Hedgefond (”garderingsfond eller ”sikringsfond”): Hedgefond er et samlebegrep for en type profesjonell forvaltet fondsinvestering, som har ganske frie rammer for sin investeringsaktivitet sammenlignet med ordinære verdipapirfond. Den vesentligste forskjellen ligger i fondets frihet til å drive handel basert på lånte penger, og til å drive handel med ”innleide” verdipapirer (dvs papirer fondet ikke eier – se shorthandel). Dette betyr at hedgefond tar langt større risiko enn ordinære verdipapirfond, med mulighet til store fortjenester og store tap på kort sikt. Fondene investerer hovedsakelig i aksje-, rente- og valutamarkedet, eventuelt også i råvaremarkedet og i andre finansielle markeder. Det store flertallet av hedgefond er registrert i skatteparadiser (som Cayman Island)
Hedgefond er investeringsfond med begrenset partnerskap. De er med andre ord åpne for et begrenset antall investorer. Hver investor stiller opp med et betydelig beløp, som regel mange millioner dollar med en bindingstid fra noen måneder til to år. I begynnelsen var det i hovedsak rike personer og familier, også kalt ”High net worth individuals” som investerte i hedgefond. Men etter hvert har institusjonelle investorer, spesielt pensjonsfond, forsikrings¬selskaper, stiftelser og investeringsbanker blitt de viktigste partnerne. I 2006 ble det anslått at mellom 50 og 60% av den innskutte kapitalen i hedgefond var fra institusjonelle investorer.
Hedgefondene disponerer svært store verdier ut over egenkapitalen, dels gjennom låneopptak og dels gjennom ”innleide” verdipapirer. Gebyrene hedgefondene betaler for å låne verdipapirene er svært lav i forhold til verdipapirenes verdi. Det norske oljefondet har i ikke ubetydelig grad, drevet utleie av sine verdipapirer til hedgefond for bruk i fondenes ”shorthandel”.
Den opprinnelige begrunnelsen for å tillate hedgefond var at de skulle opptre som en slags finansmarkedets forsikringsselskaper som skulle ta risikoen for prisendringer i varer eller verdipapirer og ved å ta risikoinvesteringer som andre aktører ikke ville ta. Hedgefond bidrar imidlertid til finansiell ustabilitet og kriser på to vis: For det første skjer det gjennom deres spekulasjon mot verdipapirer og valutaer, der fondene i kraft av den store kapital de rår over kan påvirke markedsprisene. (Eksempler: Kursfallet for det britiske pundet i 1993, valuta- og finanskrisa i Øst- og Sørøst-Asia i 1997/98). Valuta- og finanskriser forårsakes da av fondenes suksess. For det andre ligger det en stor risiko i hedgefondenes høye gjeld hvis spekulasjonen slår feil. Det meste av kreditten deres kommer fra store banker. En krise for et stort hedgefond kan utløse en større bankkrise (Eksempel: krisa for hedgefondet Long Term Capital Management i USA i 1998, der den amerikanske sentralbanken organiserte en stor bergingsaksjon.) Finanskriser forårsakes da av fondenes fiasko. Den rødgrønne regjeringen vedtok endringer i verdipapirloven som tillot spesialfond (hedge fund) i Norge i Lagtinget 13. juni, og ble godkjent i statsråd 27.juni 2008 (iflg. lovdata.no)