Spørsmål 4: Krise i Europa
Norske utlån til Europa, både gjennom Oljefondet, IMF og andre lån, skal ikke kunne brukes som pressmiddel for krav om innstrammingspolitikk og privatisering av offentlige tjenester og infrastruktur.
[pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label] | [pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label] | [pl_modal title=»Arbeiderpartiets svar» type=»label» colortype=»important» label=» Uenig*»]Arbeiderpartiet viser til at innstrammingspolitikken i Europa har bidratt til å forverre situasjonen for mange. Det vil imidlertid være vanskelig å stille spesifikke krav til utlån som gjøres fra Norge til europeiske institusjoner som videreformidler lån. Kriselån som Norge har gitt til Europa skal betales tilbake. [/pl_modal] | [pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label] | [pl_modal title=»Senterpartiets svar» type=»label» colortype=»warning» label=» Enig*»]Når det gjelder IMF og lån gjennom internasjonale kanaler, må det utvikles felles regelverk. [/pl_modal] | [pl_label type=»warning»] Enig[/pl_label] | [pl_modal title=»Venstres svar» type=»label» colortype=»info» label=» Uenig*»]På generelt grunnlag mener Venstre at det i utgangspunktet ikke skal stilles «politiske krav» til utlån, men på den annen side må det være en form for sikkerhet som gjør at Norge er rimelig sikker på å få tilbakebetalt lånet. Spørsmålsstillingen blir derfor altfor kategorisk.[/pl_modal] | [pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label] | [pl_label type=»important»] Uenig[/pl_label] |
*Noen av partiene har gitt utfyllende svar. Klikk på svaret for å lese disse. Blå svar er gitt med noen forbehold.
Hva mener Attac:
I det offentlige ordskiftet her hjemme blir det gjerne hevdet at vi står på utsiden av krisen, men Norge var en stor investor i mange av de systembærende bankene før krisen, og vi fortsetter å tjene gode penger på krisepolitikken i Europa i dag.
Norge har en viktig rolle og ansvar som investor og kreditor i de kriserammede landene. Oljefondet (Statens pensjonsfond utland) har investert tungt i statsgjeld og er inne i EUs krisefond, og Norge er en betydelig bidragsyter til det internasjonale pengefondet, IMF. Pengefondet, sammen med den europeiske sentralbanken og EU-kommisjonen, utgjør den såkalte ”Troikaen”, som har stått i spissen for kravene om innstrammingspolitikk i de gjeldstyngede landene.
I denne kronikken fra februar viser vi Norges rolle i krisa og gjeldskrisas årsaker. Vil du gå i dybden kan du lese hele rapporten som kronikken bygger på.