprisen på dette tidspunkt er høyere enn den avtalte […]
  • Pengepolitikk
    Pengepolitikk er betegnelsen på regulering av pengemengden i et land for å styre landets økonomi. Det gjøres som regel av sentralbanken på oppdrag av et lands regjering. Målet med pengepolitikken er ofte å holde inflasjonen under kontroll, men det kan også være å påvirke valutakurser. Pengepolitikken er ofte delegert til en sentralbank, som styrer etter […]
  • Realøkonomi
    Realøkonomi er produksjonen av tjenester og varer. Det brukes gjerne i motsetning til finansøkonomi.
  • Reflasjon
    Reflasjon er en situasjon hvor det blir iverksatt tiltak for å bringe den økonomiske situasjonen tilbake til et tidligere eller normalt nivå, i form av økt etterspørsel eller sysselsetting. I pengepolitikken brukes det om sentralbankens virkemidler, som enten vil være å øke pengemengden (bedre likviditeten i markedet), eller å øke inflasjonen ved hjelp av styringsrenten […]
  • Sentralbank
    En sentralbank (nasjonalbank) er et nasjonalt eller internasjonalt organ som styrer pengepolitikken i et land eller en region. De fleste land i verden har en sentralbank, og det finnes også mange økonomiske unioner som har en felles sentralbank, f.eks: • Den Europeiske Union. (Den Europeiske Sentralbanken) • Den sentralafrikanske økonomiske og monetære union (Sentralbanken for de afrikanske […]
  • Shorthandel og shortsalg
    Shorthandel og shortsalg. Å selge short (= å selge verdipapirer som spekulanten i utgangspunktet ikke eier med sikte på å profitere på kursfall for disse verdipapirene). Den egentlige eieren av et verdipapir kalles ”long”. ”Long” kan for en gitt periode leie ut” et sett av sine verdipapirer til en aktør som får rett til å handle […]
  • Skatteparadis
    Skatteparadis: Et skatteparadis er et område eller et land med lover som selskaper eller personer kan benytte seg av for å unndra seg betaling av skatt. Skatteparadis gjør det enklere å skjule skitne penger. Skatteparadiser gir som regel mulighet til å registrere selskaper med full anonymitet for eierne, og med ingen eller minimal skattlegging. Selskaper […]
  • Strukturert investeringsverktøy
    Et strukturert investeringsverktøy (Structured investment vehicle, SIV), var en type fond i skyggen av banksystemet. SIV ble oppfunnet av Citigroup i 1988. Strategien bygger på å låne penger til lav rente gjennom kortsiktige verdipapirer, og så å kjøpe langsiktige verdipapirer med høyere rente for de lånte pengene. Investorene tjener på forskjellene i rentenivået, men med […]
  • Styringsrenten
    Styringsrenten er en renten bankene får på innskudd i Norges Bank. Renten bestemmes av Norges Bank og fastsettes etter kriterier fra de politiske myndighetene (målet er først og fremst å kontrollere inflasjonen). Styringsrenten (også kalt foliorenten) er det viktigste virkemiddelet Norges Bank har for å utføre sin oppgave som sentralbank. Endringer i Norges Banks styringsrente […]
  • Subprimelån
    Subprimelån (også kjent som subprime) er betegnelsen på en type lån gitt til lånetagere som ikke kvalifiserer for lån på normale vilkår på grunn av dårlig betalingsevne eller dårlig kreditthistorie. Subprimelån er finansielt risikofylt. Subprime boliglån ble gitt i stort omfang fra amerikanske banker i de siste årene før finanskrisen.  Subprime ble for første gang […]
  • Transje
    Transje er opprinnelig et fransk ord og betyr: del, seksjon, serie eller porsjon. I finanssammenheng brukes ordet om en spesifikk del av en samling av relaterte verdipapirer som tilbys innenfor samme finanstransaksjon. Graden av sikkerhet bak verdien av et verdipapir angis gjerne med et sett av bokstavkoder (A, B, C), der betegnelsen AAA angir den […]
  • Valuta
    Valuta er betegnelsen på et betalingsmiddel som brukes i ett, eller eventuelt i flere land. En sekundær betydning av ordet er pengeverdi. Ordet kommer opprinnelig fra det latinske ordet valeo, som betyr ”gjelder” eller ”er verdt”. I de tidlige tider vet man at mynter fra fremmede land ble akseptert som godkjent ”valuta”, sannsynligvis fordi de […]
  • Valutakurs
    Valutakursen (også kjent som vekslingskursen) beskriver hvor mye en valuta er verdt målt i en annen. For eksempel betyr valutakursen 8 norske kroner (NOK) per euro (EUR, €) at 8 norske kroner er like mye verdt som en Euro. Valutamarkedet er et av de største markedene i verden. I følge enkelte anslag skifter valuta til […]
  • Valutamarkedet
    Det internasjonale valutamarkedet er en samlebetegnelse på de steder der det handles med valuta.
  • Valutareserve
    Valutareserve for en nasjon er beholdningen en sentralbank har av andre lands valuta. Valutareserven benyttes av sentralbanken for å sikre verdien av egen valuta ved å selge eller kjøpe egen valuta slik at man kan holde egen valuta på et nivå man ønsker i forhold til de andre valutaene. (se forklaring på devaluering).
  • Valutaspekulasjon
    Valutaspekulasjon. Kjøp og salg av valutaer med sikte på å profitere fra svingninger i valutakurser. I følge enkelte anslag skifter valuta til en verdi av rundt 1,9 milliarder amerikanske dollar eier hver dag. Det aller meste av valutavekslingen har som formål å tjene penger på endringer i valutakurser.
  • Warrants
    Warrants gir en rett til å kjøpe aksjer, råvarer eller valuta til en viss pris i framtida, vanligvis høyere enn det som er prisen når avtalen inngås.