- Hvis handel med andre land fører til at egen industri blir utkonkurrert av utenlandske selskaper uten at det skapes nye jobber, blir flere fattige.
- Hvis jobbene som skapes er underbetalte og med svært dårlige arbeidsforhold, blir resultatet økt ulikhet.
- Hvis utenlandske investeringer ikke fører til nye jobber, teknologioverføring eller skatteinntekter så er det kun den utenlandske investoren som tjener penger.
- Hvis menneskerettigheter og miljøhensyn ikke blir respektert blir den økonomiske veksten ulikt fordelt.
- Avtalene begrenser muligheten for å verne egen industri mot utenlandsk konkurranse eller kreve at investeringene kommer flertallet i landet til gode.
- Flere avtaler lar investorer saksøke myndighetene i egne overnasjonale domstoler hvis lov og vedtak hindrer profitten deres. Dette selv om lovene lages for verne arbeidere, helse eller miljø.
-
Anbodstyranniet – svekking av konkurransefortrinnet til lokalt næringsliv
Tenk deg ein situasjon der heimekommunen din skal ha utført eit større byggeprosjekt. Tidlegare var det slik at kommuneadministrasjonen kunne vurdere det som viktig og fornuftig å gi oppdraget til ei bedrift i distriktet som spelte ei viktig rolle i lokalsamfunnet gjennom mange arbeidsplassar og som ein vesentleg skatteytar til kommunen. -
Kinas digitalpolitikk og rolle i WTO-forhandlingene om elektronisk handel
En kraftig økonomisk og teknologisk utvikling i Kina har styrket deres posisjon i den globale digitaløkonomien. Dette, kombinert med Kinas kontroversielle digitalpolitikk, har brakt nytt liv til vestlig frykt for Kinas intensjoner og evne til å forme global teknologi etter egne standarder. -
WTO-forhandlinger om elektronisk handel støtter teknologigigantene
Under pågående WTO-forhandlinger om utformingen av et felles regelverk for elektronisk handel settes private teknologiselskapers interesser i fokus. Dette vil styrke disse selskapenes posisjon i den digitale økonomien, og vil forsterke globale økonomiske ulikheter. -
Geopolitikk og ulike interesser til hinder for WTO-forhandlinger om elektronisk handel
Pågående WTO-forhandlinger om et globalt regelverk for elektronisk handel er preget av geopolitikk og ulike interesser fra Kina og USA. Dette kan føre fram uklare og uformelle normer som kan brytes av store stater uten videre konsekvenser. -
Jernbanepakke 4 er en trussel mot politisk styring av norsk jernbane
Regjeringen ønsker å si ja til EUs jernbanepakke 4, og dermed avgi myndighet over norsk jernbane til EU-organer. -
EU, meldeplikt og den norske regjering
EU legger fram lovforslag om meldeplikt på tjenester av medlemsland i EU og EØS. Meldeplikten er et problem da den innskrenker demokratiet. -
WTO trekker kvinnekortet
De store teknologigigantene har satt seg et mål om å endre spillereglene i WTO. For å få dette til, spiller de på kjønnsspørsmål og kvinnekamp. -
Kampanjen mot Huawei avslører Europas svakhet
En gammel fiende-klisjé hjemsøker Europas maktkorridorer: Den gule fare. Men regjeringene kan gjøre vondt verre hvis de stenger Huawei ute. -
TTIP er tilbake
TTIP-avtalen våkner til liv igjen. Det vil true vårt demokrati, mennesker og miljø. -
Ta ut ISDS
Den beste måten å gå videre med ISDS på er å unngå å inngå avtaler som inkluderer dem. -
CETA-avtalen? Enno ikkje i boks.
Det denne kloden treng, er i alle fall heilt andre internasjonale avtalar enn det som er dagens mal. -
WTO løper IT-selskapenes ærend
I år, som i fjor, var det «e-handel» som lå på alles lepper og begrepet ble kastet hyppig mellom dresser og drakter i Genève.