Det du trenger å vite om TISA

Handelsavtalen for tjenester, TISA (Trade in Services Agreement), forhandles frem med stor grad av hemmelighold, med Norge som aktiv pådriver. Avtalen vil presse fram konkurranseutsetting og privatisering av offentlige tjenester på alle felt, hindre regulering av finanssektoren og undergrave personvernlovgivning på nett. Men vi har stoppet lignende avtaler før, og vil gjøre det igjen.

Tjenester er en svært vid betegnelse som inkluderer alt som ikke er håndfaste varer. Her finner du helsetjenester, utdanning, elektrisitet, drikkevannsforsyning, kollektivtransport, jernbane, finanstjenester, og mye mer. Avtalen vil derfor gripe dypt inn i politikk og samfunnsliv. Alle tjenester er inkludert i avtalen, både offentlige og private.
TISA er en avtale forhandlet fram av en gruppe land med det noe underlige arbeidsnavnet «Really Good Friends of Services». De er ikke gode venner av offentlige tjenester, men av selskapene som vil tjene penger på offentlige tjenester. Formålet med TISA er å gjøre tjenester til en global handelsvare og å fjerne politiske regler som hindrer internasjonal handel med tjenester.

TISA vil beskytte store investorer

Formålet med TISA er å beskytte multinasjonale investorer mot demokrati og nye reguleringer. Det eksisterer allerede en internasjonal handelsavtale for tjenestesektoren, kalt GATS (General Agreement on Trade in Services) som er en del av avtalene i Verdens Handelsorganisasjon (WTO). TISA vil gå lenger i å legge til rette for investorer, gjennom deregulering, privatisering og konkurranseutsetting enn WTO-avtalen.

TISA bryter med Norges offisielle politikk

Norges offisielle politikk er at forhandlinger om handelspolitikk skal foregå innenfor WTO. TISA er satt i gang fordi utviklingslandene ikke vil ha mer liberalisering i WTO, så en gruppe på 50 rike land går utenom, og forhandler en egen avtale på bakrommet. Etterpå vil de tvinge resten til å bli med på avtalen. Dette undergraver demokratisk forhandling i WTO-systemet, og utelukker utviklingsland fra å være med å forme verdens handelssystem. Det er et uttalt mål at TISA skal bli gjeldende for hele WTO på sikt.

TISA forhandles i hemmelighet

Da forhandlingene startet i 2013 var det ingen offentlig informasjon om avtalen. Stortinget ble informert gjennom 3 setninger gjemt på side 32 i statsbudsjettet 2014. Selve forhandlingene og innholdet i dem er hemmelig. Det vi vet er det ulike myndigheter forteller offentlig, og litt viktigere det vi finner ut gjennom lekkasjer av forhandlingsdokumenter til WikiLeaks og Greenpeace. Regjeringen har ettter press informert litt om avtalen, men det regjeringen forteller om avtalen og det lekkasjene viser er svært forskjellig.

TISA binder opp privatisering for all framtid

TISA vil inneholde det som kalles «frys»- og «skralle»-klausul. Frysklausulen sier at man ikke kan endre reglene for tjenester slik de er i dag til ulempe for internasjonale investorer, mens skralleklausulen sier at man ikke kan lage «nye hindre for tjenester». Frys betyr i praksis at det vil være umulig å gjøre en privatisert tjeneste offentlig igjen, mens skralle betyr at vi kun kan gå i retning av mer privatisering av tjenester og internasjonal konkurranse. Et eksempel er at dagens blåblå regjeringen vil konkurranseutsette attføringsbedrifter, noe som er sterkt omdiskutert. Verken de eller en annen fremtidig regjering kan omgjøre dette vedtaket under TISA, hvis det viser seg å gjøre tilbudet dårligere slik kritikerne hevder.

TISA vil gjelde viktige offentlige tjenester

Artikkel 1 i den lekkede avtaleteksten slår fast at alle tjenester er underlagt TiSA-avtalen, unntatt de som er et rent offentlig monopol. I Norge gjelder det for eksempel politi og brannvesen. Men hvert land lager en egen liste over sektorer de ikke vil ha med. Norge har unntatt bl.a. grunnskole og videregående utdanning, sykehustjenester, sosiale tjenester, vannforsyning og kloakktjenester.  Høyere utdanning og «medisinske tjenester» er derimot med i avtalen. «Medisinske tjenester» er store deler av helsevesenet blant annet fødsel- og svangerskapsomsorg, sykepleiertjenester og en rekke spesialisttjenester som barnemedisin, gynekologi og røntgen. Alt som ikke er spesifikt unntatt avtalen vil være omfattet av avtalen.

TISA vil gjelde framtidens teknologi

Avtalen legger opp til såkalte «negative lister», altså at man avtaler hva som ikke skal omfattes av avtalen. Alt annet som kan regnes som tjenester er dermed omfattet. Med den teknologiske utviklingen så blir stadig nye deler av samfunnet gjort om til kommersielle tjenester, gjennom for eksempel streaming-tjenester og såkalt «delingsøkonomi». Siden vi ikke kan liste opp tjenester som ikke finnes ennå, kan vi ikke utelukke dem fra TISA. Ny teknologi med nye tjenester vil derfor alltid være omfattet av TISA