Illustrasjon: containere

Handelsrettferdighet

Handel gjør verden rikere, men handelspolitikk kan skape mer fattigdom og ulikhet.


Handel og investeringer

Internasjonal handel kan være et redskap for økonomisk vekst i alle land. Ved å selge produkter på verdensmarkedet får man et langt større marked å selge til og dermed en bedre pris, mens man får inn fremmed valuta man kan kjøpe andre produkter fra utlandet med. Ideellt sett bidrar et åpent verdensmarked til at alle blir rikere.

Seattle Ministerial Conference 30 November - 3 December 1999 CC-BY-SA WTO

Handelsavtaler

Investeringer bidrar til at nye prosjekter kan starte opp med nye arbeidsplasser og flere produkter. Spesielt for fattige land er derfor utenlandske investorer svært attraktive, siden det mangler lokal kapital til å gjøre gode investeringer. For å legge til rette for internasjonal handel og investeringer inngår verdens land handels- og investeringsavtaler.

Ulike handelsavtaler

Globale avtaler

Verdens handelsorganisasjon (WTO) er en handelsavtale omfatter nesten alle land i verden. Det er 162 medlemsland, mens 22 land har observatørstatus.

Sektoravtaler

Noen handelsavtaler dreier seg kun om enkelte sektorer. Et eksempel er Energy Charter Treaty som handler om energi-investeringer og har 82 medlemsland.

Bilaterale avtaler

Noen handelsavtaler dreier seg Bilateral betyr avtaler mellom to land. Ofte dreier bilaterale avtaler seg kun om investeringer, og kalles da bilaterale investeringsavtaler (forkortet BITs). Det finnes mange tusen slike avtaler.

Regionale avtaler

Noen avtaler dekker kun en region. EØS mellom EFTA-landene (Norge, Lichtenstein, Island og Sveits) og EU er en regional avtale. USMCA mellom USA, Canada og Mexico er en annen.

Plurilaterale avtaler

Plurilaterale avtaler er mellom mange land, og brukes om avtaler som dekker mye av verdenshandelen, men ikke så mye som WTO. Ofte kommer disse som et alternativ når noen grupper land ikke får viljen sin i WTO.

Handelsulikhet

Dessverre fører ikke handel og investeringer alltid til økonomisk vekst for alle, men bidrar i stedet til økt ulikhet.

  • Hvis handel med andre land fører til at egen industri blir utkonkurrert av utenlandske selskaper uten at det skapes nye jobber, blir flere fattige.
  • Hvis jobbene som skapes er underbetalte og med svært dårlige arbeidsforhold, blir resultatet økt ulikhet.
  • Hvis utenlandske investeringer ikke fører til nye jobber, teknologioverføring eller skatteinntekter så er det kun den utenlandske investoren som tjener penger.
  • Hvis menneskerettigheter og miljøhensyn ikke blir respektert blir den økonomiske veksten ulikt fordelt.

Handels- og investeringsavtaler kunne blitt laget for å motarbeide dette, men slik de er utformet i dag bidrar de ofte istedet til økt ulikhet.

  • Avtalene begrenser muligheten for å verne egen industri mot utenlandsk konkurranse eller kreve at investeringene kommer flertallet i landet til gode.
  • Flere avtaler lar investorer saksøke myndighetene i egne overnasjonale domstoler hvis lov og vedtak hindrer profitten deres. Dette selv om lovene lages for verne arbeidere, helse eller miljø.

Bli klokere på handelspolitikk

Hva slags handelspolitikk vil Attac ha?

Hvordan kan vi få en handelspolitikk som er demokratisk og bidrar til mindre ulikhet?

Handelsdebatten En podcast om internasjonale handelsspørsmål

Lytt og lær

Er mat en handelsvare som alle andre? Hva med farlig avfall? Hvorfor skaper patenter problemer? 

Siste innlegg om handelspolitikk

Mattrygghet og demokrati truet i ny handelsavtale med Storbritannia

Bak lukkede dører forhandler regjeringen i full fart om en ny handelsavtale med Storbritannia. Det som ligger på bordet i forhandlingene truer mattrygghet og miljø, innskrenker demokratiet og gir storselskapenes lobbyister privilegert tilgang og innflytelse i politiske beslutninger.

Nå rammer Verdensbankens investordomstol Norge

For første gang i historien saksøkes staten Norge av et privat selskap i en spesiell type internasjonal domstol de fleste ikke engang har hørt om.

Å jobbe under den digitale sjefen

Elektronisk overvåkning, umenneskelig arbeidspress og ingen sikkerhetsnett: Det haster med å sikre arbeiderrettigheter og et anstendig arbeidsliv i det digitale samfunnet.

Stortinget kan og må redde Amazonas

Vi husker alle hvordan Amazonas sto i brann i fjor sommer. Nå vil Brasils miljøminister utnytte koronakrisen til å brenne enda mer regnskog. Samtidig heller den norske regjeringen bensin på bålet ved å inngå en handelsavtale med Bolsonaro. Avtalen vil binde alle parter til en modell som ikke er bærekraftig.

Storbritannia går inn for storstilt privatisering i ny handelsavtale med EU

Nå skal det forhandles om en tilsvarende avtale med Norge og EFTA.

Hvilket samarbeid?

Den åpne økonomien og sterke fordelingspolitikken i etterkrigstida som Jonas Gahr Støre hyller i Klassekampen 27. april, er en luksus de færreste kan nyte under dagens handelsavtaler og finanssystem.