Nyliberalisme

Nyliberalisme, er en ”nyere” form for økonomisk liberalistisk ideologi. Betegnelsen knyttes gjerne til den økonomiske politikken som vokste frem gjennom regjeringene i USA og Storbritannia på 1980-tallet under politisk ledelse av Ronald Reagan og Margaret Thatcher. Politikken innebar en sterk tro på at en fri uregulert markedsøkonomi løser de fleste utfordringer i samfunnet. En sterk reduksjon av statens rolle både som regulator og som produsent av tjenester, skulle gi økonomisk vekst og framgang. Blant de fremste teoretikerne og akademikerne som ofte blir omtalt som «nyliberalister» er Milton Friedman, Friedrich Hayek, Ludwig von Mises.

Statens oppgave bør, i henhold til nyliberalistisk teori, være begrenset til å sikre konkurransen, både gjennom lovverk og volds- og domsmakt. Det etterstrebes også størst mulige markeder, og derfor bør grenser bygges ned. Til sist legges det også mer ansvar hos individet, som ved siden av ideologien om valgfrihet ofte innebærer økt bruk av egenandeler og gebyrer. Offentlig tjenesteproduksjon hindrer økonomisk utvikling. Frihandel, ukontrollerte investeringer, deregulering, kapitaleiere som krever avkastning på pengene, balanserte offentlige budsjetter, lav inflasjon og privatisering av offentlig eide selskaper ble framstilt som en seksskritts plan til nasjonal velstand.

Deregulering av verdens finansmarkeder gikk hand i hand med frihandel. Banker, forsikringsselskaper og investorer som tidligere hadde operert hovedsakelig innenfor nasjonale grenser, fikk plutselig fritt spillerom. I løpet av få år ekspanderte store selskaper fra Japan, Europa og USA inn i hverandres markeder, men også inn i de skjøre finansmarkedene i utviklingslandene. Godt hjulpet av informasjons¬teknologi med avanserte datasystemer som blant annet har gjort det mulig å overføre store pengesummer med øyeblikkelig virkning, og av desperate regjeringer på jakt etter nye investeringer. Denne nye deregulerte internasjonale konteksten, førte til en meget kraftig vekst i næringslivets finanssektor. I stedet for langtidsinvesteringer i produksjon av varer og tjenester, skapte spekulanter penger av penger, ofte gjennom en form for ”pyramidespill” og uten noen kritisk vurdering av konsekvensene av investeringene deres for lokalsamfunn og nasjonale økonomier. Studier utført av FN, viser en direkte sammenheng mellom hyppigheten av finanskriser rundt om i verden og den enorme økningen i flyten av kapital siden 1990-tallet.

Nyliberalismen har de senere årene møtt økende kritikk. Bakgrunnen er at nyliberalistisk politikk har vist seg å være en politikk som ikke skaper økt utvikling for det store antallet av fattige i verden, men tvert i mot har vært med på å øke forskjeller mellom fattige og rike.  Aktører med stor markedsmakt styrker sin stilling og tar alle gevinstene, mens de med liten makt og innflytelse faller utenfor. Ved at staten er redusert til en tilrettelegger for markedet, er det får reguleringsmekanismer som sørger for skatteinntekter og dermed investeringer i allmenne velferdsgoder. Fattigdommen, selv i den rike delen av verden, er blitt så omfattende at den er i ferd med å bli et stort samfunnsmessig problem.

De demokratiske følgene er et annet problem som trekkes frem ved at den økonomiske politikken overføres fra folkevalgte organer til det som regnes som ekspertorganer, som IMF og Verdensbanken. På den annen side er det også et demokratisk problem at store nasjonale og internasjonale selskap med enorm kapital, støtter nasjonale valgkamper til fordel for økt markedsfrihet. Samtidig legger de press på regjeringer ved å komme med trusler om uttrekking fra landene dersom det stilles krav om skatteytelser, arbeidsmiljølovgivning og anstendige lønninger for arbeidstakerne.

En sentral del av kritikkene handler imidlertid om hvordan institusjoner som Det internasjonale pengefondet og Verdensbanken pålegger land i den tredje verden å føre nyliberalistisk politikk som disse landene selv taper på, men som mektige markedsaktører i den rike delen av verden tjener på. Politikken bidrar dermed til økt imperialistisk utbytting.

Del med flere!