WTO avholder denne uken sitt tiende ministermøte. For første gang i organisasjonens 20-årige historie er møtet lagt til Afrika og debatten om hvorvidt utviklingsrunden bør fortsette eller avsluttes står i sentrum.
Sikrer handel utvikling?
Det WTO vi har i dag er ikke tilstrekkelig for å sikre utvikling. Organisasjonen innlemmer land med komplett forskjellig utviklingsnivå og dermed ulike forutsetninger til å delta i verdenshandelen. Dette var bakgrunnen for at Doha-runden ble startet i 2001 med et mandat for utvikling og spesiell behandling av utviklingsland. Forhandlingsrunden har derfor også fått navnet utviklingsrunden.
Fokuset skulle være på å rette opp i et system som systematisk ga fordeler til rike land fremfor fattige. Et av de viktigste temaene var jordbruk med fokus på nedbygging av rike lands eksportsubsidier, dumping og spesiell og differensiert behandling for utviklingsland. Et annet viktige tema var spørsmål knyttet til matsikkerhet og rural utvikling.
Mat til alle?
WTO legger i dag strenge begrensninger på lands muligheter til å subsidiere jordbruk. India har et matprogram hvor de garanterer en minstepris til fattige kornbønder samtidig som de garanterer en lav makspris på kornet til den fattige befolkningen. Programmet slår på mange måter to fluer i en smekk – bønder får forutsigbarhet og inntekter mens den fattige befolkningen får tilgang på mat.
I WTO-sjargong er denne formen for matsikkerhetsprogrammet handelsvridende og dermed i strid med jordbruksavtalen. Dette er et av problemene som Doha-runden skulle forsøke å løse. Men forhandlingene har vært vanskelige og med liten fremgang. Mye av årsaken finner man i rike land sin manglende vilje til å gi innrømmelser på temaer som matsikkerhet.
Doha-mandatet fastla også at ingen nye temaer skulle tas opp før utviklingsrunden var avsluttet. Flere rike land har interesser i å starte forhandlinger om nye temaer og har derfor uttrykt at de nå ønsker å avslutte utviklingsrunden i Nairobi.
FN advarer
FNs spesialrapportør på mat ber imidlertid ministermøtet om å overholde Doha-forpliktelsene og legge til rette for matsikkerhetsprogrammer under WTO-regelverket. Handelsregelverk må tilpasses matsikkerhetspolitikk fremfor at politikken tilpasses WTO-regelverket var budskapet fra Hilal Elver.
Budskapet skiller seg lite fra hva daværende spesialrapportør på mat Olivier De Schutter sa under forrige ministermøte i 2013. Resultatet ble en midlertidig løsning som gjorde at de landene som allerede hadde matprogrammer tilsvarende Indias kunne fortsette med det frem til det var enighet om en permanent løsning. Land som til nå ikke hadde hatt råd til å starte slike programmer var imidlertid ikke fredet.
I en verden hvor fattigdom fortsatt er et utstrakt problem er det livsnødvendig at staten i det minste kan sikre befolkningen et minimumsnivå av næring. En permanent løsning på matsikkerhetsspørsmålet må på bordet slik at WTO ikke står i veien for denne typen programmer.
Er WTO sin æra over?
Japan, USA og Australia har til nå vært tydelige på at de nå ønsker å avslutte Doha-runden og gå videre på nye temaer. De nye temaene er investeringer, offentlige anskaffelser og konkurransepolitikk, og har tidligere blitt skarpt avvist av utviklingsland før en finner en løsning på dagens problemer knyttet til jordbruksavtalen og andre temaer i utviklingsrunden.
Japan, USA og Australia er tre av tolv parter i forhandlingene om en handels- og investeringsavtale på tvers av Stillehavet (TPP) og deltar også i forhandlingene om en tjenesteliberaliseringsavtale (TiSA). TPP en massiv avtale i samme klasse som forhandlingene mellom EU og USA om en transatlantisk handels- og investeringsavtale (TTIP). Både TTIP og TiSA er eksempler på megaavtaler som undergraver det multilaterale handelssystemet.
Med andre ord symboliserer de tre landene en reell trussel mot WTO. Og reelle trusler gir forhandlingsmakt. I følge Handelskampanjen sin oppdatering fra dag to på ministermøtet prøver EU nå å godsnakke med USA. I bytte mot at utviklingsrunden får fortsatte skal man også starte opp forhandlinger om nye temaer.
Hvor er Norge?
Norge var i lang tid kjent for å ta side med utviklingsland, men nå er prioriteringene annerledes. I spørsmålet om matsikkerhet og matvarelagre uttalte statssekretær i Utenriksdepartementet, Morten Høglund, at det «ikke er naturlig at Norge går ut og velger side» i et slikt spørsmål.
I sin tale til ministermøtet snakket Børge Brende varmt om WTO og hvordan det bare er det multilaterale handelssystemet som kan gi oss globale løsninger. Utvikling ble ikke nevnt. Spørsmålet om WTO sin fremtid dreier seg ikke bare om hvorvidt organisasjonen vil bestå, men også hvem den vil virke til fordel for.
Norge er blant de som skal lede arbeidet med den første av tre deler i erklæringen fra ministermøtet. Ministererklæringen er viktig fordi den avgjør hva landene skal forhandle videre om og hva som anses som ferdigforhandlet. Om Doha-runden skal legges død er det i ministererklæringen det vil skje. Og om det skjer så er det at WTO også i fremtiden skal tjene rike land.
Skrevet av Lise Rødland.