- Hvis handel med andre land fører til at egen industri blir utkonkurrert av utenlandske selskaper uten at det skapes nye jobber, blir flere fattige.
- Hvis jobbene som skapes er underbetalte og med svært dårlige arbeidsforhold, blir resultatet økt ulikhet.
- Hvis utenlandske investeringer ikke fører til nye jobber, teknologioverføring eller skatteinntekter så er det kun den utenlandske investoren som tjener penger.
- Hvis menneskerettigheter og miljøhensyn ikke blir respektert blir den økonomiske veksten ulikt fordelt.
- Avtalene begrenser muligheten for å verne egen industri mot utenlandsk konkurranse eller kreve at investeringene kommer flertallet i landet til gode.
- Flere avtaler lar investorer saksøke myndighetene i egne overnasjonale domstoler hvis lov og vedtak hindrer profitten deres. Dette selv om lovene lages for verne arbeidere, helse eller miljø.
-
Kriseprofitørene: Oppfordrer storselskapene til å saksøke land for koronatiltak
Multinasjonale selskaper kan bruke handels- og investeringsavtaler til å saksøke land for krisetiltak og kreve milliarder i erstatning. Advokatfirma forbereder seg på en kommende bølge av søksmål. -
Stopp forhandlingene og fokuser på å redde liv!
258 sivilsamfunnsorganisasjoner fra hele verden krever stans i alle forhandlinger om handels- og investeringsavtaler under koronautbruddet. Fokuset nå må være å sikre tilgang til medisiner og på å redde liv, skriver organisasjonene i et åpent brev til Verdens handelsorganisasjon (WTO) og til WTO-landenes handelsministre. -
Oppussing av samfunnet i Koronakrisa
Krisetider gir oss muligheten til å tenke nytt om hvordan hele samfunnet ser ut. Hva er det som fungerer i samfunnet vi lever i til vanlig? Hva er det som ikke fungerer? Og ikke minst, hvor er det vi egentlig ønsker å være når vi «kommer tilbake»? Kan vi, og vil vi i det hele tatt, gå tilbake til «normalen»? -
Regjeringen selger oss billig til Facebook og Google
Regjeringens mandat for forhandlingene om "datahandelsavtalen" viser at de setter teknologigigantenes interesser først. -
Ny handelsavtale vil gå ut over folkehelse, matsikkerhet og miljø
En ny handelsavtale mellom USA og EU vil hindre politiske tiltak for å beskytte folkehelse, matsikkerhet og miljø. Avtalen vil avvikle demokratiske beslutningsprosesser og senke europeiske standarder innen mat, jordbruk og kjemikalier ned til amerikansk nivå. -
Handelsavtale kan øke risikoen for en ny finanskrise
I all hemmelighet forhandler Storbritannia og EU om en ny handelsavtale. Selskapenes lobbyister krever at avtalen skal avvikle demokratisk politikk og gi frie tøyler til finansindustrien. En konsekvens kan bli økt risiko for en ny finanskrise. -
Ny handelsavtale raserer regnskogen
EU-Mercosur-avtalen er nok et eksempel på en handelsavtale som gjør handel til et mål i seg selv, og som binder våre samfunn til en økonomisk modell som ikke er bærekraftig. En fersk studie viser at avtalen vil akselerere avskogingen av Amazonas, føre til økte klimagassutslipp og true matsikkerhet. -
Den norske regjeringen forhandler i det stille
Vi ga ikke fra oss oljen til amerikanerne på 1970-tallet. Vi bør heller ikke gi fra oss det som er nåtidens mest verdifulle ressurs: vår data. -
Når selskaper saksøker land er det mennesker og miljø som taper
Storselskapenes private rettssystem, ISDS, truer demokrati, menneskerettigheter og miljø. Sivilsamfunnet krever at systemet avskaffes. -
Frihandelssoner: Frihavn for økonomisk kriminalitet
Over hele verden blir såkalte frihandelssoner tatt i bruk for å fremme økonomisk vekst og investeringer. Risikoen med slike økonomiske soner er stor. -
Trump og Johnsons giftige handelsavtale
Etter Brexit vil Boris Johnson og Donald Trump lage en handelsavtale som vil bli TTIP på stereoider. -
Krise og reform i Verdens handelsorganisasjon
Trump har tvunget fram en krise i Verdens handelsorganisasjon for å presse fram en «dyp reform» på egne premisser.