Den global kampen for mineralressurser tilspisser seg. Hvilken politikk ligger bak? Finnes det plass for lokaldemokratiet? Hvilke konsekvenser får gruvedrift for lokalbefolkning og miljø? Åpent møte på Litteraturhuset 16. april kl 17.
Å produsere mat må sies å være verdens viktigste jobb. Alle trenger mat, hver dag, og da skulle vel våre matprodusenter være verdsatt av nettopp alle. Likevel er det mange interesser i matvarekjeden som ønsker at produsenten og konsumenten skal få mindre makt.
Globaliseringskonferansen 2012 gikk av stabelen forrige helg. En flott affære, hvor det også ble plass til en rekke møter om landbruk og matsuverenitet. Et av møtene tok for seg matspekulasjon, hvor blant andre Sigurd Jorde fra FIVH og Kjell Jørgensen fra BI deltok. Jørgensen avviste her blankt at matvarespekulasjon i det hele tatt kunne påvirke prisen. Det er (dessverre) gode grunner til å utfordre Jørgensen på denne enkle og tilforlatelige sammenhengen. Her kommer en kort forklaring av verdipapirmarkedet for mat, og tre grunner til hvorfor spekulasjon er viktig.
Torsdag 19. januar lanserte Publish What You Pay Norge tre rapporter om åpenhet, eller mangel på sådan, i utvinningsindustrien. De viser at det er flere enn trollene som er redd for sollys. At ingen av de som eventuelt tjener på hemmelighold av pengestrømmene fra utvinningssektoren, industrien, deres skattejurister og store regnskapsfirma, ønsket å stille til kveldens paneldebatt understreket hva PWYP Norge har avdekket rundt feilprising i utvinningsindustrien. Rapporten «Lost billions- Transfer Pricing in the Extractive industries» ser nærmere på feilprising av olje som et middel for å unngå skatt og toll. I perioden 2000-2010 var 40% av importføringene inn i EU feilpriset (24% under markedspris, 16% over). Verdien av underprisede varer er estimert til 28.5 mrd $, mens overpriset import av olje og gass utgjorde 17.3 mrd $. Rapportens funn er høyst relevant her hjemme også. Norge ligger henholdsvis på tiende og femte plass på samlet sum av feilpriset olje som ble importert inn i EU. Dette indikerer at også selskaper som opererer på norsk sokkel unndrar seg skatt. Dataene viser knapt noen pengeoverføringer.
Multinasjonale konsern, som Veolia, sikter seg inn mot norsk vann- og avløpssektor. Andre europeiske land har benyttet slike selskapers tjenester i flere år og gjort seg dyrekjøpte erfaringer. Det bør vi lære av! Filmen Water makes Money handler privatisering og rekommunalisering av vannverk i Europa og resten av verden. Temaet er høyaktuelt i forbindelse med regjeringens forslag til ny lov om eierskap til vann-og avløpsanlegg. Den loven skal vi ikke slå oss til ro med, loven vil ikke hindre privat drift av vannverkene. For å få i gang debatten arrangerer Attac en filmvisning. Se filmen vanngiganten Veolia vil stoppe! Water makes Money om privatisering av vannsektoren Torsdag 3.nov kl.18.00 Solidaritetshuset, Fredensborgsven. 8 Fri entré. Engelsk tale.
Av Bodil Chr. Erichsen I avslutningsmøtet siste dag på European Network Academy, ble mange tema og nettverk oppsummert. Mange hadde mye på hjertet. Et nettverk som sleit med å redegjøre for komplekse forhold, sukket og misunte Aquattac som jobbet med noe så enkelt: ”Vann er det samme over alt”, hevdet vedkommende. Men nei; så enkelt er det slett ikke. For det første er det mange sider ved vannproblematikken: tilgang, pris, forurensning, avløp, eierskap til vannkilder og ledningsnett, drift osv. osv. For det andre varierer problemstillingene og de mest akutte behovene for protester og politisk handling, fra sted til sted. Forestillingen om at vannpolitikk er enkel og innlysende, kan være grunnen til at vannaktivistene ikke får den oppmerksomhet og plass i Attac de mener er nødvendig. I alle fall ble et eget nettverk, Aquattac, etablert på det Europeiske Sommer Universitetet (ESU) i Saarbrücken 2009. Christians Hansen fra München var initiativtaker, og sentral i organiseringen av de daglige vannverkstedene på ENA i år. Det skjer mye på vannfronten, og det er mange lyspunkter. Paris.
