Handelsrettferdighet

Handel gjør verden rikere, men handelspolitikk kan skape mer fattigdom og ulikhet.

Handel og investeringer

Internasjonal handel kan være et redskap for økonomisk vekst i alle land. Ved å selge produkter på verdensmarkedet får man et langt større marked å selge til og dermed en bedre pris, mens man får inn fremmed valuta man kan kjøpe andre produkter fra utlandet med. Ideellt sett bidrar et åpent verdensmarked til at alle blir rikere.

Seattle Ministerial Conference 30 November - 3 December 1999 CC-BY-SA WTO

Handelsavtaler

Investeringer bidrar til at nye prosjekter kan starte opp med nye arbeidsplasser og flere produkter. Spesielt for fattige land er derfor utenlandske investorer svært attraktive, siden det mangler lokal kapital til å gjøre gode investeringer. For å legge til rette for internasjonal handel og investeringer inngår verdens land handels- og investeringsavtaler.

Ulike handelsavtaler

Globale avtaler

Verdens handelsorganisasjon (WTO) er en handelsavtale som omfatter nesten alle land i verden. Det er 162 medlemsland, mens 22 land har observatørstatus.

Sektoravtaler

Noen handelsavtaler dreier seg kun om enkelte sektorer. Et eksempel er Energy Charter Treaty som handler om energi-investeringer og har 82 medlemsland.

Bilaterale avtaler

Bilateral betyr avtaler mellom to land. Ofte dreier bilaterale avtaler seg kun om investeringer, og kalles da bilaterale investeringsavtaler (forkortet BITs). Det finnes mange tusen slike avtaler.

Regionale avtaler

Noen avtaler dekker kun en region. EØS mellom EFTA-landene (Norge, Lichtenstein, Island og Sveits) og EU er en regional avtale. USMCA mellom USA, Canada og Mexico er en annen.

Plurilaterale avtaler

Plurilaterale avtaler er mellom mange land, og brukes om avtaler som dekker mye av verdenshandelen, men ikke så mye som WTO. Ofte kommer disse som et alternativ når noen grupper land ikke får viljen sin i WTO.

Handelsulikhet

Dessverre fører ikke handel og investeringer alltid til økonomisk vekst for alle, men bidrar i stedet til økt ulikhet.

Hvis handel med andre land fører til at egen industri blir utkonkurrert av utenlandske selskaper uten at det skapes nye jobber, blir flere fattige.
Hvis jobbene som skapes er underbetalte og med svært dårlige arbeidsforhold, blir resultatet økt ulikhet.
Hvis utenlandske investeringer ikke fører til nye jobber, teknologioverføring eller skatteinntekter så er det kun den utenlandske investoren som tjener penger.
Hvis menneskerettigheter og miljøhensyn ikke blir respektert blir den økonomiske veksten ulikt fordelt.

Handels- og investeringsavtaler kunne blitt laget for å motarbeide dette, men slik de er utformet i dag bidrar de ofte istedet til økt ulikhet.

Avtalene begrenser muligheten for å verne egen industri mot utenlandsk konkurranse eller kreve at investeringene kommer flertallet i landet til gode.
Flere avtaler lar investorer saksøke myndighetene i egne overnasjonale domstoler hvis lov og vedtak hindrer profitten deres. Dette selv om lovene lages for verne arbeidere, helse eller miljø.