Spørsmål og svar


En finansskatt gjør det vanskeligere å tjene penger på kortsiktig spekulasjon, det blir mer risikabelt for spekulantene å prøve å påvirke markedet til egen fordel. Dette vil gjøre finansøkomien mindre og markedet mer stabilt. Dette vil gjøre at man kan unngå nye kriser.

I tillegg vil en slik skatt gi store pengesummer i inntekter som kan brukes til global omfordeling. Derfor brukes ofte uttrykket ”Robin Hood-skatt”. Som i eventyret, er vi nå tvunget til å ”ta” fra de rike for å få dem til å bidra sin rettmessige del til samfunnet.

Attac eksisterer i alle verdensdeler og i mer enn 30 land, og jobber for finansskatt. Utover Attac finnes mange sammenslutninger som den engelske Robin Hood Tax-kampanjen. De har en grafisk oversikt over alle kampanjene internasjonalt her.
På politisk nivå så har EU-parlamentet to ganger stemt for å innføre en finansskatt på EU-nivå ogEU-kommisjonen har foreslått det. Nicholas Sarkozy, president i Frankrike, og Angela Merkel, i Tyskland, har flere ganger tatt opp finansskatt på G20-nivå. Innenfor FN har 60 land gått sammen om et initiativ for blant annet finansskatt kalt Leading Group for Innovative Financing for Development. Sammen med Japan, Spania, Tyskland, Frankrike og Belgia har Norge vært en pådriver for denne gruppen.
Svært mye av handelen med verdipapirer og valuta er spekulativ. Selvom alle investeringer kan sies å være spekulative, der man investerer for å få mer penger senere, så er finansspekuasjonen langt mer omfattende og ofte veldig kortsiktig. Spekulanter kan ofte kjøpe store mengder verdipapirer og valuta med tanke på å selge dem igjen seinere samme dag til litt høyere pris, og robotspekulanter gjennomfører det hele på under sekundet. Noen spekulanter tjener også på at prisen faller gjennom såkalt «short-handel». Når det er hvordan prisene svinger fra dag til dag, minutt til minutt, eller millisekund til millisekund som blir det avgjørende for hvordan pengene investeres, ikke de faktiske verdiene, går det fort galt. På lang sikt kan kortsiktig handel føre til at man får finansbobler, som utløser finanskriser når de sprekker.
Attac internasjonalt og i Norge har jobbet for regulering av finansverdene siden starten og har hatt innføring av, først Tobin-skatt, siden en mer generell finansskatt som krav hele veien. Etterhvert har vi fått mange støttespillere. I Norge har 28 organisasjoner gått sammen i Robin Hood-skatt-kampanjen, og i tillegg så støtter alle de store fagorganisasjonene innføringen av en slik skatt. Norge har gjennom FN-systemet arbeidet for en global finansskatt som en del av arbeidet for å nå FNs tusenårsmål.
Inntektene vil slå ulikt ut ettersom det er stor forskjell på volumet av handel med de ulike verdipapirer og valutaer. Mesteparten av inntektene vil komme i de store finanshandelslandene. Med mindre det inngås bindende internasjonale avtaler som bestemmer fordelingen, vil det være myndighetene i de landene som vedtar slik skatt som bestemmer bruken av inntektene. Attacs og andre organisasjoner i sivilsamfunnet krever at bruken av inntektene bør deles på tre formål: klimatiltak, utviklingsformål og styrking av offentlige budsjetter.
Skatten kan tilpasses slik at det legges ulike avgiftssatser til grunn for ulike typer av verdipapirer og for ulike valutaer. Det er ikke nødvendig å legge samme sats på all finanshandel.
Omsetningen i verdens finansmarkeder i 2008 utgjorde 74 ganger verdien av verdens samlede produksjon. En avgift på all finanshandel på 0,1 % vil da teoretisk gi en inntekt tilsvarende 7,4% av verdien av all produksjon i verden det året. I praksis vil inntekten bli betydelig mindre fordi omfanget kortsiktig finanshandel reduseres med en slik avgift.

Den minimale skatten vil ramme de veldig kortsiktige og spekulative investeringene som utnytter små svingninger på markedet, men siden skatten er så liten vil den ikke ha særlig mye å si for langsiktige investeringer som er de viktige for stabil økonomisk utvikling og arbeidsplasser for vanlige folk.
Alle som handler i finansmarkedet må bidra også slike fond. Skatten vil først og fremst ha betydning for kortsiktig spekulasjon, slik at fond som plasserer penger langsiktig vil betale svært lite.
Mange land har i flere år hatt tilsvarende avgifter på kjøp og salg av bestemte verdipapirer, også avgifter som er uavhengige av omsetningssted. Det er fullt mulig å innføre avgifter på kjøp og salg av valutaer som bare omfatter en, eller noen få valutaer, og der avgiften vil måtte betales uansett i hvilket land handelen skjer. Finanshandelen i verden er imidlertid konsentrert i noen få land, og det er viktig å få flest mulig av disse med.
Handel med verdipapirer og valuta, og alt oppgjør for slik handel, skjer i dag elektronisk. Det medfører at handelen kan spores og at avgiften kan ilegges og innkreves effektivt. De avgifter av denne typen som alt eksisterer har vist seg enkle og effektive å innkreve. Det allerede etablert et verdensomfattende system for sentral registrering av kjøp og salg av valuta som alle finansinstitusjoner må bruke når de handler med hverandre. Slike systemer finnes også for flere typer av de verdipapirer det er viktigst å skattlegge. Den lave satsen gjør at kostnaden og risikoen ved å prøve å omgå skatten fort blir høyere enn å betale den.
Ved å utforme skatten slik at den gjelder uansett hvor i verden den finner sted, vil den ikke gi noen ekstra motivasjon til økt bruk av skatteparadiser. Reglene for og kravene til utstedelse og godkjenning av nye typer verdipapirer følges opp av myndighetene i de landene som innfører skatten.Vi kan også gjøre mye med skatteparadisproblemet i seg selv.
En del økonomer har en blind tro på at markeder er effektive, og at jo mindre regulerte de er jo bedre er det. De mener at den kortsiktige handelen på finansmarkeden bidrar til at prisen på verdipapirer og valuter blir mer korrekt. Gjennom at «markedet» med sine svært kortsiktige handler hele tiden ser hvordan det går med et selskap eller en valuta, kan man ifølge denne teorien til en hver tid vite hva et selskap er verdt. Dette er tull, og det er denne typen blind tro på markeder som gjør at så få gjorde noe i forkant av den siste finanskrisen. Den underliggende verdien på et selskap eller en valuta endrer seg ikke fra milliesekund til millisekund, og knapt fra dag til dag. Den kortsiktige spekulative handelen har langt mer til felles med tipping enn med fornuftige investeringer. Å bremse denne handelen med en finansskatt er derfor til fordel for en bedre økonomi.
Sverige hadde en periode på 90-tallet en finansskatt, men forlot dette da det ikke hadde den ønskede effekten. Det er et mye brukt eksempel fra motstandere av finansskatt. Grunnen til at denne skatten ikke fungerte var at den heller enn å skattlegge svenske innbyggere eller eiendeler, så skattla de finanstransaksjoner i Sverige. Det førte ikke overraskende til at transaksjonene ble flyttet ut av landet.
Motsatt så har Storbritannia en velfungerende form for aksjeskatt. Der den svenske skatten var en nasjonal skatt på internasjonal kapital, så er den britiske skatten en skatt på nasjonalt registrerte selskapers internasjonale transaksjoner. Det fungerer langt bedre. Den svenske skatten fungerte ikke fordi den var lite tilpasset formålet, men det vil ikke si at finansskatt er umulig. Det er mulig å innføre finansskatt på måter som er godt tilpasset, og på måter som er mindre godt tilpasset, men det er ikke et argument mot finansskatt i seg selv.