Obligasjon. En obligasjon er et rentebærende gjeldsbrev som sier at en låntaker (utstederen av obligasjonen) skylder en långiver (kjøperen av obligasjonen) en gitt sum penger. En obligasjon har en kupongrente, som utstederen plikter å betale den som eier obligasjonen for hver periode (normalt et år). Obligasjonen vil også ha et forfallstidspunkt der utstederen plikter å innløse obligasjonen og tilbakebetale hele gjelden til eieren av obligasjonen.
Stater, kommuner og store aksjeselskap, og da i særdeleshet banker, utsteder ofte obligasjoner. Når slike aktører har behov for å låne store beløp, vil det være lettere skaffe pengene ved å dele summen opp i et stort antall obligasjoner, som de så kan selge til mange forskjellige kjøpere. Stater tar ofte opp store lån ved å utstede statsobligasjoner. Verdens største utsteder av obligasjoner er den amerikanske staten.
Den som eier en obligasjon kan som regel fritt videreselge denne til en ny eier. I Norge foregår det meste av omsetningen av obligasjoner på Oslo Børs. Der omsettes ofte obligasjoner for over 10 milliarder kroner daglig. I perioder med stor tilgang på penger i pengemarkedet er obligasjoner et viktig investeringsobjekt. Kjøp av en statsobligasjon er på en måte et fastrentelån til vedkommende stat, i denne statens valuta. Statens pensjonsfond – Utland har plassert 60 % av sine investeringer i obligasjoner, og 40 % i aksjer.